Are Slettan

Syting om studielån

La oss slippe den rituelle jamringen over at studierentene faller saktere enn boligrentene. (Fotomontasje: TV 2 Interaktiv)

Slutt med klagingen. Studielånsrenten er svært gunstig.

Dagbladet har kokt suppe  på en av de mest utkokte spikrene, nemlig rentenivået i Statens lånekasse for utdanning. Mens studierenten er 6,8 prosent, kan du nå få 4,10 prosent i bankene, melder avisen. Ingvild Reymet i Norsk studentunion mener, oppskriftsmessig nok, at studierenten er for høy. 

AUF-leder Martin Henriksen har også kastet seg på bølgen, med en Facebook-gruppe om saken. Henriksen synes Lånekassens rentepolitikk er uforståelig.

Også Forbrukerrådet har gått ut og krevd ekstraordinært rentekutt.   

Svært gunstige lån
Dette er patetisk ungdomsfrieri, og alle vet det. 

La oss ta det viktigste først: Betingelsene fra Statens lånekasse er svært gunstige for låntager. Sammenligningen med boliglån er fordreid og misvisende.

La oss så se på detaljene: Statens lånekasse tilbyr flytende og fast rente. Begge deler fastsettes basert på statslån med tilsvarende rentebinding som studielånet.  Så legges det en margin på 1 prosentpoeng på toppen for å dekke administrasjon og tap.

Endringene gjøres hver tredje måned. Det siste betyr at når renten på statspapirer faller brått, som nå, blir studierentene midlertidig høyere enn de beste boliglånsrentene. Men det betyr også at det motsatte skjer når renten på statspapirer stiger. Da blir studierentene midlertidig liggende lavere enn boligrentene. Men dette er altså midlertidig effekter.

Over tid jevner det seg ut, og Dine Penger har påvist at studielånsrentene jevnt over faktisk har ligget litt lavere enn boliglånsrentene.

Epler og pærer
I tillegg sammenlignes epler og pærer. De beste boliglånsrentene er basert på bunnsolid pant i fast eiendom, eventuelt kombinert med kausjonist, og er dermed lite risikable. Til sammenligning gis studielån uten sikkerhet, gjerne til unge folk uten etablert kreditthistorikk. I tillegg, og det er viktig, gir studielånet gratis gjeldsforsikring, noe man ellers må betale for.

En markedsmessig studielånsrente ville vært mange prosentpoeng høyere enn dagens nivå. Renten er med andre ord subsidiert.

Hvor mye?
I tillegg later sutrerne som dette er et mye større problem enn det er.

Det er som sagt bare i perioder med kraftig fallende rente at det blir vesentlig og ugunstig forskjell på boliglånsrenten og studielånsrenten.

Ser vi på Dine Pengers tall for utviklingen siden 1997, skjer dette sjelden. Hvis vi sier at det hvert femte kvartal oppstår et slikt gap på 2 prosentpoeng, vil det si at en person med et relativt stort studielån på 300.000 kroner, hvert femte kvartal må betale 1.080 kroner ekstra (når skatteeffekten er medregnet). Og mellom hver slik situasjon vil man jevnt over ha fått tilbake pengene i perioder med stigende markedsrenter. 

Kan binde renten
Den som absolutt vil unngå dette, kan dessuten binde studielånsrenten. Blir rentenivået liggende der det er nå ut februar, vil du fra neste kvartalsskifte kunne få fastrente i tre år på rundt 3,4 prosent, i fem år på rundt 3,9 prosent eller i ti år på rundt 4,7 prosent. Du klarer neppe å få så lav boliglånsrente nå. 

Og her dukker det opp enda en bitteliten fordel med Lånekassen, for fastrentebetingelsene fastsettes også med et etterslep. For eksempel blir fastrentetilbudene for andre kvartal fastsatt basert på markedsrentene i februar, og du kan vente helt til i begynnelsen av april med å velge om du vil binde renten. 

Hvis markedsrentene brått stiger, lar altså lånekassen deg gå inn på fastrentelån basert på rentenivået for et par måneder siden. Det får du ikke i bankene.  

Lånekassen tilbyr svært gunstige lån uten krav til pant eller kaussjon og med gratis gjeldsforsikring, slik at du kan skaffe deg en utdannelse som øker sjansen for at du får en godt betalt og interessant jobb. 

Nei, det er ikke synd på deg.

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

jeg klager ikke på lånekassa. jeg slipper å jobbe meg ihjel for å kunne studere. i mange andre land, så kan de ikke studere hvis de ikke har råd til å betale alt selv.

Are Slettan går i samme fella som alle andre. Kan ikke sammligne lån til studier med lån til hus. Poenget med studiefinansiering er å stille midler til rådighet for utdannelse. Win for staten, win for studenten. Staten bør ta en større del av kostnadene.

det er merkelig dette med å låne til utdannelse, man burde selvsagt spare. Det er merkelig å låne til hus, bil og båt også. Dette burde man selvfølgelig spare til.

Er enig med Slettan i dette med rentene. De som Lånekassen tar har jeg ikke problemer med. Skal jeg "klage" på noe må det være nivået av støtte. Det hadde ikke gjort noe om lånakassen øket lånerammene pr. år noe slik at det ble letter å leve av kun studiefinansieringen.

