Forhenværende hedersmann, nå nedrig skurk.

Bernard Madoffs svindel er tidenes flause for både myndigheter og finansbransjen.

Det er fortsatt uklart hvordan det var mulig for Bernard Madoff (70) å påføre investorene et angivelig tap på 50 milliarder dollar, 350 milliarder kroner, i det som kan være tidenes største svindelsak.  
 

Det som synes klart er at meglerhus Bernard L. Madoff Investment Securities drev en adskilt virksomhet som aktivt forvaltet midler for ulike investorer. En stor del av disse midlene strømmet inn via ulike hedgefond, mye fra utlandet. Men noe kom også direkte fra personer Madoff hadde møtt, spesielt i det velstående jødiske miljøet rundt New York og i Florida.

 

Forrige uke la Madoff kortene på bordet, først overfor sine to sønner, som også jobber i meglerhuset, og deretter overfor myndighetene. Ifølge ham selv har han i realiteten drevet en såkalt Ponzi-svindel, hvor avkastningen til investorene ikke er reell, men helt eller delvis hentes fra pengene som kommer inn fra nye investorer.

Etter alt å dømme raknet det da altfor mange investorer krevde å få pengene sine ut på grunn av kredittskvisen i høst.

Omfanget er nesten ufattelig. For å illustrere: Nick Leeson stod for den kanskje meste kjente finansskandalen de siste par tiårene da han kjørte tradisjonsrike Barings Bank på grunn i 1995. Madoff-saken er angivelig 30 ganger så stor som Leesons tap.

 

Uhyre pinlig
Saken er uhyre pinlig for mange parter. 

Pinligst er den selvsagt for Madoff selv, en Wall Street-veteran og tidligere styreleder for Nasdaq-børsen som donerte store summer til veldedighet.

 

Resten av meglerfirmaet hans fremstår som enten kriminelt eller utilgivelig bevisstløst. Det er vanskelig å tro at en enkelt person skulle stå bak dette og blant annet produsere månedlige transaksjonsoversikter for investorene.

 

Hvor var kontrollen?
Saken er også en flause for amerikanske kontrollmyndigheter og for de mange hedgefondene som sendte sine investorers penger videre til Madoff.

Etter det som til nå har kommet frem var Madoff selv ansvarlig for den delen av meglerfirmaet som drev aktiv forvaltning for utvalgte kunder. Denne delen var omgitt av hemmelighetskremmeri og fysisk atskilt fra resten av meglervirksomheten. Det er likevel klart at virksomheten var underlagt det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC).

 

I en oppsikstvekkende pressemelding innrømmer SEC-sjef Christopher Cox at tilsynet gjentatte ganger har mottatt «troverdige og spesifikke beskyldninger» om svindel hos Madoff over en periode som minst går tilbake til 1999.

 

En pikant detalj er at Madoffs niese, Shana, i fjor giftet seg med Eric Swanson, som tidligere jobbet i SEC og deltok i en gruppe som så på Madoffs meglervirksomhet. Shanas far, Peter, sitter også i ledelsen i meglerhuset.

 

SEC varsler full granskning, og det vil være en sensasjon om ikke flere hoder ruller i etaten. Cox selv har allerede fra før gjort det klart at han trekker seg. Spørsmålet er om hele SEC blir nedlagt og erstattet av noe annet.

 

Hva drev fondene med?
Om saken er pinlig for SEC, er den nesten enda verre for en rekke hedgefond som har sendt investorenes penger, i enkelte tilfeller alle investorenes penger, videre til Madoff. For denne tjenesten har de tatt seg fett betalt, gjerne 1 prosent av de forvaltede midlene pluss 10 prosent av avkastningen.

Ofte har disse fondene skrytt av sin kompetanse og sine investeringsstrategier i glanset presentasjonsmateriell - men underslått at de egentlig bare sendte pengene videre til Madoff.

 

I noen tilfeller har det dreid seg om såkalte fond-i-fond, hvor poenget ganske riktig er å investere hos andre forvaltere. Men meningen er at man skal spre midlene på ulike forvaltere, og det først etter en ytterst nøye gjennomgang og kvalitetssikring av de utvalgte forvalterne.

