Sp fikk feil svar fra forskere
Magnhild Meltveit Kleppa spør forskere, men bryr seg ikke om svaret. (Foto: Scanpix)
Ville vite hvor ille sentralisering er, liker ikke svaret.
Oppdragsforskning tenderer til å ende med konklusjoner oppdragsgiverne liker. Oppdragets utforming legger ofte føringer for resultatet, og forskerne vet hvem som betaler.
Derfor er det et oppsiktsvekkende svar Kommunal- og regionaldepartementet, som ledes av Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa, har mottatt etter å ha hyret inn flere institutter for å kartlegge «sentraliseringens pris». For å være sikker på at rapporten skulle bli distriktspolitisk korrekt, ble det klargjort at det bare var negative virkninger av sentralisering som skulle undersøkes.
Konklusjonen ble likevel skuffende for Senterpartiet:
«Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere sterkt med at sentralisering gjennomgående har negative effekter verken for individer, regioner eller nasjonen som helhet.»
Men Meltveit Kleppa lar seg ikke merke med dette «upassende» resultatet.
- Mitt svar på det er at rapporten sier helt klart at sentralisering har omkostninger. For Sp er denne rapporten et bidrag som understreker vårt syn om at hele Norge fremdeles skal tas i bruk, sier hun til Nationen.
Vil bremse flyttestrømmen
Årlig brukes det enorme offentlige summer på å forsøke å bremse folks flytting i Norge. For Senterpartiet er dette noe nær selve hovedmålet med politikken, og midlene er overføringer til småkommuner, landbrukspolitikk, næringsstøtte, samferdselspolitikk og så videre.
Men flyttestrømmen fortsetter ubønnhørlig. Nordmenn flytter fra utkantkommuner til regionale sentre og til storbyer. De flytter fra Nord-Norge til Sør-Norge, og, i mer moderat grad, fra Vestlandet til Østlandet.
Endret næringsstruktur
Egentlig er nok hovedgrunnen ganske banal. Grunnen til at så mange har bodd i utkantene er ikke at naturen er så fin, samholdet så sterkt, været så forfriskende eller oppvekstvilkårene så trygge. Grunnen er at det fantes mange arbeidsplasser i arbeidskrevende næringer som jordbruk, skogbruk og kystfiske. Vi er mange som kan følge slekten bakover gjennom mange ledd hvor de aller, aller fleste drev med ulike kombinasjoner av disse næringene.
Men gradvis er disse næringene i stadig større grad blitt automatisert. Man produserer like mye eller mer, men med langt mindre arbeidsinnsats, til tross for at man har forsøkt å bremse utviklingen ved for eksempel å hindre at enhetene i landbruket skal vokse seg store.
Når folk ikke lenger jobber i primærnæringene svekkes motivasjonen for å bo i utkantene, og stadig flere finner ut at de heller vil flytte til et mer sentralt sted. Det gjelder selvsagt ikke alle. Noen utkantnæringer har vekstpotensial, som oppdrett og turisme. En del vil selvsagt også jobbe i primærnæringene, og andre vil sikkert drive nisjebedrifter på den yderste nøgne ø.
Prisen for ikke å sentralisere
Men en politikk som går ut på å bestemme at folk skal bo i utkantstrøk, uansett næringsstruktur, er både dødsdømt og dyr.
Ressurser som brukes på landbruksstøtte, uhensiktsmessig små kommuner og lite brukte veier, er ressurser som ikke blir brukt på helse, utdannelse eller sentral infrastruktur som stamveier og høyhastighetstog mellom større byer.
Regjeringen burde heller kartlegge desentraliseringens pris.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Mens vi er i gang på dette temaet, så kunne jeg tenke meg å ta opp en av mine kjepphester: "Geografisk fordeling av stemmer"
Det ser ut til at de færreste land praktiserer prinsippet "1 mann 1 stemme", for typisk får små utkantsteder og lite befolkede områder flere stemmer pr mann (Finnmark har rundt 17-18000 bak hver rep. på Stortinget, Oslo har ca. 46000 bak hver rep. på Stortinget.) Dette er den egentlige forklaringen på hvorfor det er slik en stor interesse for å holde igjen sentraliseringen. Dersom stemmetallene skulle følge prinsippet 1 mann 1 stemme, så ville dette ha blitt endret nokså raskt.
