Tiden går, Brustad-bua består
Sylvia Brustad ønsker nok helst å bli husket for noe annet enn Brustad-bua. (Foto: Scanpix)
Stortinget vil beholde den selv om Sylvia Brustad angrer.
Trenger du dagligvarer på søndag, kan du i Norge handle trangt (i en «Brustad-bu») eller trangt og dyrt (på en bensinstasjon). Stor og billig matbutikk er ikke lov på søndag. Det synes flertallet på Stortinget er en lur ordning.
Tirsdag sørget regjeringspartiene samt KrF for å stemme ned et forslag fra Fremskrittspartiet om å skrote hele Brustad-bua og la dette bli en sak mellom butikk og kunde.
Det er nå mer enn ti år siden Sylvia Brustad (da barne- og familieminister, nå næringsminister) fikk sitt navn uløselig knyttet til dagligvarebutikker som er så trange at den som er bittelitt langsynt, må ut for å lese handlelappen.
Og det er nesten syv år siden hun uttalte at hun angret på hele greia og ikke ville innført bua hvis hun skulle velge på nytt.
Eksempel på formynderi
Brustad-bua er selvsagt ingen stor og avgjørende sak for det norske samfunnet, men den er et godt eksempel på overivrig regulering av noe politikerne med fordel kunne holdt seg unna.
Argumentet om å beskytte fritiden til de ansatte er syltynt. Det er mange, for eksempel studenter, som gjerne jobber i butikker i helgene. Og, som man kanskje har fått med seg de siste ukene, er det en betydelig gruppe i Norge som har sin helligdag på fredag og som derfor gjerne jobber søndag.
Fra KrF skinner det gjennom at man vil at folk skal ha søndagsfri for å gå i kirken. Men i praksis er det neppe butikkenes åpningstider som er den begrensende faktor her. I USA går en langt større andel av befolkningen i kirken, til tross for liberale åpningstider.
Reguleringer skaper alltid vanskelige grenseoppganger. For eksempel er butikker som må stenge på søndag misfornøyd med det de oppfatter som mistenkelig stort vareutvalg på hagesentre, som har unntak og kan holde åpne. Politikerne skaper seg altså nye problemer som de må ta stilling til, for eksempel hva et hagesenter skal ha lov til å selge.
Jeg forbyr, altså er jeg politiker
Av og til virker det som det er en forutsetning for å være politiker at man har en ubendig trang til å forby saker og ting. Hva er det som får folk til å bruke politisk kapital på å forby farge-TV eller rullebrett, for å ta noen historiske eksempler?
Hvilket personlighetstrekk er det som får regjeringspolitikere til å ville regulere hvor lavt i butikkhyllene godteri kan plasseres? Og hvilke vurderinger ligger bak når tid og krefter settes inn for å hindre politisk TV-reklame, annenhåndsomsetning av konsertbilletter eller, altså, romslige butikker på søndag.
Tenk om vi kunne få flere politikere som gikk hjem på ettermiddagen uten å føle at dagen var bortkastet hvis man ikke fikk forbudt noe. Som kanskje endog følte at dagen var spesielt fin hvis man slapp å forby noe.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Det du skriver om hagesentrene. Et glimrende eksempel på at "problemet" man vil fjerne bare oppstår i en litt annen drakt borti gata. Ta loven om sexkjøp f.eks. Horene er borte, i stedet flommer Oslo over av åpenlys narkotikomsetning...
Noen av forbudene er sikkert fornuftige, men det jeg savner er en helhetlig tankegang. Hele det norske samfunn har blitt et gedigent lappeteppe. Alt henger fortsatt sammen med alt, men det er ingen logikk lenger. Skattereglene er i så henseende et skrekkens eksempel. Skilte fedres lovmessige tilknytning til egne barn et annet. Her spesielt fordi det er et politisk press på fedre om å ta mer ansvar uten at man vil gi forholdet far-barn en juridisk tilknytning. I stedet reguleres dette forholdet gjennom fars sivile forhold til mor..
Det er to ord som politikere elsker: Forbud og Påbud. Er noe ikke enten forbudt eller påbudt, føler de at de ikke har gjort jobben sin.
En annen ting som undrer meg, er at ansatte på brustadbuer, bensinstasjoner m.fl. tydeligvis ikke har det samme behovet for fri på søndagen. Rart det der. (Kan jo også ta med helsepersonell, skiftarbeidere i industri o.l., politi osv osv)- men helhet har aldri vært en styrke når norske politikere skal forby/påby.
LOL!! Fantastisk bra artikkel. Og så enig, så enig...
utrolig bra innlegg. glad det ikke bare er tullete politikere der ute. synd at de med vett i hue ikke får satt seg på den høyeste stolen på den beste plassen.
I singapore er alle butikker oppe hele uken (jeg bor her). Da går folk på shopping siden dem jobber fredag og lørdag.
Det bør som sagt være opp til butikken selv om de vil ha oppe på søndager. Kirken tror jeg ikek styrer så veldig mye av måten folk oppfører seg på lengre.
Kanksje du kunne skrivd litt om parkering i norge og? Jeg vet det er en del å si på det:P
Skal prøve å legge ut et innlegg om det selv. sammenlikne norsk parkering og singaporsk.
http://blogsoft.no/trackback/ping/7573016
