Tvungen nynorsk i aviser?
Språkrådet mener staten skal kontrollere avisspråket. (Foto: André Clark Utvik, NA24)
- Ja, mener spinnville språkbyråkrater.
Staten bør kreve bruk av nynorsk i de riksdekkende avisene, mener styret i Språkrådet, ifølge en pressemelding.
Dette begrunnes med at aviser er fritatt for moms. Denne støtten betyr ifølge Språkrådet at man kan stille krav om nynorskbruk, slik man også gjør til NRK, TV 2 og P4.
Aprilspøk sist
Språkrådets ideer ble først luftet i januar, og Aftenpostens Per Anders Madsen påpekte da at det også for fire år siden kom et forslag om statlig nynorskkrav til avisene.
Forskjellen var at det forslaget ble lansert 1. april.
Denne gangen er det visstnok alvor. Direktør Sylfest Lomheim og styreleder Ida Berntsen i Språkrådet begrunner forslaget med et herlig eksempel på det George Orwell kalte «newspeak», eller «nytale», hvor ordenes betydning snus på hodet:
«Det må være problematisk at journalister ikke har den språklige frihet som burde være naturlig og selvsagt i et samfunn med bokmål og nynorsk som to offisielt sidestilte målformer. Det er dessuten umoderne. Det hører definitivt ikke hjemme i et liberalt samfunn anno 2009.»
Liberalt?
Det som «definitivt ikke hører hjemme i et liberalt samfunn anno 2009» er at statlige byråkrater skal bestemme hvordan man skal formulere seg i private bedrifter.
Alle står fritt til å starte aviser, på papir eller nett, og skrive bokmål, nynorsk, samnorsk, riksmål, samisk eller esperanto.
De fleste nordmenn skriver bokmål, og da er det ikke så rart at de fleste medier også standardiserer på denne målformen. Men det finnes også rene nynorskaviser, og det finnes aviser med en blanding av bokmål og nynorsk, for eksempel Bergens Tidende.
I et liberalt samfunn må det stå bedrifter fritt hva slags profil de vil presentere utad. For mediebedrifter er språkføringen en sentral del av profilen. Derfor har de fleste større mediebedrifter laget retningslinjer for dette, retningslinjer som må forutsettes å være forstått av journalister som velger å jobbe der.
Avgiftsargumentet
Språkrådets fikenblad er at avisene har momsfritak og dermed kan sidestilles med statlige NRK eller konsesjonsbaserte TV 2 og P4.
Men det er en særdeles haltende argumentasjon. Slik verden har vært til nå, har plass i eteren vært et knapphetsgode. I Norge har myndighetene stilt visse krav, blant annet til nynorskbruk, til dem som vil ha konsesjon til å drive slik virksomhet.
Det er riktig at papiraviser nyter godt av momsfritak. Men nettaviser har ikke et slikt fritak. Likevel vil Språkrådet ifølge sin pressemelding også tvinge nynorsk på nettavisene.
Uansett har skatte- og avgiftssystemet en rekke ulike satser og særordninger. Transportsektoren har lavere moms enn normalt. Det samme har matvarer. I ukantstrøk har man fritak for arbeidsgiveravgift. Skipsverft har en annen avgiftssats enn andre bedrifter i samme sone. Rederier har et eget skattesystem.
Kort sagt er det et utall faktorer som påvirker en bedrifts samlede skatte- og avgiftsposisjon. Er det rimelig at staten kan trekke ut én enkeltfaktor, og dermed ha fullmakt til å blande seg inn i driften av bedriften?
Grenseløse muligheter
Og i så fall: Hvorfor skal man stanse med tvungen nynorsk? Hva med samisk? Kanskje en dose urdu?
Og hvorfor skal Språkrådet være det eneste organet som skal få blande seg inn? Kanskje Norsk Designråd burde få lov til å fikse litt på bilde- og tittelbruk? Kanskje har Samferdselsdirektoratet meninger om avisenes distribusjonsnett i distriktene?
Det er nesten ikke grenser for hva man kan finne på så lenge man åpenbart synes dette med privat eiendomsrett bare er plunder og heft - i et «liberalt samfunn anno 2009».
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Vil bare takke for en veldig god blogg Are. Synes du belyser svært mange dagsaktuelle saker i lys av hva de faktisk representerer og gir et friskt pust i forhold til en mer ensidig/naiv tilnærming fra mange dagsaviser. Selv om jeg forsøker å følge bloggen hver dag har jeg enda ikke lest en tekst hvor jeg er direkte uenig enda. Så, keep up the good work.
Man skal huske på at svært mange aviser i tillegg til momsfritak mottar en ikke ubetydelig pressestøtte for å kunne drive. Det bør være mulig for staten å kunne stille visse betingelser til mottagerne av denne støtten, f.eks. for å fremme bruk av begge målformer. For vanlige bedrifter som går rundt for egen maskin er jeg enig i at det er vanskelig å stille krav til målform.
hva da med ytringsfriheten?
Skribenter må selv kunne bestemme om de vil skrive nynorsk, og ikke eierne av avisen. Men blårussen setter eiendomsrett over ytringsfrihet
Jeg fatter ikke helt hva man tror man oppnår ved sånne utspill. Nynorsk blir jo ikke mer populær med å tvinge det ned i halsen på folk. Men det er åpenbart strategien til både Sylfest og Noregsmållag.