Og før noen klager: Det at muligheten er det betyr ikke at alle må låne maks, men det hadde vært greit om muligheten var der for dem som ønsker det.

Dette betyr selvfølgelig et større studielån, men det må nesten hver enkelt få lov å vurdere.

Klager heller ikke på lånet i lånekassen.. men derimot at folk som IKKE har gått så lenge på skole som meg skal tjene like mye som meg.. og de har IKKE studielån...

Hvorfor skal staten legge på 1 prosent for administrasjon? Hvorfor skal man ha et sykt stort studielån når man tar utdannelse som samfunnet ønsker man skal gjøre?
Det er blant annet så dyrt og bo i dette landet at et par der begge har studielån får ikke råd til og kjøpe seg en bolig.

Du glemmer jo det aller viktigeste.
Du får penger gratis mens du studerer.
En master vil si at du får over 500 000 kroner over fem år uten renter eller avdrag.
Dette er en deal man på ingen måte vil få resten av livet.

Norges bank senket styringsrenta på et ekstraordinært styremøte. Når sentralbanken fraviker ordinær fastsettelse av rentenivået, er det heller ikke urimelig at Lånekassen gjør det samme.

"En markedsmessig studielånsrente ville vært mange prosentpoeng høyere enn dagens nivå. Renten er med andre ord subsidiert."

En studielånsrente med vilkår liknende et forbrukslån ville slanket antall studenter kraftig. Studielånet er med andre ord en investering (med positiv nåverdi) i fremtidig produksjon.

Bu-huu! Bu-huu!

Ikke bare er renta sykt høy, men man må i tillegg betale tilbake lånet!? Hva slags lån er egentlig dette?

Og som om ikke det var nok så må man betale for å bo og spise og ha det gøy også! Gud bedre!

Og på toppen av det så kan de uten studielån tjene minst like mye som de med? Urettferdig!

Nei, nå står ikke verden til påske. Bu-huu! Bu-huu!

Au, au, au! Stakkars oss!

Her blander kjære Slettan makro og mikro økonomi på en svært uintelligent måte.
For den enkeltes vedkommene kan en kanskje si at studielån er gunstig fordi du slipper å stille sikkerhet.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det imidlertid svært lønnsomt å investere i å utdanne borgerne.
Høyt skolerte mennesker tjener mer, betaler mer i skatt, er mindre syke og sørger for innovasjon og vekst til glede for alle.
Sannsynligvis vil det i et samfunnsøkonomisk perspektiv være lønnsomt å gi studenter lønn under utdanning, særlig innen ingeniørfag, og det er slik politikere bør tenke.
Det er ikke de uskolerte som har gjort Norge til verdensmestre innen offshore oljeutvinning, men det er de uskolerte som får mest igjen for oljepengene når de blir uføretrygdet i ung alder!
Ja til lønn under studiene!!!

Gi lønn under utdanning:

Nei, man kan ikke "kanskje si at studielån er gunstig". Det ER gunstig (og jeg burde, som dff nevner, selvsagt tatt med rente- og avdragsfriheten).

Det er klart at det er positive ringvirkninger for samfunnet av at folk tar utdannelse (innen rimelighetens grenser). Det er da også derfor studierenten er så gunstig som den er.

Men samtidig er det nok fornuftig å holde fast ved at den enkelte også investerer noe i sin egen utdannelse.

For det første bidrar det sannsynligvis til fokus og en realistisk vurdering av hva/hvor lenge man studerer.

For det andre kan man diskutere hvor rimelig det er at alle andre skal bidra mer for at for eksempel en oljeingeniør skal få betalt under en utdannelse som fører frem til en interessant og svært godt betalt jobb.

Mvh
Are Slettan

Jeg ønsker ikke studielån en gang :p

Politikk er prioriteringer og det er vel ingen fasit på om det riktig å "bare" gi studielån eller full lønn under utdanning. Går du på fengselsskolen får du f.eks full lønn.

Selv mener jeg at vi studenter bør forsøke å kjempe for mer støtte, kanskje fra de litt over 80 000 til 120 000. Og at 50 prosent av dette skal være stipend, mot dagens 40. Men dette dreier seg rett og slett om vi vil la det være mulig å være fulltidsstudent. Så vet vi samtidig at Norge er avhengig av at en del også deltar i arbeidslivet mens de utdanner seg.

Sosialklienter og minstepensjonister har mer å rutte med enn studentene. Jeg er glad for at sosialklientene og m-pensjonistene har såpass som de har, men jeg synes det er trist at studentene skal leve for så lite som de må. Mange studenter er å definere som fattige, men staten utelater likevel å regne de som det av en eller annen merkelig grunn.

Jeg er ferdig master/sivilingeniør nå. Masse studiegjeld og lavere lønn enn en fagarbeider. (Var heldig å fikk meg jobb da...) Hurra for sosialist Norge hvor utdannelse IKKE lønner seg!

Skulle startet som lærling offshore som 18 åring, da hadde jeg vært en "rik" mann nå...