Når gullkortet brenner i lomma
Når regjeringsmedlemmene ifører seg hjelm og vernebriller, tyder mye på at trangen til å vise handlekraft snart er uimotståelig. (Foto: SMK)
Staten kan gjøre mye for å lindre nedturen. Alt er ikke like lurt.
Fra mange hold ropes det nå på kraftige og umiddelbare tiltak fra regjeringen. I en slik situasjon er det vanskelig å skille mellom handlekraft og hodeløs panikk.
Trolig er det bedre å tenke seg om noen uker ekstra enn å løpe planløst rundt med det statlige «gullkortet», i alle fall så lenge man ikke lenger står overfor en akutt krise i banksektoren.
Selv om indikasjonene på en kommende nedtur er tydelige, skal man ikke glemme at den økonomiske aktiviteten fortsatt er høy. Arbeidsledigheten har økt, men er fortsatt på svært lave 1,8 prosent.
De siste årene har økonomien vært brennhet, med svært lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. Boligprisene har i mange år steget kraftig. Gjeldsnivå og detaljhandel likeså.
At det nå kommer en korreksjon er både sunt og nødvendig. Det er ikke noe mål å unngå det. Målet må være å hindre at nedturen blir unødig dyp og smertefull.
Norges Bank først
Først i forsvarsrekken står Norges Bank, som har kuttet renten fra 5,75 til 4,75 prosent og ganske sikkert vil kutte den mer, trolig allerede på sitt neste rentemøte om to uker. Lavere rente vil gradvis stimulere økonomien og bremse nedturen.
Norges Bank vil også i samarbeid med regjeringen sørge for tiltak for å hindre at tilliten til bankvesenet svikter. Det dreier seg om nye låneformer fra sentralbanken, garantier og eventuelt kapitalinnskudd om det er nødvendig.
En slakkere pengepolitikk og stabilisering av finanssystemet er trolig det viktigste som kan gjøres, og lite kontroversielt.
Når det gjelder andre tiltak over statsbudsjettet, er det lett å glemme at noe av det viktigste går av seg selv: Når økonomien svekkes og ledigheten stiger, faller skatteinntektene, mens utbetalingene til for eksempel arbeidsledighetstrygd øker. Dette bidrar til underskudd på statsbudsjettet og stimulerer dermed økonomien. Denne typen automatiske stabilisatorer er en viktig egenskap ved moderne økonomier.
Kutt skatter eller avgifter
Lettelser i skatte- og avgiftsnivået er en åpenbar mulighet. Litt avhengig av hva man ønsker å oppnå og hvem man vil prioritere, kan man kutte merverdiavgiften, øke bunnfradraget i inntektsskatten, øke innslagspunktet for toppskatt, redusere skattesatsen for alminnelig inntekt eller utsette den foreslåtte skjerpelsen av beskatning av større formuer, bare for å nevne noen muligheter.
Av ideologiske grunner er dette tydeligvis vanskelig å svelge for deler av dagens regjering, men det er lett å gjennomføre hvis man vil. Den norske staten er søkkrik. Det finnes knapt det land i verden som har så godt utgangspunkt for skatte- og avgiftslettelser.
Bruk statlige penger
Staten kan også stimulere økonomien ved å øke offentlig aktivitet. Det er billigere å bygge skoler og utbedre veier i dårlige tider enn i gode. Snekkere gjør mer nytte for seg i stigen enn på sofaen.
Likevel er det viktig at man selv i dårlige tider prioriterer de prosjektene som samfunnsøkonomisk sett er mest lønnsomme. Det er lett å glemme hvis panikken tar overhånd. Det må også være prosjekter som kan startes raskt, ellers risikerer man å gi gass først når økonomien er på vei opp igjen.
Redning av bedrifter
De vanskeligste sakene vil gjelde større enkeltbedrifter i krise. Skal staten gå inn med lån som ikke private långivere tør by på? Skal man overta som eier?
Her vil regjeringen bli utsatt for et enormt press, ikke minst fra sine allierte i fagbevegelsen. Når regjeringsmedlemmene nå reiser rundt med hjelm og vernebriller, kan det fort ende opp med redningsaksjoner.
Dette er likevel det området hvor det er viktigst å være restriktiv. Å hindre økonomisk omstilling faller sjelden heldig ut. Det er av og til nødvendig at lite lønnsomme bedrifter avvikles eller overtas av konkurrenter for at kapital og arbeidskraft skal ende opp der det er bedre grunnlag for å skape lønnsom og varig virksomhet.
Bruk virkemidler, med fornuft
Nedtur blir det uansett, men staten bør bremse den. Renten kan kuttes, finanssystemet stabiliseres, skatter og avgifter reduseres og offentlige investeringer økes. Redningsaksjoner for enkeltbedrifter bør man unngå.
Virkemidlene er mange, men bør brukes med fornuft også i dagens situasjon.
Høy eller lav arbeidsledighet er ikke det viktigste tallet. Det som betyr mest for innbyggerene er hvor lenge de arbeidsledige går ledige og hvor mye lønnen i den nye jobben har endret seg fra den forige.
Det er vel grunn ti å tro at tiden det tar å lage nye bedrifter/jobber stiger raskt slik at de som blir ledige kan risikere å gå ledige ganske lenge. Spesielt hvis de bedriftene som går godt ikke får finansiering til å utvide
Litt morsomt å lese den opp Stavrums kommentar. Han skriker etter handling.
Forbruk er en luksus man kan bevilge seg om man har vært flink nok til å produsere. Å hindre resesjon ved å stimulere til økt forbruk er hull i hodet. Ja, noen mister jobb i en kortere periode, men ut av resesjonen kommer det nye, tryggere arbeidsplasser basert på produksjonsvirksomhet.
http://blogsoft.no/trackback/ping/6732981