Spørsmålet er så: Hvem bestemte at stemmetallene skulle fordeles slik?? Var det en demokratisk avgjørelse hvor alle mann hadde 1 stemme hver? Eller var det en avgjørelse fattet av noen få menn bak lukkede dører? Jeg holder en knapp på det siste (har ikke undersøkt). I såfall er vårt system grunnleggende udemokratisk.
Treffer spikeren på hodet her!
SP ER et parti under sperregrensen. Å stemme SP er å kaste bort stemmen sin. Vi har bare ikke fått det med oss enda.
La oss i en sådan stund sende varme tanker til grekerne for å ha introdusert den viktigste ideen mennesket noen gang har hatt - demokrati. Ideen demokrati betyr å styre selv. Den er viktig fordi den er sann - den har rot i virkeligheten. Den er tilpasset menneskenaturen.
Derimot ballet det seg fullstendig for grekerne når det kom til implementeringen av denne uhyre viktige ideen. I stedet for å etablere et selvstyre, etablerte de et *flertallstyre*. Dette var en generaltabbe av dimensjoner. Grekerne bør sjemms den dag i dag. Den eneste måten å etablere et demokrati på - som har rot i virkeligeten - er at vi alle er vår egen "statsminister". Da, og bare da, kan vi ha et fullverdig folkestyre. For å gjøre demokratiet - i betydningen folkestyre - stabilt deler vi på justisminister og forsvarsminister.
Norge ble til ett rike ved hjelp av 10 år med sverdslag i elskhovsrus. Det at flertallet innenfor dette landområdet kan definere sannheten er helt absurd, og årsaken til det meste av galskapen i dette landet. At våpen gjør rett, var ikke sant på Harald Hårfagres tid, og det er heller ikke sant i dag. Slutt feiringen av Harald Hårfagre NÅ. Spar oss for galninger med våpen.
Avskaff derfor flertallstyret, og erstatt dette med et ekte demokrati, i betydningen folkestyre, hvor individet har grunnlovsrett til å være i FRED. Dette folkestyret kalles for øvrig kapitalisme.
Bare for å gi et eksempel på hvor effektivt et folkestyre kunne ha vært: Anta at global oppvarming finner sted, og at aktiviteter i Norge skaper problemer for, si, Bangladesh. Den som har bevisene løper til rettsapparatet, og får umiddelbart innbyggerne i Norge til å rydde opp etter seg. Man slipper med andre ord å overbevise flertallet i Norge. Dette burde være Erik Solheims drøm, men nedida, han skal på død og liv overbevise flertallet i Norge han. Uhørt tungvindt.
Har ikke du og dine blåruss kompiser også fått en del feil svar i det siste? Få har vel tatt mer feil enn dere det siste året. Dere har latterligjort alle som ville regulere markedet. Men når usa innfører lønnsfrys og statlig kontroll, har smilet blitt svett og håndtrykket klamt
"Anta at global oppvarming finner sted, og at aktiviteter i Norge skaper problemer for, si, Bangladesh. Den som har bevisene løper til rettsapparatet, og får umiddelbart innbyggerne i Norge til å rydde opp etter seg."
Nydelig løsning! 30 år med krangel i rettsystemet omkring bebvisene og ansvarsfordeling (for hvor stor % andel av ødeleggelsene var Norge sin skyld, kontra Sverige eller USA? og HVEM i Norge har skylden?) Så ligger hele Bangladesh under vann og vi slipper å betale noe som helst. Så fint, da mister mellom 150 og 200 mill mennesker landet sitt uten at noen trenger å stå til ansvar. Så enkelt, så hensynsløst, så genialt! Denne kapitalismen du snakker om høres jammen bra ut!
