Are Slettan

Privatliv i demonstrasjonstog

Hvor privat er man når man hever knyttneven og brøler inn i pressefotografenes linser?

Kan du stille deg i fremste rekke i et demonstrasjonstog på offentlig sted, foran en rekke pressefotografer, rekke knyttneven i været, rope «Gud er stor» på arabisk, og så i ettertid å saksøke et blad som publiserer bilde av deg? Ja, mener Høyesterett.

Fredag kom dommen  i den såkalte Memo-saken, hvor Ahmad Youssef El Youssef hadde saksøkt det nå nedlagte magasinet Memo for å ha brukt et bilde av ham. Magasinforlaget AS, som ga ut Memo, samt tidligere redaktør Kristine Moody må betale totalt 120.000 kroner i oppreisning, samt nær 425.000 kroner i saksomkostninger. Memo tapte i tingretten, vant i lagmansretten, men tapte nå altså i Høyesterett.

Bakgrunnen var at et fotografi av Youssef med knyttneven i været ble brukt på forsiden av Memos første utgave, våren 2006, for å illustrere en større artikkel om utfordringene knyttet til innvandring, herunder frykten for islam. Sammen med bildet av Youssef stod tittelen «Frykter sosial bombe» og, med mindre bokstaver: «Innvandring er vår tids største politiske utfordring, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen».

Høyesterett mener bildebruken er brudd på åndsverksloven, som har som hovedregel om at man har rett til eget bilde. Denne hovedregelen er imidlertid modifisert av omfattende unntak, først og fremst når det gjelder bilder som har «aktuell og allmenn interesse».

Retten mener imidlertid at dette ikke kan forsvare bruken av bildet her fordi bildet hadde «omtrent ingen tilknytning til det aktuelle tema».

God illustrasjon
Omtrent ingen tilknytning? Dette var altså ikke et bilde fra en fotballkamp eller en speidertur. La oss gå tilbake til våren 2006. Den aktuelle demonstrasjonen skjedde 11. februar. Toget gikk til Stortinget. Ifølge dommen var Youssef «en engasjert deltaker i toget og gikk langt framme». Det var et «betydelig presseoppbud». Det aktuelle bildet ble ifølge Youssef selv tatt mens han rakte knyttneven i været og ropte «Gud er stor» på arabisk, igjen ifølge dommen.

Da Youssef rakte knyttneven i været foran pressefotografene i Oslo, skjedde det syv dager etter at Norges ambassade i Damaskus ble brent ned. Det skjedde seks dager etter at den katolske presten Andrea Sartoro ble myrdet i Tyrkia av en 16-åring som viste til karikaturene. Det skjedde tre dager etter at en leir med norske FN-soldater ble angrepet i Afghanistan, av samme grunn. Og det skjedde to dager etter at Magazinet-redaktør Vegard Selbekk så seg nødt til å beklage publiseringen av karikaturene etter å ha mottatt et utall drapstrusler.

Det er riktig, som Høyesterett påpeker, at Memos artikkel ikke handlet om demonstrasjonstoget spesielt. Derfor var heller ikke Youssef identifisert.

Men i den daværende situasjonen var det vanskelig å forestille seg et mer slående og konkret bilde på problemene med integreringspolitikken enn demonstrasjonene og opptøyene knyttet til karikaturstriden.

Som forfatteren Al-Kubaisi sa i Memo:

«Nordmenn våknet plutselig til at muslimene ikke har forstått norske verdier som ytringsfrihet, og at islamisme er blitt en skremmende makt. Demonstrasjonene på Karl Johans gate i februar, der unge muslimer uttrykker støtte med islamisme, beviser at integrering er en myte, og var i praksis en advarsel for nordmenn om at Norges fremtid er i fare, ... .»

Urimelig snevert
Høyesteretts avgjørelse innskrenker ytringsfriheten og gir et urimelig vern for folk som selv aktivt oppsøker oppmerksomhet.

Hvis man er opptatt av sitt privatliv og ikke vil ha bildet sitt i mediene, burde det være et minimumskrav at man ikke stiller seg foran pressefotografenes linser i en opphetet situasjon, brøler og vifter med knyttneven. Da har man oppsøkt offentligheten. 

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Godt poeng på slutten: Da *har* man faktisk selv oppsøkt offentligheten; men dommerstanden er tydeligvis helt uenige i det ;)

Med denne argumentasjonen må det vel være greit om et nærbilde tatt av Sletten (eller en annen privatperson) under Gaza-demonstrasjonene i vinter, havner på avisforsidene med overkriften "Antisemittismen i Norge på fremmarsj"?

