Polly lager prognoser for sukkerbiter. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Finansdepartementets vekstprognoser kan lages av en papegøye.

Mange sentralbanker har dumpet renten, samtidig som myndighetene pøser ut penger via statsbudsjettet. Slike tiltak virker ikke umiddelbart, men er ment å motvirke en økonomisk nedtur man ser for seg i år og neste år.

Men for å dosere medisinen, må myndighetene ha en oppfatning om hvor klein pasienten blir. Politikken må med andre ord baseres på prognoser. Hvor treffsikre er disse prognosene?

Bommer mye
Det enkleste målet for økonomisk aktivitet er vekst i bruttonasjonalprodukt, BNP. Siden oljeprisen hopper hit og dit, bruker man i Norge gjerne BNP for Fastlands-Norge.

I hvert statsbudsjett blir BNP for neste år anslått av Finansdepartementets mange dyktige økonomer. Her finner vi også en oppsummering over prognoser og faktiske tall siden 1970 (punkt 2.7.2  i budsjettet for 2009, tallene finner du her.)

Der fremkommer det at den faktiske veksten ofte avviker kraftig fra prognosene. For eksempel tilsa prognosen for 2007, det siste året i oversikten, en vekst på 2,9 prosent. Resultatet ble 6,2 prosent, altså mer enn dobbelt så høyt som spådommen.

I et gjennomsnittsår har man bommet med 1,3 prosentpoeng, i den ene eller den andre retningen. Det er ganske mye i forhold til normalveksten i periode på i underkant av 3 prosent.

Polly-metoden
Hvor lite treffsikre prognosene er, kan vi illustrere ved å anvende et alternativ, nemlig Polly-metoden.

Denne utføres ved at Finansdepartementet anskaffer en papegøye, som læres opp til å si følgende: - Polly tror neste år blir som i år!

Når Polly har sagt det, får hun en sukkerbit, hvilket betyr at hun er vesentlig billigere i drift enn Finansdepartementets økonomer.

I tillegg er hun bedre til å lage prognoser. Pollys avvik fra fasit ville siden 1970 i snitt vært drøyt 1,1 prosentpoeng, altså mindre enn departementets snittavvik.

Den alternative Polly-metoden
Nå vil kanskje de ansatte i departementet protestere (og ikke bare mot Pollys lønnsdumping), for de har jo ikke fasit for inneværende år når de lager prognosen for neste år.

En mer real variant av Polly-metoden er derfor at papegøyen læres opp til å si: - Polly tror veksten blir 3 prosent!

Hvis hun gjorde dette hvert år, ville avviket i snitt vært snaut 1,4 prosent. Det er altså litt dårligere enn departementets prognose, men forskjellen er marginal. De siste ti årene ville Polly faktisk truffet bedre enn departementet.

Nå kan man innvende at 3 prosent er høyt og reflekterer en uvanlig god veksperiode, men Polly kunne spådd 2,5 prosent, og avviket ville bare vært marginalt større (drøyt 1,4 prosent i snitt).

Gjør samme feil
Men før finansministeren løper av gårde til nærmeste dyrebutikk, bør man påpeke at Polly gjør den samme feilen som de departementale prognosemakerne.

Departementet påpeker i statsbudsjettet at prognosene har en tendens til å undervurdere konjunktursvingningene, noe jo Polly også gjør.

Det at man undervurderer svingningene kan sies å være et argument for at man kliner til med en skikkelig stimulipolitikk nå: Det blir sikkert verre enn departementet tror.

Men samtidig viser nok de for moderate anslagene fra departementet hvor vanskelig det er, selv for dyktige økonomer, å spå den økonomiske utviklingen, og ikke minst å se vendepunktene. Det er rett og slett en enorm usikkerhet knyttet til slike prognoser og da er det komfortabelt å legge seg relativt nær et normalnivå. Da blir det sjelden helt vanvittig feil.

Tiltak, men med fornuft
De stadige prognosebommene tyder på at man bør ha moderate forhåpninger til myndighetenes evne til å finjustere temperaturen i økonomien.

Det er også et argument for at man lager beredskapsplaner som er fleksible, og som raskt kan endres underveis, slik økonomer også argumenterte for hos NA24 mandag.

Det er også en påminnelse om at det er viktig at krisepakker utformes med fornuft, og brukes til ting som treffer mål sånn noenlunde også hvis det viser seg at prognosene like godt kunne vært laget av Polly.

Å bygge ut samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur blir sjelden helt galt. Å ansette flere i offentlig sektor kan bli det (med mindre de nyansatte nøyer seg med en sukkerbit i lønn).