"Avskaff derfor flertallstyret, og erstatt dette med et ekte demokrati, i betydningen folkestyre, hvor individet har grunnlovsrett til å være i FRED. Dette folkestyret kalles for øvrig kapitalisme."
Med tanke på hvor mange kriger det har vært i verden de siste 100 år er det kanskje på tide å innføre denne kapitalismen?
Sentralisering er vel og bra, gitt visse forutsetninger. En kan ikke sentralisere ressursforvaltningen - den må styres lokalt. Hvordan kan en sitte i Oslo og bestemme hvor det skal bygges ut kraftverk, avfallsdeponier og/eller oljefelt. Her må eierne til ressursene bestemme. Eierne er de som berøres, direkte eller indirekte, enten som eiere eller brukere av områdene. Bestemmes dette fra Oslo så vil lokalsamfunn raseres - og en sitter i Oslo og skummer fløten av utbygginger og belastninger som tas lokalt. Slik kan det ikke være i et demokrati. Tipper Oslos befolkning og hadde klaget sin nød om en la Akerselva i Rør og bygget Oljeraffeneri på Aker brygge, eller avfallsdeponi for radioaktivt avfall i slottsparken.
Alle råvarebaserte utnyttelser må styres lokalt. Lofoten og Vesterålen må selv bestemme om det skal utvinnes Olje utenfor kystlinjen deres. Det er de som vil bli berørt om det blir en ulykke, Deres fiske som ødelegges og Deres strender som blir tilgriset. Lofoten må derfor også ha full mulighet for å legge premissene for en slik utbygging - og store deler av beskatningen må være lokal. Jeg mener det ikke er mer enn rett og rimelig at Lofoten bestemmer at hoveddelen av arbeidsplassene skal være lokale. Videre må all råvarebaserte virksomheter skatte til de kommunene hvor råvarene utvinnes - fordeling utfra uttak. Om hovedkontoret så ligger i Oslo - så er det kun personinntektene for de ansatte som skal innkreves der. For oljevirksomhet blir dette lukrativt for kystkommunene - noe som selvsagt er riktig - det er de som vil få belastningene ved uhell offshore. Tipper flyttemønsteret hadde blitt drastisk endret hvis en la rettferdige prinsipper til grunn i denne staten. I dag styres alt for mye fra Oslo.
Jeg er for 1 mann, 1 stemme. Men naturressursene er ikke nasjonal eiendom, det er de lokale styresmakene som skal råde over disse. Hvorfor skal folk i Oslo skumme fløten av naturressurser som utvinnes i distriktet. Gamle tilfeldige nasjonalgrenser er i dag avgjørende om en skal ha glede av naturressursene eller ikke - helt uavhengig om en har noe "eier eller bruks" interesse av de berørte områdene. Når man ikke har noen føling med ulempene, så skal man heller ikke høste fordelene.
Min godeste Slettan,
Det må være lov til å si at denne gangen er vi redd du bommer med dine kommentarer. Vel nok er vi enige at en nedgang i primærnæringen medfører tap av arbeidsplasser i distriktene, men derfra til å si at sentralisering primært bare er av det gode, er å strekke strikken vel langt. Det blir nesten latterlig å trekke frem argumentet om kostbar vedlikehold av lite brukte veier, uten å sette dette opp mot de enorme verdiene som er brukt på nyutbygging på det sentrale østland. En veiutbygging som ville vært betydelig mere begrenset, dersom ikke det hadde vært ført en grensesprengende sentraliseringspolitikk de seneste 25-35 år. Det verste eksempelet er kanskje posten som har sentralisert over en lav sko, uten å kunne vise til bedrede resultater, eller bemanningseffektivisering. Ved bl.a å legge hovedsorteringen til den såkalte Hovedstaden, har man oppnådd dårligere leveringsresultater, forlenget brev- og pakkedistansene, og ikke minst fått større svinn. Tidligere ble meg bekjent foreks. posten fra Bergen til Ålesund sendt på Hurtigruten, hvor den da var ferdigsortert og klar til utbringing dagen derpå, meens den nå tar turen innom hovedstaden :-).