T Hansen: Jeg er enig i at Språkrådet ville hatt et bedre argument hvis de konsentrerte seg om aviser som mottar regelrett pressestøtte (produksjonstilskudd). Men det gjør de ikke. De fokuserer klart på de store, riksdekkende avisene og viser til momsfritaket. De store avisene mottar ikke pressestøtte utover momsfritaket.
Og selv om man konsentrerte seg om aviser som mottar produksjonstilskudd, synes jeg det er en drøy innblanding, som mest av alt viser det betenkelige ved at private medier skal leve på statens nåde, men det blir en annen debatt.
Preben Blom: Jeg mener du misforstår hva ytringsfrihet dreier seg om. Ytringsfrihet gir enkeltpersoner rett til å si hva de vil, men ikke hvor de vil.
Du kan ikke vise til ytringsfriheten og kreve å få jobb som bokmålsskrivende journalist i nynorskavisen Dag og Tid. På samme vis må du som ansatt aksepterer at bruk av bokmål er standard i andre mediebedrifter.
Mvh
Are Slettan
Are Sletten seier at journalistar må godta retningslinjene for målbruken i bedrifta dei vel å arbeide i. Altså: I aviser som Aften- posten, VG og Dagbladet er det yrkesforbod for nynorskbrukande journalistar. Er det liberalt?. Redaktørane H. Stanghelle i Aftenposten og O. Versto i VG er nynorskbrukarar som ikkje får lov å bruke språket sitt. Eg meiner at staten kan stille krav til avisene om målbruken for at dei kan få subsidiar i form av momsfritak.
RE: Bjug Åkre.
Hvis alle jounrnalister skulle få rett til å skrive nynorsk hvis de ville så hadde dette helt klart gått utover avisenes opplag. Personlig ville jeg sluttet å lese NA24 hvis det meste skulle vært skrevet på nynorsk, og jeg tror det er ganske mange som er enige med meg. I dagens samfunn er det flere og flere som synes at nynorsk er vanskeligere enn andre fremmedspråk som f.eks engelsk eller spansk.
Nynorsk er humor. Bruk det heller i humorprogram og der det er naturlig med nynorsk. Jeg er vokst opp et sted hvor dialekten ligger nært opp til nynorsk. Jeg har selv hatt nynorsk(tvunget)i 6 år på barneskolen og valgritt 3 år på ungdomskolen. Jeg snakker selv bokmål og har ikke noen sterke formeninger om å ta bort nynorken personlig. Men jeg forstår de som vokser opp på steder dette ikke vil være naturlig. Og må tilføye at når jeg leser aviser på nynorsk er det litt humor:)
Vi lever i et liberalt samfunn, men har et språkråd som er språklig sett konservative. Ja, jeg er enig at man må definere rammene, men på et tidspunkt må man akseptere at språket forandrer seg.
Et av formålene med Språkrådet er å unngå at vårt språk anglifiseres. Jeg for min del ser ikke helt problemet, og tror ikke at Språkrådets konservativistiske anti-anglifiseringsholdning spiller noen rolle i det lange løp. Jeg setter (nå) pris på at språket har utviklet seg og blitt mer effektivt. På samme sett så tviler jeg på at man får flere til å skrive nynorsk ved å tvinge språket ned i strupen på folk. Kan man lese nynorsk, så kan man nok, så får det være opptil den enkelte om han/hun ønsker å skrive bokmål, samisk, nynorsk eller dialekt.
JM5C
Bør fjerne nynorsk!
Ola n:
Lar du være å se nyhetssendinger på NRK og TV2 der nyhetsoppleseren snakker nynorsk? Dropper du værmeldingen fordi damen som forteller om sol og regn snakker dialekt? Boikotter du tv-serier som er tekstet på nynorsk?
Det er _ingen_ normalt oppegående mennesker i Norge i dag (med unntak av fremmedspråklige innvandrere) som har problemer med å skjønne nynorsk. Det er såpass liten forskjell på bokmål og nynorsk at det kan ikke være annet enn "vondt i viljen" som er årsaken til sånne påstander. Jeg er overbevist om at du mer eller mindre daglig er nødt til å forholde deg til mennesker som snakker nynorsk, eller dialekter som ligger tett opp til nynorsk. Jeg er også overbevist om at du ikke har større problemer med å forstå hva de sier, hvis du legger godviljen til.
Dersom nynorsk-journalister i riksavisene fikk lov til å bruke den målformen de selv ønsker, så hadde kanskje folk i hovedstaden blitt vant til å lese nynorsk etterhvert? Jeg kan ikke se at det skulle kunne gjøre noen skade, iallefall.
Nei nynorsken blir jammen ikke mer populær ved å tvinge den på folk.
Stortinget har vedtatt to jamstelte skriftspråk i Noreg. Nynorsken strevar med å sleppe til i media, Urettferdig, seier T. Fuglevik. Avisdrift er storforretning. Aviseigarane i Schibsgted er milliardærar. Dei forstår berre pengemakt. Stortinget bør difor bruke pengemakt for å få gjennomført jamstellingsvedtaket sitt.
http://blogsoft.no/trackback/ping/7498041
