Are Slettan

Blasfemi bør ikke forbys

Etter at blasfemiparagrafen har sovet i 75 år, åpner Knut Storberget igjen for å bruke lovverket mot religionskritikk. (Foto: Scanpix)

Religionskritikk bør ikke møtes med forbud, slik regjeringen foreslår.

 

Fredag kunne VG, i feiende tabloid stil, fortelle om «Kjendisopprør mot justis-Knut». Saken dreier seg om internettoppropet «Nei til straff for religionskritikk».

VGs interesse ble nok skjerpet av at kjendiser som Ingvar Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Anne B. Ragde og Francis Sejersted støtter oppropet, som protesterer mot regjeringens forslag om å utvide straffelovens forbud mot hatefulle ytringer («rasismeparagrafen») slik at denne bestemmelsen «varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». 

Det er betimelig hvis saken løftes høyere på sakskartet, etter at flere bloggere og nettmedier (for eksempel her, her, her og her ) har kritisert forslaget.

Betenkelig
Forslaget kan gi en høyst betenkelig innsnevring av ytringsfriheten.

Regjeringen viser riktignok til at dagens «blasfemiparagraf» fjernes. Men denne paragrafen er i praksis sovende. Den siste som ble tiltalt etter denne paragrafen var Arnulf Øverland i 1933, og han ble frikjent.

 

Foreløpig er det umulig å vite hvilke «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn» som skal forbys, men regjeringens begrunnelse tyder på at ganske mye kan komme til å rammes:

 

«Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trossetninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning, ikke minst ved å påvirke det «klimaet» vedkommende møter i samfunnet. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført.»

Konfliktvegring
Det murrer i ryggmargen når man vil legge bånd på ytringer for å hindre konflikter. Hvilke «konflikter i samfunnet» er det man tenker på? Det er svært nærliggende å tenke på karikaturstriden, hvor regjeringen fremførte et særdeles vassent og lite overbevisende forsvar for ytringsfriheten og gikk langt i å sidestille ytringer og voldshandlinger som like ekstreme.  

Til nettmagasiner Fritanke.no vil statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) ikke uttale seg om hvorvidt disse karikaturene vil kunne bli rammet, for det blir opp til domsstolene. - Vi er opptatt av å dempe konfliktnivået i samfunnet, sier hun. 

Nye tanker gir konflikter
Men historien viser at nye ideer, ikke minst om religion, ofte utløser konflikter. Blant dem som opp gjennom historien har utfordret herskende trossetninger og livssyn på det groveste, kan vi nevne Jesus, Muhammed og, ikke minst, Martin Luther. Sistnevne utløste jo et par hundreår med religiøst motiverte kriger i Europa.

Hva med vitenskapsfolk som Galileo Galilei? Han presenterte sine teorier i en form som gjorde narr av den katolske kirkens dogme om at jorden var universets sentrum. Burde han latt være, sånn for husfredens skyld?

Det er også åpenbart at Charles Darwin opprørte og provoserte mange kristne da han fortalte dem at de stammet fra apene, i strid med hva kirken hevdet, og i strid med en bokstavelig bibelforståelse. Burde han latt være?

Hva skal beskyttes?
Et annet problem vil være å avgrense hvilke livssyn det skal være forbudt å komme med kvalifiserte angrep på. Hvis for eksempel en liten gruppe tilhengere av Åsatro gjør det klart at de komme til å ty til vold hvis noen gjør narr av ideen om at torden utløses av Tor som kjører vognen sin over himmelen, skal det da være forbudt å gjøre narr av denne ideen? Kritikken kan jo utløse konflikter.

I praksis er det ingen (i alle fall ikke jeg) som ønsker en absolutt ytringsfrihet. En drapstrussel er også en ytring, men av gode grunner forbudt. 

Men når det gjelder ytringer om tanker og forestillinger, også når temaet er er religionen og formen er krass eller hånende, skal listen ligge svært høyt for et forbud. Og det gjelder selv om motparten kan tenkes å ty til vold som svar.

Vi må holde fast ved skillet mellom ytringer og voldshandlinger, selv om regjeringen ikke synes å ha dette helt klart for seg.

Oppdatering: Storberget skylder på Senterpartiet.
Ny oppdatering: Senterpartiet misliker at Ap har sladret på dem.

Knut Storberget er en "trojansk hest" i regjeringen, men han vet nok ikke det selv.

Vi må ikke la oss presse til å tie. Spesielt når urett skjer i religonens navn. Kirken har blitt til det bedre pga. av et åpent samfunn. Vestlig islam har en enorm vei å gå og må kritieres, belyses og reformeres for å sikre Norske borgeres rettigheter etter norsk lov.

APs sanne ansikt.
Kneble motstand uansett form. Denne justisministeren; Småstein, er en farlig mann å gi sin stemme til. Ytringsfriheten blir kvalt i små steg, i en form som jeg føler riktig å kalle "Antisekulær stalinisme". De religiøse motsetninger vil måtte forsterkes av å bli kneblet retorisk.

This 2009 not 1009. They must realise that 90% of Norge aren't religious. Religion and politics should never mix. Haven't we learnt from Bush and the crusades....Jesus crist I hope I can still say that in the future...bloody hell.