 

Madoff leverte i årevis - tilsynelatende - en avkastning omtrent som man forventer fra aksjer, rundt 10 prosent i året, men med ekstremt mye lavere svingninger. Han forklarte selv dette med bruk av opsjoner for å begrense risikoen i de underliggende aksjeinvesteringene.

 

Men det har lenge vært stilt kritiske spørsmål. Og en del fond-i-fond - formodentlig de som faktisk gjorde jobben sin - takket nei, enten fordi Madoff ikke ville gi dem detaljerte opplysninger, fordi de fant feil i materialet han presenterte eller fordi de ikke klarte å forstå hvordan det var mulig å oppnå det han gjorde.

 

Hvordan de som sendte kundenes penger videre til Madoff skal forklare sin rolle og sitt arbeid er høyst uklart. Virksomheten deres fremstår enten som dyr, poengløs og latterlig eller som kriminell.

At mange av disse fondene har mistet all troverdighet og kommer til å bli nedlagt, er åpenbart. Men de ansvarlige skal være glade hvis de slipper så billig. Det første søksmålet mot et av Madoffs såkalte «feeder-fond» er allerede innlevert. Det blir garantert ikke det eneste.

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6837518

Forhenværende hedersmann, nå nedrig skurk.

Bernard Madoffs svindel er tidenes flause for både myndigheter og finansbransjen.

Det er fortsatt uklart hvordan det var mulig for Bernard Madoff (70) å påføre investorene et angivelig tap på 50 milliarder dollar, 350 milliarder kroner, i det som kan være tidenes største svindelsak.  
 

Det som synes klart er at meglerhus Bernard L. Madoff Investment Securities drev en adskilt virksomhet som aktivt forvaltet midler for ulike investorer. En stor del av disse midlene strømmet inn via ulike hedgefond, mye fra utlandet. Men noe kom også direkte fra personer Madoff hadde møtt, spesielt i det velstående jødiske miljøet rundt New York og i Florida.

 

Forrige uke la Madoff kortene på bordet, først overfor sine to sønner, som også jobber i meglerhuset, og deretter overfor myndighetene. Ifølge ham selv har han i realiteten drevet en såkalt Ponzi-svindel, hvor avkastningen til investorene ikke er reell, men helt eller delvis hentes fra pengene som kommer inn fra nye investorer.

Etter alt å dømme raknet det da altfor mange investorer krevde å få pengene sine ut på grunn av kredittskvisen i høst.

Omfanget er nesten ufattelig. For å illustrere: Nick Leeson stod for den kanskje meste kjente finansskandalen de siste par tiårene da han kjørte tradisjonsrike Barings Bank på grunn i 1995. Madoff-saken er angivelig 30 ganger så stor som Leesons tap.

 

Uhyre pinlig
Saken er uhyre pinlig for mange parter. 

Pinligst er den selvsagt for Madoff selv, en Wall Street-veteran og tidligere styreleder for Nasdaq-børsen som donerte store summer til veldedighet.

 

Resten av meglerfirmaet hans fremstår som enten kriminelt eller utilgivelig bevisstløst. Det er vanskelig å tro at en enkelt person skulle stå bak dette og blant annet produsere månedlige transaksjonsoversikter for investorene.

 

Hvor var kontrollen?
Saken er også en flause for amerikanske kontrollmyndigheter og for de mange hedgefondene som sendte sine investorers penger videre til Madoff.

Etter det som til nå har kommet frem var Madoff selv ansvarlig for den delen av meglerfirmaet som drev aktiv forvaltning for utvalgte kunder. Denne delen var omgitt av hemmelighetskremmeri og fysisk atskilt fra resten av meglervirksomheten. Det er likevel klart at virksomheten var underlagt det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC).

 

I en oppsikstvekkende pressemelding innrømmer SEC-sjef Christopher Cox at tilsynet gjentatte ganger har mottatt «troverdige og spesifikke beskyldninger» om svindel hos Madoff over en periode som minst går tilbake til 1999.