Man snakker her om en privatperson som ikke har gjort annet for å eksponere seg selv i offentligheten enn å delta i den nevnte demonstrasjonen. Han må da tåle å bli avbildet i forbindelse presseomtale av denne, men ikke at et nærbilde av ham blir brukt som illustrasjonsbilde i andre saker.

Også ett godt poeng til siste taler; hvilket kanskje ble det som dommerstanden vektla mest?

VG ville greid å komme unna dette om de hadde oppgitt hvor/når bildet var tatt - og hvilken relasjon det hadde til saken.

Et litt provoserende utsagn: Ville VG brukt enkeltbilder av en (sint) nordmann uten å identifisert vedkommende med navn? Uten at dette hadde direkte sammenheng med saken?

Utfordrer deg, Are, til å komme med et eksempel på at dette har skjedd.

Ikke lest dommen, men jeg synes du snur problemstillingen litt på hodet her Are.

Er det "et privatliv i demonstrasjonstog" eller har man rett til å forbli anonym, selv i et demonstrasjonstog.

Hvordan vet du forresten at han har stilt seg aktivt foran kameraet og ikke er blitt avfotografert på avstand med linse? og hva slags vurdering tillegger du ham da?

Vi får knipse et nærbilde av noen bunadskledde nordmenn i neste 17-mai tog (kanskje deg selv m/familie) og tillegge overskriften "Frykter fremvekst av nasjonalisme og fremmedfrykt"

Jeg frykter at du har beveget deg ut på en populistisk glattis, som dessverre har en svak gruppe som målskive

Det styrker ikke akkurat Ares argumentasjon for sitt syn på denne dommen når han vektlegger at El Youssef ropte "Gud er stor" på arabisk, at hendelsen inntraff "syv dager etter at Norges ambassade i Damaskus ble brent ned", "seks dager etter at den katolske presten Andrea Sartoro ble myrdet i Tyrkia av en 16-åring som viste til karikaturene", og "to dager etter at Magazinet-redaktør Vegard Selbekk så seg nødt til å beklage publiseringen av karikaturene etter å ha mottatt et utall drapstrusler [fra muslimer]".

Det er snart ikke lenger grenser for hva slags (negativ) særbehandling man mener muslimer skal utsettes for bare fordi de er muslimer.

trond sosialist: en dag våkner du til woodstock i hagen din, der de våkner til allah i høytaleren hver morgen. nordmenn er så rød og naive at det er rart sovjet aldri bare spaserte inn her uten motstand, slik som nasjonalsosialistene gjorde.

Du mistet poenget Salamon, som var retten til eget bilde. Dette handlet ikke om verken sosialisme eller naiv rettighetstildeling. Men det er jo interessant å få ta del i dine politiske preferanser.

Ja hva hadde sosialisme med diskusjonen å gjøre?

Legal-man/Pelle: Det vi er uenige om er vel om karikakturdemonstrasjonene vinteren 2006 var en relevant illustrasjon av det generelle fenomenet som ble omtalt av Memo, altså problemer med integrasjon. Jeg mener absolutt at det var relevant.

Trond: Det står i dommen at han var en engasjert deltager og gikk langt fremme, samt at det var et betydelig presseoppbud. Jeg synes eksemplet med 17. mai-tog og nasjonalisme er dårlig, med mindre jeg for eksempel gikk med knyttneven i været og ropte "Norge for nordmenn" eller noe slikt. I så fall synes det ville vært helt legitim hvis bildet mitt ble brukt for å illustrere en generell sak om fremmedfrykt.

La Bruja: Jeg mener dette bakteppet er svært viktig. Dette var en opphetet situasjon, hvor folk var blitt drept rundt i verden. Når man da går i demonstrasjonstog, påkaller Allah og hytter med knyttneven, så har man tatt skrittet ut av den private sfæren.

Mvh
Are Slettan

Are Slettan skriver:

"Dette var en opphetet situasjon, hvor folk var blitt drept rundt i verden."

Nettopp. Det var en opphetet situasjon hvor folk var blitt drept rundt omkring i verden, og mitt inntrykk er at mange lar seg rive med av nyheter om uakseptable handlinger utført av muslimer, på en måte som gjør at terskelen for et avbalansert syn på saker som involverer muslimer senkes.

