Er finanskrisen over?
Onsdag ble en påminnelse om at børsene fortsatt er nervøse. (Foto: Scanpix)
Eller er det stille før stormen?
Akkurat da optimismen var i ferd med å vende tilbake i finansmarkedene, falt børsene kraftig onsdag, etter en rekke negative nyheter. Oljeprisen falt 12 prosent, I USA kom det elendige sysselsettingstall for privat sektor, samtidig som flere selskaper signaliserte dårlig resultatutvikling. India bidrog med en regnskapsskandale i IT-selskapet Satyam Computer Services.
Tross onsdagens fall er børsene markant høyere enn bunnen i november. Oslo Børs er opp 30 prosent, S&P 500-indeksen i USA 20 prosent, for eksempel. Svingningene og nervøsiteten er også blitt mindre. Det ser man på volatilitetsindeksen VIX i USA. Den ligger nå på drøyt 40, mot 80 på det verste i høst.
Også i rentemarkedet er stemningen i alle fall mindre dyster enn på senhøsten i fjor. I det kortsiktige interbankmarkedet er påslaget i forhold til renten på statsobligasjoner markant lavere enn på toppen i fjor. For eksempel ligger det som kalles TED-spread nå på 1,3 prosentpoeng, etter å ha vært over 4 prosentpoeng i fjor høst. Dette er differansen mellom renten på tremåneders lån mellom bankene og tremåneders statsobligasjoner i USA. Dagens differanse er fortsatt relativ høyt, men dette markedet fungerer nå sånn noenlunde, i motsetning til på det verste i høst.
Ser man på langsiktige obligasjonslån til bedriftene, er bildet dystrere, men også her tross alt bedre enn i høst. Renten for høyrisikoobligasjoner ligger nå rundt 18 prosent. Dette er riktignok lavere enn toppen rundt 22 prosent før jul, men det er likevel altfor høyt for de aller fleste bedrifter. Det er ikke mange prosjekter som er lønnsomme basert på en slik rente.
Fryktet enda verre
En viss bedring i finansmarkeden har det uansett vært, og det til tross for at nyhetene fra realøkonomien har vært nesten entydig negative i hele verden de siste månedene.
Det tyder på at aktørene i finansmarkedene forutså den svake utviklingen. Og mye tyder på at de fryktet noe enda verre, nemlig en total nedsmelting av verdens finanssystemer sist høst. Det var for eksempel mange, inkludert presidentkandidat Barack Obama som fryktet at bedriftene ikke ville få nødvendig finansiering for å betale lønn.
Disse aller verste scenariene slo ikke til, og det kan ha bidratt til at finansmarkeden har bedret seg.
Nedturen fortsetter
Men det betyr ikke at den økonomiske nedturen er over. Alt tyder på at veksten vil fortsette å avta og arbeidsledigheten stige de aller fleste steder.
Finansmarkedene er selvsagt ikke immune når det gjelder dette. Når selskapenes overskudd krymper eller blir til underskudd, tynger det aksjekursene. Og når bedriftene ikke lenger klarer å håndtere sine lån, går det ut over obligasjonseiere og banker.
Betalingsproblemer vil det garantert bli flere av utover våren, det er nettopp forventningen om dette som ligger til grunn for at investorene krever så høye renter for å kjøpe bedriftsobligajoner.
Spørsmålet blir hvor store problemene blir, og om de blir større eller mindre enn det som allerede ligger bankt inn i kursene på aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.
Det er det i praksis umulig å svare på, og usikkerheten og de negative nyhetene som garantert kommer, vil etter alt å dømme sørge for at finansmarkedene fortsatt blir svært volatile - noe vi altså fikk en påminnelse om onsdag.
Kjent mark
Likevel: Økonomiske nedturer, fallende overskudd og misligholdte lån - alt dette er ille nok, men det er ting finansaktørene er vant til å håndtere og evner å se forbi. Mange av dem begynner nok også å håpe at de uvanlig tunge tiltakene fra myndighetene, i form av lave renter og budsjettstimulans, vil begynne å slå inn for alvor utover i 2009.
Det spesielle sist høst var at et uhyre komplekst, sammenvevd, høyt belånt og globalt finanssystem tilsynelatende stod i fare for å kollapse over natten. Det var en ny situasjon, og skapte en ekstrem risikomotvilje.
Hvis frykten for et slikt scenario ikke blusser opp igjen, kan det godt være at bunnen er passert for finansmarkedene, selv om realøkonomien fortsetter å svekkes. Tidenes beste år for USA-børsen var 1933. Da var USA på bunnen av den store depresjonen.
I 2008 hadde vi en finanskrise, men egentlig ingen økonomisk krise. Spørsmålet er om 2009 kan bli motsatt.
Alt tyder på at de så kalt eksperter som uttaler seg i pressen tar feil meget ofte.
Min prognose, det vi si fra en ikke-ekspert er at 2009 bli meget dårlig generelt, og det
blir ikke bedre før andre delen av 2010 hvis det blir bedre. Hold dere unna aksjer, fond, valuta investering. Har du penge for å investere, så skap verdier, arbeidplasser osv... .
Bunnen er ikke nådd i USA, krisen har ikke rammet totalt i Asi eller Latinamerika heller, Europa holder pusten, men verre skal det bli. I Norge er vi heldige som har oljepengene, men det blir verre uansett.
Det er ikke bare regjering som burde stimulere mer verdiskaping, men alle de som kan. Topplederlønn burde en gang for alle avskaffes.
valg av ledere generelt bør revurderes... . Leder i dag er synonim med grådighet.
Hilsen
Latino Andreassen
Helt enig med Are. Er det en ting markedet har klart under denne finanskrisen, er det å prise inn helvete på børsen. Vi får nok en resultat-smell både i Q1 og Q2 i form av diverese nedskrivninger og en elendig realøkonomi som enderlig slår fysisk inn. Men i og med at aksjemarkedet skal ligge 6mnd+ foran realøkonomien tror jeg tiden er inne for blå himmel på børsen..
http://blogsoft.no/trackback/ping/7003170