Videre kan man vise til en rekke vellykkede bedrifter som har valgt å legge hovedkontorene ut i distriktene, for å få bedre tilgang til stabil arbeidskraft, og lavere driftskostnader. I tillegg kan man trygt si at de katastrofale "spådommene" som kom da Viktor Norman desentraliserte endel statlige institusjoner, er fullstendig bragt til skamme.
Så desverre min godeste Slettan. Slik vi tolker ditt innlegg, så har du denne gangen ikke gjort grundig nok research for din journalistikk. Så får andre vurdere om vi har "tolket" ditt innlegg feil :-)
Hva er så politikk, hr Slettan. Jo det er å styre en utviking. Ditt inlegg avslører at det er Oslo-sentralisten som taler. Hvor i landet er det verdien skapes? I Oslo?. Uten landbruket, fiskeriene, oljen, skipsverftene m.m hadde også Oslo vert langt fattigere på arbeidsplasser. Kanskje så mye som 70% av verdiene skapes langt utenfor Oslo og de største byene. Da er det utrolig å klare å konkludere med at det meste bør flyttes til sentrale strøk. De nevnte rapporter tar nok mest hensyn til hva som er mest lønnsomt for aksjespekulantene.
Interessant dette med hvem som skal bestemme over naturresurssene, utover det som er opplagt, nemlig at de rent juridisk eier noe skal være med å bestemme.
Spørsmålet er altså, skal de som bor i Lofoten få mer av inntektene fra oljeboring der enn andre i landet?
Jeg mener nei. Resonnementet er slik: Man kan hele tiden hevde at noen bor nærmere en naturressurss enn noen andre, inntil man kommer til den siste personen som bor ytterst på den nakne ø. Skal denne personen da ha inntekten? Eller helt spesielle rettigheter?
Jeg argumenterer derfor for en likebehandling av alle innenfor en nasjon. Enkelt og greit. Dette med oljesøl evt. skjemmende installasjoner er jo ytterst marginale argumenter, man kan vel ikke si at vestlendingene har vært plaget med svært mye oljesøl eller at de har noe mer av skjemmende installasjoner enn folk på østlandet.
Dersom vestlendingene ikke er fornøyd med denne fordelingen, så står de jo fritt til å gjøre opprør og forsøke å lage sin egen nasjon. Men husk at de igjen kan bli utsatt for det samme av de som bor lengst ute på øyene.
Til Mamma Mia:
Hvorfor skal det i det hele tatt være lokal skatt. Vi har jo Fylkes og Kommuneskatt i dag. Men din argumentasjon så er jo dette meningsløst - vi snakker jo om nasjonale midler ikke lokale - må vite! Det er jo heller ikke logisk at Oslo skal få mer skatt fordi folk i Oslo tjener mer! Faktum er i at i dag er skattesystemet lagt opp for at Oslo skal få mest mulig. Lokal beskatning når det svarer seg for Oslo (personskatt og firmabeskatning fra hovedkontor), nasjonal beskatning når Oslo taper på det (Oljeskatt og at en beskatter firmaene der verdiene skapes - nemlig på lokasjonene der en utnytter naturressursene).
Dette faktum kommer på toppen av at Oslo får desidert mest i statssubsidier i dette landet. Da inkluderer jeg selvsagt statlige arbeidsplasser. Hvorfor skal resten av landet betale for en Opera i Oslo? Det er jo ingen utenfor Oslo-gryta som noen gang vil benytte dette tilbudet. Dette er en sak for Oslo - ikke for Norge. Akkurat som kulturhus i andre deler av landet finansieres lokalt - uten støtte fra staten. Men i Oslo nei - der skal alle være med å betale. Snakk om egoister!
