Matte lyspunkter
(Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Norske elever er blitt litt mindre elendige i matematikk.
Tirsdag kom resultatene fra den internasjonale undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS).
Her måler man ferdighetene innen matematikk og naturfag i fjerde og åttende klasse.
Hos Bt.no kan du selv teste deg på ti TIMSS-oppgaver.
Svake resultater på denne og på PISA, en annen undersøkelse, har bidratt til debatt om det faglige nivået i på norsk skole.
- Snudd
Årets TIMSS-undersøkelse viser de første tegn til fremgang i Norge. - Pila har no snudd, og norske elevar lærer meir, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Det er riktig at fjerdeklassingene gjør det bedre enn før innen både matematikk og naturfag. Men for åttendeklassingene er bildet blandet. De gjør det bedre i matematikk, men dårligere i naturfag. Den siste målingen er gjort i 2007, den forrige i 2003.
Men selv om det oynes tegn til fremgang, er TIMSS først og fremst en dom over en mislykket del av norsk skole. Til tross for store ressurser scorer Norge under snittet av landene på begge klassetrinn, både når det gjelder matematikk og naturfag.
Man må ha ekstremt lave forventninger for å si seg fornøyd med situasjonen.
Ingen på høyeste nivå
Ser man på matematikk, plasseres null prosent (under 0,5 prosent) av norske åttendeklassinger på det høyeste av fem ferdighetsnivåer. I Japan er én av fire på dette nivået.
Bare 10 prosent av norske åttendeklassinger klarer en enkel ligning som denne:
I Zedland brukes likningen y = 4x + 30 til å beregne prisen for å sende en vare. x står for vekten i gram og y for prisen i zed. Hvor mange gram kan du sende hvis du har 150 zed? Svaralternativer: 630, 150, 120 og 30.
Ved tilfeldig gjetting ville altså 25 prosent svart riktig.
Hvor er fremtidens ingeniører, forskere, aktuarer eller finansanalytikere? Og hvor er fremtidens matematikklærere?
De svake er også svake
Så kunne man kanskje trøstet seg med at norsk skole i det minste var god til å løfte de svakeste elevene. Men det er også uvanlig mange norske åttendeklassinger på det laveste av de fem nivåene.
Nesten halvparten av åttendeklassingene klarer ikke å finne ut hvor mye de sparer hvis de får 30 prosent rabatt på et klesplagg til 60 kroner
Høy lønn krever høy kompetanse
Det er selvsagt mange nyanser og innvendinger mot slike målinger. Andre fag enn de målte er også viktige. Det samme er fantasi, selvstendighet og entusiasme.
Alle trenger ikke kunne matematikk og naturfag på høyt nivå, men noen må kunne det. Og i et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv må nesten alle ha basisferdigheter, for eksempel når det gjelder prosentregning.
Norge har et av verdens høyeste lønnsnivåer. Det kan over tid bare opprettholdes hvis norske arbeidstagere også er blant verdens mest kompetente.
Det er i ytterste konsekvens også et demokratisk problem hvis store grupper ikke behersker enkle verktøyer for å vurdere tall og statistikk.
Dette er et todelt problem; holdningen til matte og kunnskap hos lærerne. Det er dessverre helt tillatt å være dårlig i matte også blant voksne. Når denne holdningen har satt seg i løpet av de siste 30 årene er det svært vanskelig å snu. I Norge har det i tillegg vært svært stor etterspørsel etter mattekompetansen som dermed har tappet læreryrket for ressurser. 10% valgte matte som fordypning på lærerskolen i trøndelag og det sier litt. Det vil med andre ord si at de fleste nye lærerne ikke har interesse for faget matte, men jeg vil tro at flere av dem er presset til å ha det. Med andre ord er flertallet av mattelærerne ikke motiverte til å undervise i matte. Vi kommer til å miste to generasjoner med elever som kunne fått inspirasjon til å velge matte pga av dårlige lærere og elendige holdninger. På tide med lønnsdifferensiering i skolen hvor mattelærerne kan få lønn på høyde med ingeniører og sivilingeniører?
