Amnesty på tvilsom kurs
Amnesty burde, dessverre, ha nok å gjøre på sine tradisjonelle satsningsområder. (Scanpix)
Amnesty International legger om kursen, mot et minefelt.
I forbindelse med sekstiårsdagen for FNs Menneskerettighetserklæring melder Amnesty International om et linjeskift i organisasjonens arbeid.
- På tross av fremgang på enkelte områder, beskriver urettferdighet, straffefrihet og mangel på likhet vår tid. Amnesty International har tatt konsekvensen av dette: Fra i dag vil organisasjonen arbeide for å virkeliggjøre alle menneskerettighetene. Å være fanget i fattigdom er også et menneskerettighetsbrudd, sier generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs i en pressemelding.
«Finanskrisen har ikke bare veltet store finansinstitusjoner, men også hjemmene og håpene til mange fattige mennesker verden over. Millioner av folk er plutselig blitt fattige, selv om milliarder av dollar er spyttet inn i de institusjonene som drev dem dit. Mennesker i den rike delen av verden har sikkerhetsnett. De fattige må slåss for seg selv. De med færrest ressurser betaler den høyeste prisen for grådigheten i Wall Street og City i London,» heter det videre.
Samvittighetsfanger utgangspunktet
Amnesty ble opprettet på begynnelsen av 1960-tallet for å kjempe for samvittighetsfanger. Etter hvert ble også kampen mot tortur og dødsstraff sentral.
Men nå skal altså organisasjonen satse mye bredere og «virkeliggjøre alle menneskerettighetene».
Det reiser et interessant spørsmål: Hva er egentlig en menneskerett? De fleste vil raskt nevne ting som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet, frihet fra diskriminering, slaveri og vilkårlig fengsling, for eksempel.
Mange rettigheter
Alt dette inngår da også i FNs Menneskerettighetserklæring, som Amnesty oppgir som basis for sin virksomhet.
Men det er mye mer i erklæringen. For eksempel er det ifølge FN en menneskerett å ha «sosial trygghet», «arbeid», «rettferdige og gode arbeidsforhold», «rettferdig og god betaling» og «rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder», pluss mye mer.
Som man ser er man her i mye større grad over på «rett til» enn «frihet fra». Disse rettighetene er vanskeligere å definere. Hva er god betaling? Hva vil det si å delta i samfunnets kulturelle liv?
Er alt like viktig?
Dessuten vil mange mene at disse rettighetene ikke kan sidestilles med for eksempel frihet fra slaveri eller fra fengsling av samvittighetsfanger.
Da Sovjetunionen ble kritisert for sine grove og utallige menneskerettighetsbrudd, var svaret gjerne: Dere i Vesten bryter også menneskerettighetene for dere har arbeidsledighet.
Ved en «bibeltro» lesing av Menneskerettighetserklæringen, var dette utvilsomt riktig. Men det fleste vil nok mene at det er en vesentlig forskjell.
Ved i økende grad å vektlegge «rett til» fremfor «frihet fra» står Amnesty i fare for å gå i den samme fellen. Ingenting blir tydelig og viktig. Alt blir gråtoner og vurderinger. Hvorfor skal vi kritisere fengsling av opposisjonelle i Kina når vi har arbeidsledige i Norge? Er det viktigste å sørge for at fagforeningsledere i Latin-Amerika unngår å bli drept eller at alle svensker får nyte kunst?
Slik kan Cuba-vennen Hallgeir Langeland tilsløre det faktum at Cuba er et diktatur ved å si ting som: - Demokrati hva er det er for noe? Er det demokrati å sulte i rennesteinen og ha stemmerett?
Politiske løsninger
Dessuten blir løsningene mer kompliserte og politiserte. Løsningen på problemet med samvittighetsfanger er enkel: Slipp fangene fri.
Løsningen på global fattigdom er komplisert og det er stor politisk uenighet om hvordan man best kan nå målet.
Til nå har Amnesty sånn noenlunde klarte å balansere politisk og hatt høy troverdighet. Det blir mye vanskeligere nå. Organisasjonen står i fare for å bli satt i bås politisk og miste både sin brede oppslutning og legitimitet.
Det vil være en ulykke for organisasjonens «kjernekunder», samvittighetsfangene.
Vær vennlig å fortell Amnesty at skal man gi noen de rettigheter som de her snakker om, må andre gjøres til slave, og dette må gjøres med bruk av vold - dvs pistoler, kuler og krutt.
Det dør 25000 barn hver dag, og det er faktisk slik tankegang som indirekte dreper. Det er ikke vanskelig å forstå at å rive potetene ut av nevene på vedkommende som har satt og høstet dem, er det som indirekte dreper. Ikke vanskelig i det hele tatt.
se artikkelen, The Link between Economic Freedom and Human Rights:
http://www.heritage.org/Research/WorldwideFreedom/wm1650.cfm
Les om strukturell vold her:
http://www.blogging.no/blog.php/onarki/post/20886
Enig, og bra observert av Slettan.
Alle kan ikke gjøre alt.
Amnesty vil nok oppnå mer ved å spesialisere seg. Det er nok av organisasjoner som kjemper mot fattigdom.
Amnesty i Norge har uansett for lengst plumpet uti gjennom sine stadige utspill i kvinners kamp mot påståtte voldtektsmenn.
Problemet er selvfølgelig ikke at man tar vare på voldtatte kvinner, men at Amnesty på usedvanlig gyngende grunnlag har tatt et standpunkt for å svekke rettssikkerheten til personer som faktisk ikke har blitt dømt, og som dermed er å betrakte som uskyldige.
For meg som lenge betraktet Amnesty som en klippe i spørsmålet om menneskerettigheter, har dette gjort organisasjonen totalt uinteressant.
Amnesty er i ferd med å bli en Catch-all interesseorganisasjon. Jeg er enig i at Amnesty bør holde seg til en nisje, fordi det kan være vanskelig å favne hele menneskerettighetskaka. Den er stor. Jeg er akkurat i dag ferdig med eksamen i faget "Innføring i internasjonale menneskerettigheter" og bare det er et stort fag. Jeg tror det vil bli vanskelig for Amnesty å prioritere hvilke artikler fra hvilke konvensjoner de ska fokusere på og fremdeles satse så bredt som de nå gjør.
Fatidom er definitivt brudd på menneskerettigheter. Se hva som skjer i Norge, det er mer enn 350.000 mennesker som lever på egsistensiel minimum beløp, mens staten vaser i penger med kun 2200 mlrd. i olje fondet. Er det ikke tortur overfor en stor gruppe av folk?? Er det ikke paradox og skam???? Det sier nok om Stoltenberg, Halvorsen (dama som sier jeg blåser i penger), og andre regjering medlemer, som Andersen og Naversete....
http://blogsoft.no/trackback/ping/6815493