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7791962

Polly lager prognoser for sukkerbiter. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Finansdepartementets vekstprognoser kan lages av en papegøye.

Mange sentralbanker har dumpet renten, samtidig som myndighetene pøser ut penger via statsbudsjettet. Slike tiltak virker ikke umiddelbart, men er ment å motvirke en økonomisk nedtur man ser for seg i år og neste år.

Men for å dosere medisinen, må myndighetene ha en oppfatning om hvor klein pasienten blir. Politikken må med andre ord baseres på prognoser. Hvor treffsikre er disse prognosene?

Bommer mye
Det enkleste målet for økonomisk aktivitet er vekst i bruttonasjonalprodukt, BNP. Siden oljeprisen hopper hit og dit, bruker man i Norge gjerne BNP for Fastlands-Norge.

I hvert statsbudsjett blir BNP for neste år anslått av Finansdepartementets mange dyktige økonomer. Her finner vi også en oppsummering over prognoser og faktiske tall siden 1970 (punkt 2.7.2  i budsjettet for 2009, tallene finner du her.)

Der fremkommer det at den faktiske veksten ofte avviker kraftig fra prognosene. For eksempel tilsa prognosen for 2007, det siste året i oversikten, en vekst på 2,9 prosent. Resultatet ble 6,2 prosent, altså mer enn dobbelt så høyt som spådommen.

I et gjennomsnittsår har man bommet med 1,3 prosentpoeng, i den ene eller den andre retningen. Det er ganske mye i forhold til normalveksten i periode på i underkant av 3 prosent.

Polly-metoden
Hvor lite treffsikre prognosene er, kan vi illustrere ved å anvende et alternativ, nemlig Polly-metoden.

Denne utføres ved at Finansdepartementet anskaffer en papegøye, som læres opp til å si følgende: - Polly tror neste år blir som i år!

Når Polly har sagt det, får hun en sukkerbit, hvilket betyr at hun er vesentlig billigere i drift enn Finansdepartementets økonomer.

I tillegg er hun bedre til å lage prognoser. Pollys avvik fra fasit ville siden 1970 i snitt vært drøyt 1,1 prosentpoeng, altså mindre enn departementets snittavvik.

Den alternative Polly-metoden
Nå vil kanskje de ansatte i departementet protestere (og ikke bare mot Pollys lønnsdumping), for de har jo ikke fasit for inneværende år når de lager prognosen for neste år.

En mer real variant av Polly-metoden er derfor at papegøyen læres opp til å si: - Polly tror veksten blir 3 prosent!

Hvis hun gjorde dette hvert år, ville avviket i snitt vært snaut 1,4 prosent. Det er altså litt dårligere enn departementets prognose, men forskjellen er marginal. De siste ti årene ville Polly faktisk truffet bedre enn departementet.

Nå kan man innvende at 3 prosent er høyt og reflekterer en uvanlig god veksperiode, men Polly kunne spådd 2,5 prosent, og avviket ville bare vært marginalt større (drøyt 1,4 prosent i snitt).

Gjør samme feil
Men før finansministeren løper av gårde til nærmeste dyrebutikk, bør man påpeke at Polly gjør den samme feilen som de departementale prognosemakerne.

Departementet påpeker i statsbudsjettet at prognosene har en tendens til å undervurdere konjunktursvingningene, noe jo Polly også gjør.

Det at man undervurderer svingningene kan sies å være et argument for at man kliner til med en skikkelig stimulipolitikk nå: Det blir sikkert verre enn departementet tror.

Men samtidig viser nok de for moderate anslagene fra departementet hvor vanskelig det er, selv for dyktige økonomer, å spå den økonomiske utviklingen, og ikke minst å se vendepunktene. Det er rett og slett en enorm usikkerhet knyttet til slike prognoser og da er det komfortabelt å legge seg relativt nær et normalnivå. Da blir det sjelden helt vanvittig feil.

Tiltak, men med fornuft
De stadige prognosebommene tyder på at man bør ha moderate forhåpninger til myndighetenes evne til å finjustere temperaturen i økonomien.

Det er også et argument for at man lager beredskapsplaner som er fleksible, og som raskt kan endres underveis, slik økonomer også argumenterte for hos NA24 mandag.

Det er også en påminnelse om at det er viktig at krisepakker utformes med fornuft, og brukes til ting som treffer mål sånn noenlunde også hvis det viser seg at prognosene like godt kunne vært laget av Polly.

Å bygge ut samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur blir sjelden helt galt. Å ansette flere i offentlig sektor kan bli det (med mindre de nyansatte nøyer seg med en sukkerbit i lønn).

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7791962