Du fikk garantert ekstra sympati fra mange for synet ditt, ved å henvise til at saksøker var en muslim som knyttet neven og ropte "Allah Akbar" (selv om han bare benyttet seg av sin lovbeskyttede rett til å fremme religiøse ytringer).

Are: Jeg kunne ikke vært mer enig i din kritikk av 17-mai eksempelet mitt, og om du leser dommen en gang til, tror jeg du vil se at dette også er poenget fra Høyesterett. På samme måte som du ikke ville hevet neven og ropt "Norge for Nordmenn", så hevet ikke A neven og utgjorde noen "sosial bombe" med balltrær som konfliktløsende redskap eller annet som artikkelen ga uttrykk for.

Billedbruken ble feil ift artikkelen, en helt tilfeldig Oslo-borger ble brukt som representant for en artikkel som omhandlet noe annet enn han hadde vært med på - utover at hans utseende og knyttneven var passende for tematikken.

Om din opptreden i 17. mai toget f.eks var blitt misbrukt på samme måte ville du også reagert, hvilket du gjorde ;-)

trond sosialist: hva er mine preferanser? jeg snakket om dine preferanser. det sies at sosialister er stolte, hvorfor er det alltid de som sier hemmelig valg, bruker alias på nettet? det er sikkert en pro palestina aksjon du kan gå på, sosialister i dag hater jo jøder like mye som nasjonalsosialister. en sosialist er en sosialist, norge er norge, det er noe dritt.

Jeg tror poenget til Are er at når du, under den såkalte karikaturstriden, velger å gå i tog med knyttet neve og rope "Gud er stor" så tar du et aktivt standpunkt MOT en grunnleggende norsk rettighet - ytringsfriheten.

I så måte er vedkommende et tydelig og relevant eksempel på utfordringene vi har med å integrere muslimske innvandrere. Ja, jeg skrev muslimske - for når hørte vi noen gag om de samme problemene med f.eks. buddhister eller hinduer?

IZLAM ER FACZISME!

Jeg er enig med Slettan. Det som dog forundrer meg er at pressefolk kun evner å tenke prinsippielt rundt presseetiske spørsmål.

Om ikke daglig, så skjer det jevnlig merkelige ting i rettsvesenet. Ting som har samfunnsmessig interesse, men som, dersom det omtales, blir presentert som en absurditet som man skriver om uten å sette det inn i en større sammenheng.

Are,
Det hadde vært helt greit å illustrere denne saken med et bilde av flere demonstranter.

Det hadde også vært greit (juridisk sett) å illustrere det med dette portrettet - hvis det hadde kommet fram at bildet var tatt i denne demonstrasjonen. Det "glemte" VG. Av bildet (og den beskrivende teksten) er det umulig å se at dette er tatt i en demonstrasjon. Det virker som om personen går til angrep på noen. Da blir det et overtramp mot denne personen.

Tromsø 2018 har en svært lik sak gående i rettsvesenet. Søknaden er illustrert med et bilde av ryggen til snøbrettkjøreren Andy Finch og snødekte Tromsø i bakgrunnen. Bildet er tatt under Arctic Challenge. Finch krever et honorar på 350.000 for bruk av ryggen hans i dette bildet. Saken kan også ende i Høyesterett. Her kan imidlertid ikke personen på bildet identifiseres, og det gjør at Tromsø 2018 trolig har en litt sterkere sak en VG.

Pelle:

Jeg mener altså at bruken av bildet er legitim, men jeg er enig i at saken ville vært enda klarere hvis det var bilde av flere. Da tror jeg også man ville konkludert med at bruken kom inn under et eksplisitt unntak fra samtykkekravet i Åndsverksloven § 45c: "forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse". (Jeg synes forsåvidt det er litt rart at dette punktet ikke ble diskutert i dommen.)

Jeg tror alle som ser bildet, vil konkludere med at det er tatt under en demonstrasjon. Jeg synes ikke det er avgjørende at det opplyses om tid og sted, så lenge demonstrasjonen faktisk har sammenheng med det stoffet dreide seg om (og jeg mener altså at det var en klar nok sammenheng).

Sammenligningen med Arctic Challenge er ikke helt god, for det er klart at bruk av bilder i kommersiell sammenheng rettslig sett har svakere vern enn i journalistisk sammenheng. Så kan man peke på at Memo brukte faksimile av forsiden i markedsføring av bladet, men den primære bruken var redaksjonell.

Mvh
Are Slettan

Norge er blitt sykt. En dom som denne hadde jeg aldri akseptert før menneskerettsdomstolen hadde sagt sitt.