Bernie Madoff drev videre mange år etter at myndighetene var tipset. (Foto: Scanpix)

Svindelbeskyldninger kan bli en ny farsott. 

I kjølvannet av at finansmannen Bernie Madoff i desember tilsto det som ser ut til å være historiens største svindel, svirrer ryktene om andre svindler og pyramider.

 

Sist ute er firmaet Stanford Financial Group, som kontrolleres av mangemilliardæren R. Allen Stanford. Ifølge flere medier granskes nå selskapet av amerikanske myndigheter. Det er snakk om 30.000 kunder og milliardverdier.

 

Det er interessant at dette skjer etter at Alex Dalmady. en finansanalytiker, i januar beskyldte Stanford Financial Group for å være en svindel. Han gjorde det i en offentlig artikkel som du finner her.

Flere har stilt spørsmålet om Madoff-svindelen hadde blitt stanset tidligere hvis noe lignende hadde skjedd i den saken, for også i Madoff-saken fantes det en kritisk sjel. Han heter Harry Markopolos (av og til stavet Markopolous), tidligere forvalter, nå uavhengig finansanalytiker som spesialiserer seg på å avsløre svindel.

Men der Dalmady la sitt nidskrift ut på nettet, sendte Markopolos sin 17-siders rapport til det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission høsten 2005, altså for over tre år siden. Og det var ikke første gang Markopolos forsøkte å tipse SEC om Madoff. Over flere år hadde han forsøkt å blåse i fløyta.

Knusende rapport
Rapporten hans i 2005 var knusende. Markopolos lister opp 29 ulike faresignaler ved virksomheten til Madoff. Markopolos mente for eksempel at det var matematisk umulig å oppnå Madoffs resultater basert på den oppgitte strategien. Han mente det var umulig å plassere store nok volumer i de markedene Madoff angivelig opererte i. Han spurte seg om hvorfor det som så ut til å være verdens største uoffisielle hedgefond holdt en så lav profil og hvorfor Madoff ikke tok et normal forvaltningshonorar. Han oppga også ressurspersoner SEC kunne snakke med om saken, til og med deres telefonnummer.

Det var åpenbart at forfatteren kunne sitt fag, og konklusjonen var klinkende klar, allerede i rapportens tittel: «The World's Largest Hedge Fund is a Fraud».

Markopolos så bare to forklaringer. Den ene var at Madoff brukte innsideinformasjon fra meglervirksomheten han også drev for å plassere handler for forvaltningsdelen. Lite sannsynlig, konkluderte Markopolos. Og så den sannsynlige konklusjonen i rapporten fra Markopolos for tre år siden: «Madoff Securities er verdens største Ponzi-svindel.»

Og så skjedde ingenting. SEC tok riktignok en titt på Madoffs virksomhet etter å ha mottatt rapporten fra Markopolos, men fant angivelig ingenting. Derfor skjedde det ingenting før Madoffs system kollapset av seg selv sist høst da finanskrisen gjorde at altfor mange innskytere ville han pengene sine ut.

Da var systemet og tapene etter alt å dømme blitt vesentlig større enn om det hadde blitt stanset tre år tidligere. 
 

Saken er ekstremt pinlig for SEC. Foreløpig er lite kommet ut fra etterforskningen av Madoff, men etter det man forstår nå, drev han rett og slett en Ponzi-svindel, hvor «avkastningen» til eksisterende investorer rett og slett (eller primært) var penger fra nye investorer.

 

Det burde være noe av det letteste å avsløre under en kontroll, for i et slikt system mangler det rett og slett store summer. Det burde la seg avsløre med det enkleste av alle kontrollspørsemål: - Hvor er penga?

 

Ikke uproblematisk

Foreløpig er det helt uklart om Stanford-saken virkelig er svindel, og det er ikke uproblematisk hvis tjenesteforsømmelsen hos SEC gjør at fremtidens fløyteblåsere velger å gå ut offentlig med sine mer eller mindre godt funderte beskyldninger, heller enn å tipse myndighetene.

 

For innen finans er tillit alt, og selv grunnløse beskyldninger om svindel kan fort kjøre en bank eller et annet finansselskap på grunn, ettersom innskytere og investorer flykter hals over hode.

 

Men hva annet kan man vente når det viser seg at kontrollorganene i det som angivelig skal være verdens mest sofistikerte finansmarked ikke er i stand til å score selv når de får ballen servert på mållinjen?