En egen stat på Vestlandet og i Nord-Norge er ingen dum ide. Om ikke annet - ville en virkelig fått tydeliggjort i hvilken grad resten av landet subsidierer Oslo. At Oslo er et pressområde - er kun fordi politikerne i dette landet ønsker det slik!
Ingen kan motsi at SP's politikk er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Men det må være lov å støtte en slik politikk basert på andre faktorer. Og det er nettopp det SP's velgere gjør. Å stemme for egen vinning er desverre helt normalt i Norge. Slettan bare påpeker problematikken.
Balla,
"Nydelig løsning! 30 år "
Hva babler du om. Poenget er at det er å trekke i tvil at flertallet i Norge skal kunne overprøve bevis for at inbyggere i Norge har direkte eller indirekte har medført problemer for andre individer andre steder. Kan dette bevises kan ikke norges flertall overprøve dette.
At det medfører problemer å bevise global oppvarming utover føre-var er jeg enig i at er vanskelig. Derfor vil Solheim og Co få betydelige problemer.
"Med tanke på hvor mange kriger det har vært i verden de siste 100 år er det kanskje på tide å innføre denne kapitalismen?"
Ja, helt klart. Kapitalisme betyr det fredelige samfunnet. Politikk handler om hva man skal bruke våpen til, og når våpen kun er forbeholdt selvforsvar, kalles dette politiske systemet for kapitalisme. Kapitalisme betyr fred mellom invivider - ingen våpen, bare shake-hands. Jo mer kapitalistisk et land er, jo mindre sjanse er det for at det går til krig mot andre land. Vestlige land har enda ikke gått til krig mot hverandre.
Hvor mye tjener du på bloggen? :)
Det finnes noen fantastiske forutsetninger i rapporten på side 22 står det:
"Vekst er en forutsetning for velstand, og slik sett vil det også være en sammenheng mellom sentralisering og velstandsutvikling. Selv om det ikke er så godt dokumentert om det er sentralisering som fører til vekst eller om vekst fører til sentralisering,finnes det eksempler på at noen går så langt som til å hevde at sentralisering er en forutsetning for velstandsutviklingen. FN (2007) mener for eksempel at urbanisering vil bidra til å redusere fattigdomsproblemene i den tredje verden, og at urbanisering derfor bør være en viktig del av kampen mot fattigdom. Hvorvidt FN har rett eller feil når det gjelder virkninger av urbanisering, er ikke så interessant i vår sammenheng."
Fantastisk navlebeskuing i god SP ånd.
Uenig med flere her.
Distriktene er en viktig del av vår kulturarv, og vi har råd til å beholde dette.
Hvis landbruket går dukken i grisgrendte strøk, ødelegges samtidig landskapet ved at det gror igjen. Dalene forsvinner fra synet vårt, når vi reiser som turister. En viktig del av det vi forbinder med et vakkert land blir borte.
Mat er uvurderlig i særdeles gode og i særdeles onde tider. Det ble såvidt demonstrert for omlag et år siden, da matprisene ble skrudd i været, og det gikk opp for mange at maten faktisk kan bli mest kostbar av alle varer, hvis det blir for lite av den. Mat som vokser kaldt og sakte, har mer næringstoffer, og er vår ekslusive merkevare.
Dessuten er det mange måter å regne på. Fjern skatter og avgifter i landbruket, samtidig med at man fjerner overføringer. Si at bønder får tjene 400 000 skattefritt. De slipper moms. Slipper fordelsbeksatning på bolig mm. Slipper en del arbeidsgiveravgift. Man slipper en haug med byråkrater, og færre regnskapsfolk.
Fordeler: Bøndene viser at de klarer seg selv, uten halvparten av landbruksdepartementet og andre urbane administratorer. De produserer noe positivt, framfor at de mister arbeidsplassene sine.
Hilsen Urban.
Et par kommentarer til ting som jeg ofte ser fremført i lignende debatter:
Gent.Leman: Det er jo ingen som har noe mot at bedrifter legger virksomhet i distriktene for å få tilgang til stabil og god arbeidskraft. Det står dem fritt, og her jo helt supert.