 

En pikant detalj er at Madoffs niese, Shana, i fjor giftet seg med Eric Swanson, som tidligere jobbet i SEC og deltok i en gruppe som så på Madoffs meglervirksomhet. Shanas far, Peter, sitter også i ledelsen i meglerhuset.

 

SEC varsler full granskning, og det vil være en sensasjon om ikke flere hoder ruller i etaten. Cox selv har allerede fra før gjort det klart at han trekker seg. Spørsmålet er om hele SEC blir nedlagt og erstattet av noe annet.

 

Hva drev fondene med?
Om saken er pinlig for SEC, er den nesten enda verre for en rekke hedgefond som har sendt investorenes penger, i enkelte tilfeller alle investorenes penger, videre til Madoff. For denne tjenesten har de tatt seg fett betalt, gjerne 1 prosent av de forvaltede midlene pluss 10 prosent av avkastningen.

Ofte har disse fondene skrytt av sin kompetanse og sine investeringsstrategier i glanset presentasjonsmateriell - men underslått at de egentlig bare sendte pengene videre til Madoff.

 

I noen tilfeller har det dreid seg om såkalte fond-i-fond, hvor poenget ganske riktig er å investere hos andre forvaltere. Men meningen er at man skal spre midlene på ulike forvaltere, og det først etter en ytterst nøye gjennomgang og kvalitetssikring av de utvalgte forvalterne.

 

Madoff leverte i årevis - tilsynelatende - en avkastning omtrent som man forventer fra aksjer, rundt 10 prosent i året, men med ekstremt mye lavere svingninger. Han forklarte selv dette med bruk av opsjoner for å begrense risikoen i de underliggende aksjeinvesteringene.

 

Men det har lenge vært stilt kritiske spørsmål. Og en del fond-i-fond - formodentlig de som faktisk gjorde jobben sin - takket nei, enten fordi Madoff ikke ville gi dem detaljerte opplysninger, fordi de fant feil i materialet han presenterte eller fordi de ikke klarte å forstå hvordan det var mulig å oppnå det han gjorde.

 

Hvordan de som sendte kundenes penger videre til Madoff skal forklare sin rolle og sitt arbeid er høyst uklart. Virksomheten deres fremstår enten som dyr, poengløs og latterlig eller som kriminell.

At mange av disse fondene har mistet all troverdighet og kommer til å bli nedlagt, er åpenbart. Men de ansvarlige skal være glade hvis de slipper så billig. Det første søksmålet mot et av Madoffs såkalte «feeder-fond» er allerede innlevert. Det blir garantert ikke det eneste.

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6837518

Forhenværende hedersmann, nå nedrig skurk.

Bernard Madoffs svindel er tidenes flause for både myndigheter og finansbransjen.

Det er fortsatt uklart hvordan det var mulig for Bernard Madoff (70) å påføre investorene et angivelig tap på 50 milliarder dollar, 350 milliarder kroner, i det som kan være tidenes største svindelsak.  
 

Det som synes klart er at meglerhus Bernard L. Madoff Investment Securities drev en adskilt virksomhet som aktivt forvaltet midler for ulike investorer. En stor del av disse midlene strømmet inn via ulike hedgefond, mye fra utlandet. Men noe kom også direkte fra personer Madoff hadde møtt, spesielt i det velstående jødiske miljøet rundt New York og i Florida.

 

Forrige uke la Madoff kortene på bordet, først overfor sine to sønner, som også jobber i meglerhuset, og deretter overfor myndighetene. Ifølge ham selv har han i realiteten drevet en såkalt Ponzi-svindel, hvor avkastningen til investorene ikke er reell, men helt eller delvis hentes fra pengene som kommer inn fra nye investorer.

Etter alt å dømme raknet det da altfor mange investorer krevde å få pengene sine ut på grunn av kredittskvisen i høst.

