Aksjer var elendig, renter heller ikke mye å skryte av.

Den enkle forklaringen på oljefondets store tap i 2008 er aksjedelen av porteføljen.

Avkastning 2008:
Aksjer: -40,7 prosent
Renter: -0,5 prosent

Men det er nyanser. Sett i forhold til markedet, er det egentlig rentedelen som har gjort det dårligst.

Avvik fra referanseporteføljen 2008:
Aksjer: - 1,15 prosentpoeng
Renter: - 6,6 prosentpoeng

Dette illustrerer at aksjemarkedet var pillråttent. Det illustrer også at rentemarkedet egentlig var ganske godt (+6,1% for referanseporteføljen), men oljefondet lå helt feil plassert innenfor dette markedet.

I årsrapporten forklares dette med at man hadde for lite statsobligasjoner, som steg i verdi i 2008 fordi de ble betraktet som trygge havner.

Derimot hadde man obligasjoner med sikkerhet i amerikanske boliglån (angivelig ikke så mye subprime), pengemarkedsplasseringer, bankobligasjoner, veddemål på rentedifferansen mellom statsobligasjoner og selskapsobligasjoner og realrenteobligasjoner (som faller i verdi når inflasjonsforventningene avtar).

Man hadde med andre ord forsøkt å spre seg på mange ulike deler av rentemarkedet, men i 2008 viste det seg at mange av satsningene slo feil, og de slo feil samtidig.

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7819916

Aksjer var elendig, renter heller ikke mye å skryte av.

Den enkle forklaringen på oljefondets store tap i 2008 er aksjedelen av porteføljen.

Avkastning 2008:
Aksjer: -40,7 prosent
Renter: -0,5 prosent

Men det er nyanser. Sett i forhold til markedet, er det egentlig rentedelen som har gjort det dårligst.

Avvik fra referanseporteføljen 2008:
Aksjer: - 1,15 prosentpoeng
Renter: - 6,6 prosentpoeng

Dette illustrerer at aksjemarkedet var pillråttent. Det illustrer også at rentemarkedet egentlig var ganske godt (+6,1% for referanseporteføljen), men oljefondet lå helt feil plassert innenfor dette markedet.

I årsrapporten forklares dette med at man hadde for lite statsobligasjoner, som steg i verdi i 2008 fordi de ble betraktet som trygge havner.

Derimot hadde man obligasjoner med sikkerhet i amerikanske boliglån (angivelig ikke så mye subprime), pengemarkedsplasseringer, bankobligasjoner, veddemål på rentedifferansen mellom statsobligasjoner og selskapsobligasjoner og realrenteobligasjoner (som faller i verdi når inflasjonsforventningene avtar).

Man hadde med andre ord forsøkt å spre seg på mange ulike deler av rentemarkedet, men i 2008 viste det seg at mange av satsningene slo feil, og de slo feil samtidig.

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7819916