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7456822

 
Bernie Madoff drev videre mange år etter at myndighetene var tipset. (Foto: Scanpix)

Svindelbeskyldninger kan bli en ny farsott. 

I kjølvannet av at finansmannen Bernie Madoff i desember tilsto det som ser ut til å være historiens største svindel, svirrer ryktene om andre svindler og pyramider.

 

Sist ute er firmaet Stanford Financial Group, som kontrolleres av mangemilliardæren R. Allen Stanford. Ifølge flere medier granskes nå selskapet av amerikanske myndigheter. Det er snakk om 30.000 kunder og milliardverdier.

 

Det er interessant at dette skjer etter at Alex Dalmady. en finansanalytiker, i januar beskyldte Stanford Financial Group for å være en svindel. Han gjorde det i en offentlig artikkel som du finner her.

Flere har stilt spørsmålet om Madoff-svindelen hadde blitt stanset tidligere hvis noe lignende hadde skjedd i den saken, for også i Madoff-saken fantes det en kritisk sjel. Han heter Harry Markopolos (av og til stavet Markopolous), tidligere forvalter, nå uavhengig finansanalytiker som spesialiserer seg på å avsløre svindel.

Men der Dalmady la sitt nidskrift ut på nettet, sendte Markopolos sin 17-siders rapport til det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission høsten 2005, altså for over tre år siden. Og det var ikke første gang Markopolos forsøkte å tipse SEC om Madoff. Over flere år hadde han forsøkt å blåse i fløyta.

Knusende rapport
Rapporten hans i 2005 var knusende. Markopolos lister opp 29 ulike faresignaler ved virksomheten til Madoff. Markopolos mente for eksempel at det var matematisk umulig å oppnå Madoffs resultater basert på den oppgitte strategien. Han mente det var umulig å plassere store nok volumer i de markedene Madoff angivelig opererte i. Han spurte seg om hvorfor det som så ut til å være verdens største uoffisielle hedgefond holdt en så lav profil og hvorfor Madoff ikke tok et normal forvaltningshonorar. Han oppga også ressurspersoner SEC kunne snakke med om saken, til og med deres telefonnummer.

Det var åpenbart at forfatteren kunne sitt fag, og konklusjonen var klinkende klar, allerede i rapportens tittel: «The World's Largest Hedge Fund is a Fraud».

Markopolos så bare to forklaringer. Den ene var at Madoff brukte innsideinformasjon fra meglervirksomheten han også drev for å plassere handler for forvaltningsdelen. Lite sannsynlig, konkluderte Markopolos. Og så den sannsynlige konklusjonen i rapporten fra Markopolos for tre år siden: «Madoff Securities er verdens største Ponzi-svindel.»

Og så skjedde ingenting. SEC tok riktignok en titt på Madoffs virksomhet etter å ha mottatt rapporten fra Markopolos, men fant angivelig ingenting. Derfor skjedde det ingenting før Madoffs system kollapset av seg selv sist høst da finanskrisen gjorde at altfor mange innskytere ville han pengene sine ut.

Da var systemet og tapene etter alt å dømme blitt vesentlig større enn om det hadde blitt stanset tre år tidligere. 
 

Saken er ekstremt pinlig for SEC. Foreløpig er lite kommet ut fra etterforskningen av Madoff, men etter det man forstår nå, drev han rett og slett en Ponzi-svindel, hvor «avkastningen» til eksisterende investorer rett og slett (eller primært) var penger fra nye investorer.

 

Det burde være noe av det letteste å avsløre under en kontroll, for i et slikt system mangler det rett og slett store summer. Det burde la seg avsløre med det enkleste av alle kontrollspørsemål: - Hvor er penga?

 

Ikke uproblematisk

Foreløpig er det helt uklart om Stanford-saken virkelig er svindel, og det er ikke uproblematisk hvis tjenesteforsømmelsen hos SEC gjør at fremtidens fløyteblåsere velger å gå ut offentlig med sine mer eller mindre godt funderte beskyldninger, heller enn å tipse myndighetene.

 

For innen finans er tillit alt, og selv grunnløse beskyldninger om svindel kan fort kjøre en bank eller et annet finansselskap på grunn, ettersom innskytere og investorer flykter hals over hode.

 

Men hva annet kan man vente når det viser seg at kontrollorganene i det som angivelig skal være verdens mest sofistikerte finansmarked ikke er i stand til å score selv når de får ballen servert på mållinjen?

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7456822