Hårreisende oppsigelser?
Kitron-sjef Jørgen Bredesen er neppe bedriftens mest populære mann akkurat nå. (Foto: Scanpix)
Er det hårreisende å gå til oppsigelser i lønnsomme bedrifter?
Torsdag kveld skal Svein Gjedrem holde sin tradisjonsrike årstale. Dette året har jeg ikke klart å få tak i kladden, så jeg vet ikke hva han skal snakke om.
Men ett aktuelt tema kunne være farene som ligger i at fornuftige tiltak for å dempe effekten av den økonomiske nedturen tar overhånd og hindrer fornuftig omstilling og tilpasning.
I tiden fremover kommer det til å bli mange oppsigelser i næringslivet. Det kommer også til å bli høylydte protester, ikke minst fra fagbevegelsen, som står regjeringen nær. Vanskelige spørsmål vil reises: Hvorfor går lønnsomme bedrifter til oppsigelser? Er det ikke bedre å opprettholde kompetanse enn å la folk ligge på sofaen og motta dagpenger? Har ikke Norge mer enn nok kapital til å hjelpe bedrifter over kneika?
Det er åpenbart ikke lett for politikerne la være å gripe inn med redningsaksjoner i øst og vest.
Denne uken kom et interessant eksempel. Den børsnoterte elektronikkbedriften Kitron i Arendal meldte tirsdag om rekordresultat i fjerde kvartal.
Samme dag meldte selskapet at bemanningen vil bli redusert med 250 til 1220 i løpet av 2009. Dette begrunnes dels med effektivitetsforbedring og dels med utsikter til lavere omsetning.
- Hårreisende og provoserende
De ansattes representanter er mildt sagt ikke fornøyd. - Det er både hårreisende og provoserende at Kitron samme dag som de presenterer et rekordresultat melder om nedbanning i denne størrelsesorden, sier Marit Stykket, president i NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.
Stykket fastslår videre at organisasjonen ikke kan akseptere «oppsigelser ut fra preventive hensyn til fremtida». NITOs tillitsvalgte på Kitron, Geir Olafsen, sier det slik - Foreningene liker det dårlig fordi man bare baserer seg på prognoser. Det ligger ikke noe konkret her, selv om ledelsen antar vi vil omsette for 10 prosent mindre i 2009.
Har forhistorie
Det er klart at man kan diskutere det PR-messige i å melde om rekordresultat og oppsigelser samme dag, og det kan selvsagt være at ledelsen er for pessimistisk i sine prognoser.
Men samtidig har Kitron en forhistorie som illustrerer hvor viktig det er å kutte kostnadene raskt når konjunkturene vipper nedover.
Det er riktig at Kitron har tjent bra med penger i 2008. Men det er egentlig det eneste gode overskuddet selskapet har hatt de siste ti årene, med et resultat før skatt på 138 millioner av en omsetning på 2.270 millioner. 2007 og 2006 var brukbare, men heller ikker mer, og så er det ikke et overskudd å skue siden 1999.
De siste ti årene har Kitron samlet omsatt for nesten 20 milliarder kroner. Samlet resultat før skatt er minus 177 millioner.
Selskapet har vært et sorgens kapittel for aksjonærene. Den som har sittet med Kitron-aksjer i ti år fra februar 1999, har nå et tap på 85 prosent. Utbytte har vært en fjern drøm.
Kuttet for tregt
I ettertid ser man at et hovedproblem for Kitron var at man ikke kuttet kostnadene raskt nok da markedet begynte å falle fra toppen i 2000. Det førte til at underskudd tårnet seg opp i 2001 og 2002, og gjorde at selskapet vaklet på randen av kollaps og måtte hente inn kapital til dumpingkurs i februar 2003 for å overleve - akkurat da Oslo Børs var på sitt laveste nivå de siste ti årene.
Man skal ikke bagatellisere oppsigelser, og de aller fleste sjefer kvier seg for å ta slike grep.
Men samtidig må man innse at aksjonærer over tid ikke driver veldedighet. Det er bare virkelig lønnsomme bedrifter som kan tilby trygge og godt betalte arbeidsplasser. Og lønnsomhet i et svingende marked er avhengig av at man tilpasser seg det man aner gjennom frontruten, ikke det man tydelig ser i bakspeilet.
Gjedrem kunne godt bruke en del av talen sin til å understreke at politikerne bør ligge unna denne typen omstillingsprosesser.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Det er kostbart og vanskelig å skaffe nye folk når det snur. Opplæring er resurskrevende. Derfor ønsker ingen av oss arbeidsgivere å si opp folk.
Staten burde åpne for at arbeidsgiver kjører 4 dagers uke, og staten betaler den femte dagen, hvor arbeidstaker har fri. Arbeidstaker beholder da sin jobb og sitt sosiale nettverk via jobb. Arbeidsgiver beholder verdifullt personell og dets kompetanse.
Dette åpner for at jeg kan redusere 20% uten å si opp en enste en. Kostnadene for staten er jo lik. Ordningen avvikles automatisk når dette en gang snur.
Arbeidsledigheten vil nok uansett bli høy nok til at man har tilstrekkelig press for omskolering og etterutdanning av de som blir ledige.
Svar til R. Forslaget ditt ligner kommunisme. Og det er vel ikke det du har tenkt å innføre i Norge i moderne tid?
Det som er hårreisende er at mange mennesker i Norge ikke forstår dette.
Bedre med 1 sikker arbeidsplass, enn 1000 usikre.
Hvilken leder er så kynisk at vedkommende lar arbeistakere sitte lenger i usikre arbeisplasser enn høyst nødvendig. Tiden kunne jo vært brukt til å å orientere seg mot sikre arbeisplasser i stedet.
Vær glad man får sparken. Dette er ærlig, og ærlighet kan man ikke få nok av.
Det er ikke arbeidsgivers oppgave å skape sikkre arbeidsplasser. Det er arbeidstakers plikt ovenfor seg selv å gjøre seg selv uvurderlig for bedriften! student
re flere;
Innføring av kortere arbeidsdager for å unngå masseoppsigelser er jo allerede gjennomført i en mengde land og bedrifter, og blitt prøvd tidligere under ekstreme situasjoner (bla på midten av 70 tallet). Det er neppe kommunisme som er målet. Dette er en midlertidig løsning, for de som ønsker. At kortere arbeidsdager skulle rasere vekst i velstand er tilbakevist av SSB og i pressen til det kjedsommelige.
Det kyniske for meg er å gi faen og behandle ansatte som et tall. De aller fleste lever jo helt uten økonomiske reserver, og en oppsigelse er noe de absolutt ikke ønsker. Jeg har enda til gode å oppleve en ansatt som ønsker å få sparken om det finnes håp. De som ønsker nytt beite drar videre uansett markedssituasjon, og det er de jo alle velkommen til å gjøre. Det ville jo gjøre nedbemanningen lettere.
?Sikkerhet? finnes for øvrig kun i offentlig sektor John.
http://blogsoft.no/trackback/ping/7395745