RJN: Du skriver at jeg har konkludert med at "det meste bør flyttes til sentrale strøk". Nei, det har jeg ikke konkludert med. Jeg har stilt spørsmål ved hvor store ressurser man skal bruke på å unngå at folk flytter dit de vil flytte, basert blant annet på en endret næringsstruktur.
Sannheten: Du trekker frem de statlige arbeidsplassene i Oslo som subsidier. Men ser man samlet på offentlige arbeidsplasser, har Oslo lavest andel av offentlig sysselsatte: http://www.ssb.no/ssp/utg/200302/03/
Mvh
Are Slettan
bra blogg :)
Sjekk forresten også ut HOTBLOG.NO
Mote, trend, kjendis, gavetips, skjønnhet, osv
Min godeste Slettan,
Du vet like godt som oss andre at du ikke kan sammenlikne offentlige arbeidsplasser med statlige. Kommunale, og fylkeskommunale arbeidsplasser inngår jo i tillegg under fellesbetegnelsen "offentlige". Selvfølgelig vil storbyene ha færre offentlige ansatte. Eksempelvis vil en liten kommune ha en til to lærere pr 10-15 elever. Tilsvarende for andre typer offentlige stillinger. I storbyene er det derimot 25-30 elever pr lærerpar. Men det som er en kjensgjerning, og som du sikkert vil finne hos SSB, er at statlige arbeidsplasser har falt dramatisk de siste 25-30 år i distriktene, mens økningen har vært tilsvarende i den såkalte hovedstad. Når vi så ser at enhver statlig arbeidsplass indirekte subsidierer tilsvarende private arbeidsplasser, så trenger man ikke ha noen mastergrad for å forstå at Oslo kanskje er den mest subsidierte kommunen i landet. Ikke i form av direkte subsidier, eller andre direkte tiltak, men fordi man har skapt et "kunstig" næringsliv som supporterer statlige arbeidsplasser. Og som, jeg nevnte i mitt tidligere innlegg, skaper et behov for infrastruktur som ellers ikke ville vært nødvendig, dersom man beholdt arbeidsplassene i distrikene fremfor å sentralisere.
En av de største mytene som finnes, må være at en arbeidsoppgave gjøres mere effektivt fordi den utføres i et geografisk område fremfor et annet. Dette er selvfølgelig ikke sant. Bare prøv, :-). Kanskje derfor jeg har så stor sans for Norman!
Til "Sannheten" (er det mulig med et så pretensiøst navn?)
Du fremfører konspirasjonsteorier, men da bør du selvsagt også ta med at Oslo har den største overføringen av skatt til andre kommuner. Dersom Oslo hadde den innflytelsen som du beskriver, så hvorfor har de ikke klart å hindre dette?
Når det gjelder lokal styring så vet jeg sannelig ikke hva jeg skal tro om det...det virker som om Staten stadig må inn å styre og overprøve alle ting som er av noe viktighet, slik at man sørger for likebehandling av syke, barnehager, sosialstødnader, osv.. Det eneste man sitter igjen med lokalt er reguleringen av gangveien og byggingen av kulturhuset. Ikke mye spør du meg. Derfor så er jeg litt der at jeg tror hele dette "lokaldemokratiet" strengt tatt er et prosjekt for at vi skal føle at vi er med å bestemmer noe lokalt. Et litt sånn "lekedemokrati". Etter dette resonnementet så ser jeg ikke lenger den store vitsen med lokale skatter. Staten kan likegjerne kreve inn alt og fordele ut likt, dog men lokale forskjeller dersom noen steder har spesielle utfordringer.
Ang. Oslo så er vel ikke de en SÅ rik kommune som en skulle tro. De rikeste kommunene er de som er så heldige å ha et vannfall fordelt på 1000 innbyggere. Det er faktisk nokså latterlig spør du meg. Men selv det er altså ikke nok til å få folk til å flytte dit.
http://blogsoft.no/trackback/ping/7402340