Omfanget er nesten ufattelig. For å illustrere: Nick Leeson stod for den kanskje meste kjente finansskandalen de siste par tiårene da han kjørte tradisjonsrike Barings Bank på grunn i 1995. Madoff-saken er angivelig 30 ganger så stor som Leesons tap.

 

Uhyre pinlig
Saken er uhyre pinlig for mange parter. 

Pinligst er den selvsagt for Madoff selv, en Wall Street-veteran og tidligere styreleder for Nasdaq-børsen som donerte store summer til veldedighet.

 

Resten av meglerfirmaet hans fremstår som enten kriminelt eller utilgivelig bevisstløst. Det er vanskelig å tro at en enkelt person skulle stå bak dette og blant annet produsere månedlige transaksjonsoversikter for investorene.

 

Hvor var kontrollen?
Saken er også en flause for amerikanske kontrollmyndigheter og for de mange hedgefondene som sendte sine investorers penger videre til Madoff.

Etter det som til nå har kommet frem var Madoff selv ansvarlig for den delen av meglerfirmaet som drev aktiv forvaltning for utvalgte kunder. Denne delen var omgitt av hemmelighetskremmeri og fysisk atskilt fra resten av meglervirksomheten. Det er likevel klart at virksomheten var underlagt det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC).

 

I en oppsikstvekkende pressemelding innrømmer SEC-sjef Christopher Cox at tilsynet gjentatte ganger har mottatt «troverdige og spesifikke beskyldninger» om svindel hos Madoff over en periode som minst går tilbake til 1999.

 

En pikant detalj er at Madoffs niese, Shana, i fjor giftet seg med Eric Swanson, som tidligere jobbet i SEC og deltok i en gruppe som så på Madoffs meglervirksomhet. Shanas far, Peter, sitter også i ledelsen i meglerhuset.

 

SEC varsler full granskning, og det vil være en sensasjon om ikke flere hoder ruller i etaten. Cox selv har allerede fra før gjort det klart at han trekker seg. Spørsmålet er om hele SEC blir nedlagt og erstattet av noe annet.

 

Hva drev fondene med?
Om saken er pinlig for SEC, er den nesten enda verre for en rekke hedgefond som har sendt investorenes penger, i enkelte tilfeller alle investorenes penger, videre til Madoff. For denne tjenesten har de tatt seg fett betalt, gjerne 1 prosent av de forvaltede midlene pluss 10 prosent av avkastningen.

Ofte har disse fondene skrytt av sin kompetanse og sine investeringsstrategier i glanset presentasjonsmateriell - men underslått at de egentlig bare sendte pengene videre til Madoff.

 

I noen tilfeller har det dreid seg om såkalte fond-i-fond, hvor poenget ganske riktig er å investere hos andre forvaltere. Men meningen er at man skal spre midlene på ulike forvaltere, og det først etter en ytterst nøye gjennomgang og kvalitetssikring av de utvalgte forvalterne.

 

Madoff leverte i årevis - tilsynelatende - en avkastning omtrent som man forventer fra aksjer, rundt 10 prosent i året, men med ekstremt mye lavere svingninger. Han forklarte selv dette med bruk av opsjoner for å begrense risikoen i de underliggende aksjeinvesteringene.

 

Men det har lenge vært stilt kritiske spørsmål. Og en del fond-i-fond - formodentlig de som faktisk gjorde jobben sin - takket nei, enten fordi Madoff ikke ville gi dem detaljerte opplysninger, fordi de fant feil i materialet han presenterte eller fordi de ikke klarte å forstå hvordan det var mulig å oppnå det han gjorde.

 

Hvordan de som sendte kundenes penger videre til Madoff skal forklare sin rolle og sitt arbeid er høyst uklart. Virksomheten deres fremstår enten som dyr, poengløs og latterlig eller som kriminell.

At mange av disse fondene har mistet all troverdighet og kommer til å bli nedlagt, er åpenbart. Men de ansvarlige skal være glade hvis de slipper så billig. Det første søksmålet mot et av Madoffs såkalte «feeder-fond» er allerede innlevert. Det blir garantert ikke det eneste.

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6837518