Are skriver:

"Men når det gjelder ytringer om tanker og forestillinger, også når temaet er er religionen og formen er krass eller hånende, skal listen ligge svært høyt for et forbud. Og det gjelder selv om motparten kan tenkes å ty til vold som svar."

Ville endret siste setning til:
"Og det gjelder _spesiellt_ om motparten kan tenkes å ty til vold som svar."

Når noen tar til vold pga en ytring, trenger ytrer en veldig sterk besyttelse.

Dette lovforslaget legger grensene for akseptable ytringer i hendene på voldustøvere. Det vil jeg tørre påstå er en stor trussel mot ytringsfriheten i Norge!

Se her:
"Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet."
Den eneste "religionen" som "trenger" denne formuleringen fra Storberget er Islam. Vel, må jo si jeg er imponert over disse muslimene. På få år har de tvunget frem en egen lov i Norge som beskytter deres totalitære politiske tenkning.
Europa har brukt 1000 år på å jobbe med avpolitiseringen av kristendommen. Nå får Islam en egen lov i Norge som gjør at hylekoret og truslene kan hagle bare noen tegner så mye som bakenden til Muhammed.

En av få ganger jeg er litt uenig med deg Slettan. Eller, kanskje jeg er uenig. Altså: Alle bør leve med religionskritikk, men hva med religionshån? Forskjellen er at det siste ikke har noen egentlig kritisk, reflektert komponent, den er bare ment for å såre og håne flest mulig mennesker. Sikkert vanskelig å trekke grensene her (men det er jo derfor man har domstoler), men det er likevel en prinsipiell forskjell. Altså: kritikk (både i alvor og i humor) må tillates, selvsagt. Den ondskapsfulle og nedrige hån og mindregjøring av annerledestenkende er til skade for de som blir utsatt for det, men faktisk også for samfunnet.

MM

Hva skal vi med ytringsfrihet hvis det man sier ikke er provoserende for noen i det hele tatt. Hele konseptet ytringsfrihet er jo da
meningsløst.

Fremsetter noen en drapstrussel, må man nødvendigvis ta vedkommende på ordet, og anta at vedkommende mener dette seriøst. Det strafferettslige er jo handlingen vedkommende har til hensikt å utføre, ikke ytringen. Ytring av drapstrussel har intet med ytringsfrihet å gjøre.

PS: Gerhardsen bygde ikke landet, men er en løgn som svever på gudommelig vis rundt om i de tusen hjem. Kanskje Storberget er redd for at denne sannheten skal komme for en dag.

Jo, men man må beskytte den noble løgn:

http://en.wikipedia.org/wiki/Noble_lie

Nei nei nei, og atter nei.
Det må da gå an å gi konstruktiv, fleipete og/eller usaklig kritikk av religion i dette landet uten å få domstolene på nakken.
Problemet er ikke den gjennomsnittlige muslim, kristne, jøde eller ikketroende. Problemet er ekstremistene i alle leiere - og som forlanger å bli hørt, og som skaper støy og uro så fort de har mulighet. Skal de nå også få et lovverk som støtter opp om deres forskjellige former for ismer - og samtidig fremmedgjør religion ytterligere?

Selvsagt må man forby kritikk og kritisk tenking i emner basert på overtro. Noe annet kunne jo medført til økt forståelse og slutt på evige kriger.

Om noen i dag hadde sett en brennende busk som snakket, hadde de blitt klassifisert som en tulling og blitt innlagt.

Mamma Mia:
Jeg er enig i at enkelte ytringer bare har som hensikt å håne og fornedre. Jeg liker ikke denne typen ytringer når det gjelder religion. Spørsmålet er om de skal forbys. Jeg mener det vil by på helt umulige grensedragninger, både hva gjelder hvilke livssyn som skal beskyttes og mot hva.

I tillegg er det verdt å merke seg at dagens "rasismeparagraf" allerede innebærer at det er forbudt å "true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen" bl.a. på grunn av religion og livssyn.

Så "annerledestenkende", som du skriver, har som personer allerede et visst vern. Regjeringens forslag utvider denne beskyttelsen fra personer til selve religionen, slik jeg forstår det som til nå er presentert (og det er jo ganske vagt).

Mvh
Are Slettan

HVA MED AT EMBEDSMENN SKAL BESKYTTES MOT KRITIKK?!

Loven skulle jo endres også mht dette.

MAKTEN BESKYTTER SEG SELV MOT KRITIKK.

Dette gjør de påstått for ytringsfriheten, og media gikk i hovedsak på limpinnen. I vert fall i begynnelsen.

For en søppelkultur i Arbeiderpartiet!

Hva skal vi imidlertid med en presse som er mikrofonstativ for makten? Ikke kjøp avisene deres, og ikke trykk på annonsene deres.

Quo usque tandem abutere, Catilina, patientia nostra? quam diu etiam furor iste tuus nos eludet? quem ad finem sese effrenata iactabit audacia?

Mamma Mia: Å kunne håne idèer/forestillinger/konsepter uten frykt for fengselsstraff er en av de viktigste grunnene til at vi kan si at vi lever i et fritt samfunn.