Ligningen prøvde jeg å løse, men jeg har rett og slett ikke lært om det - kanskje jeg har hatt undervisning om det, men det drukner i havet med alt annet jeg ikke kan og er forvirret av. Kanskje jeg er dum eller har lav IQ? Eller kan alle "pugge" seg til slike kunnskaper hvis man vil? Jeg har heldigvis lagt bak med yrkesfag på videregående skole.
Dette er basic - og krever ikke særlig IQ, men at man trener opp logisk sans og matematiske regler, i dette tilfelle at man "flytter"
tallene over til Y-siden, eller "rydder opp" rundt X slik at man til slutt står med den ukjente faktoren (X) på den ene siden og et tall på den andre.
Jeg tror ikke problemet ligger hos lærerne. Iallefall ikke av betydelig grad.
Et barn trenger å få tildelt ansvar tidlig av foreldrene. Dette gjør de bedre rustet til å ta ansvar for seg selv og egen læring når de begynner på ungdomskolen.
Samtidig må lærerene fortelle barna at selv den dårligste eleven i matte kan heve seg opp på toppnivå uten å ta store skippertak. Mange barn har liten respekt for lærerne. Dette er en konsekvens av for liten disiplin i timen, men det er vanskelig å gjøre noe med, og kan sammenlignes med at likevektsledigheten går raskere opp enn ned.
Å opprette stillinger som studentassistenter på ungdomskolenivå er en spennende løsning. 9 og 10 klassinger kan tjene noen slanter ved å hjelpe 8- og 9 klassinger med matte 1-2 timer i uken. Det er ofte lettere å lære noe av en medelev, og det er også slik at de yngre elevene ofte ser opp til de eldre.
For to dager siden møtte jeg Terence Tao. Verdens smarteste mann. Som 2-åring lærte han 5-åringer å regne. Som 9-åring kunne han kalkulus på universitetsnivå.
Det er viktig å gi barna stimulans i tidlig alder. Det er nok ingen problem å lære en 6.klassing denne 150=4x+30 på kun 15 min.
Mangel på kunnskap er allerede et demokratisk problem. Majoriteten av norske velgere forstår ikke fagkunnskapen, og enda verre, de tror heller ikke på den. 2+2=4 aksepteres, imens
F(x)=3x^4 => F'(x)=12x3 gjelder ikke i visse ideologiske kretser (regjeringskvartalet).
Edit: Manglet ^, og skal derfor stå 12x^3...ehem.
x5+bx4+cx3+dx2+ex+f = 0
Matteundervisning er det beste eksemplet på at i Norsk skole er det ikke lov til å være god... Om du er av den beskjedne typen iallefall.
Mine to sønner på 20 og 13 har fått utvikle mattekunskaper hjemme. Vi har spilt yatzy og regnet sammen kassalapper for å lære hoderegning. Vi har terpet gangetabeller på biltur... Matte kan innøves på utrolig mange måter!
Men det stagnerer i skoletimene.Når en 8. klassing må slå inn 15+17 på kalkulator er det ille. Ungene mine fikk kalkulatorer på barneskolen, og jeg leverte dem tilbake til skolen. Om en elev er ferdig med matteboka, så får han ikke nye oppgaver å prøve seg på. Man kan heller ikke skylde på økonomien, for jeg har tilbudt meg å kjøpe bøker selv, men det fikk jeg ikke lov til. Det norske skolesystemet satser på at barn skal komme til et visst nivå, for så å være fornøyd med det... Man må like fagene, like å lære, og det får man ikke til ved å plasseres i et A4- land. Det heter så fint at elever skal få opplæring på sitt eget nivå, men det er LENGE før vi kommer dit. Og mens vi venter bruker jeg omtrent all min fritid til å gjøre lekser sammen med min 13-åring. Han trenger spesiell tilrettelegging pga epilepsi, men "skolen" poengterer hele tiden at han er flink. De sitter vel og venter til prestasjonene når et lavmål før han kan få hjelp. Og DA er det for sent å ta igjen det tapte!!!
-klem-
Me hadde jo då vert mykje bedre viss me ikkje hadde fått rare svensker som ikkje klarer å forklare noe som lærere då!
http://blogsoft.no/trackback/ping/6779711
