Ja, vi elsker CO2-avgift!
I desember blir det klimatoppmøte i København. Det blir vanskelige forhandlinger. (Foto: Scanpix)
Men hvorfor, egentlig?
Denne uken har den amerikanske NASA-forskeren James Hansen vært på besøk i Norge. Han har lenge vært en markant forkjemper for kutt i klimagassutslipp.
I tillegg har han gått hardt ut mot kvotesystemer som metode.
- Det tar lang tid å forhandle fram et kvotesystem. I tillegg vil prisen på CO2 bli for lav, og det gjør systemet utilstrekkelig og ineffektivt, sier Hansen, som i stedet vil ha en CO2-avgift.
Dessuten vil han at pengene som kommer inn gjennom avgiftssystemet skal deles ut igjen til innbyggerne, med like mye til hver.
Enige
Det er mange i Norge som ser ut til å være enige med Hansen i at en avgift egentlig er bedre enn kvoter, for eksempel E24s spaltist Erling Dokk Holm (hvis det da ikke er Kjetil Try under falsk navn denne gangen):
Debatten er nå på vei til å dreie seg om et annet virkemiddel, nemlig karbonskatt. Ideen er ikke ny, men for hver dag som går blir det mer åpenbart at det er en bedre idé enn kvotehandel.
At EU har et velfungerende kvotemarked er ikke nok. En CO2-skatt kan være lettere å få til global enighet om, ganske enkelt fordi den trenger færre institusjoner for å fungere.
Dessuten blir den en rettferdig skatt, jo rikere folk er desto større er deres karbonfotavtrykk.
Merkelig argumentasjon
Jeg har ikke noen klar oppfatning av om kvoter eller avgift er mest effektivt, men jeg synes en del av argumentasjonen for avgift fremfor kvoter er litt merkelig.
Jeg mistenker at skepsisen til kvotesystemer farges av at det er noe man faktisk har prøvd, og dermed oppdaget problemene, for eksempel når det gjelder verifisering. Da er det lett å tro at en avgift vil fungere så mye bedre.
Det grunnleggende i begge systemene er det samme, nemlig at utslipp av CO2 må koste penger, og det er smertefullt for verdenssamfunnet, ikke minst i dagens økonomiske situasjon. Uansett om du kaller medisinen kvoter eller avgift, så vil den smake pyton, i alle fall hvis den blir tatt i doser som er store nok til å ha effekt.
Dessuten pekes det ofte på de svingende prisene på CO2-kvoter som en ulempe. CO2-avgifter gir forutsigbarhet. På kort sikt er det riktig. Men problemet er at det som ikke er forutsigbart med et avgiftssystem, er hvor mye CO2 som slippes ut, og det er tross alt selve poenget.
Ved et kvotesystem settes det en totalramme for utslipp. For å få slippe ut CO2, må man kjøpe en kvote. Kvotene vil etter hvert bli auksjonert ut, men kan også kjøpes og selges i et annenhåndsmarked, og erfaringene viser at prisene kan svinge kraftig. I et avansert marked vil man imidlertid også kunne sikre prisen fremover, og dermed skape bedre forutsigbarhet for investeringer, for eksempel.
Ved et avgiftssystem må myndighetene gjette på en pris som gir det ønskede utslippet. Setter man avgiften for lav, blir utslippene for høye, spesielt hvis konjunkturene er gode. Setter man avgiften for høyt, risikerer man å skape økonomisk nedtur og arbeidsledighet som setter systemet i unåde hos folk flest.
Uansett vil man trolig måtte justere avgiften for å oppnå ønsket reduksjon, og da forsvinner fort forutsigbarheten for forbrukere og bedrifter.
Rettferdig?
Det er også vanskelig å se at avgifter er mer rettferdig enn kvoter. Over tid må begge deler forventes å sette omtrent den samme prisen på utslipp, gitt at man skal oppnå samme utslippsreduksjon. Og inntektene fra kvoteauksjoner kan jo like godt deles ut igjen som avgiftsinntekter.
Begge deler vil være rettferdig i den forstand at den som slipper ut, betaler. Men hvis man med rettferdig mener utjevnende, er nok effekten begrenset.
Det er selvsagt riktig, som Dokk Holm skriver, at «jo rikere folk er desto større er deres karbonfotavtrykk». Men variasjonen i inntekt er gjerne større enn variasjonen i utslipp. For de aller fleste rike eller velstående, vil det å betale for sine CO2-utslipp være en høyst moderat plage. De som virkelig vil bli rammet er folk med lave inntekter, men som likevel er på et slikt velstandsnivå at de bruker en god del energi i husholdningen, på sine industriarbeidsplasser, til transport og så videre.
Vanskelige forhandlinger uansett
Kvoter og avgifter har hver sine fordeler og ulemper. Jeg mener et kvotesystem i prinsippet er best, siden man da styrer volumet. Det kan likevel godt være at en avgift i praksis er enklere å administrere og dessuten enklere å forstå for folk flest.
Men jeg tror ikke det blir noe enklere å oppnå global enighet om en avgift på et nivå som vil gi reelle kutt enn et kvotesystem med en ramme som gir reelle kutt. Forhandlingene om dette blir svært vanskelige uansett.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Det tåpligste med CO2 skatten og norske media er den nesten religiøse troen på menneskeskapt global oppvarming. Flere og flere forskere tar nå avstand fra denne teorien, og NASA Hansen har snart mistet all troverdighet. Ref. f.eks.
http://www.climateaudit.org/
Avgift er bedre enn kvotehandel. Miljø avgifter er mer rettferdig enn f.eks. skatt på arbeid. Forurenser du går det ut over fellesskapet og man bør betale for det. Er man i arbeid så går det ikke ut over andre. Kvotehandel vil sannsynligvis bli urettferdig på en eller annen måte. Gammel industribedrifter vil sitte på kvoter de har fått nesten gratis mens nyetablerte bedrifter risikerer å måtte betale dyrt for å slippe ut CO2. Et kvotesystem vil gi inntekter til spekulanter og bedrifter som har fått kvoter billig, mens ved CO2 avgifter vil kun gå til fellesskapet.
Det finnes en stor fordel med kvotehandel og det er at det er boble dempende på økonomien.
Stein: Jeg er enig i at kvotesystemer lett kan bli uthulet, spesielt fordi politikerne ikke tør gå til den logiske løsningen: Auksjon av kvoter uten fritak eller spesialordninger for noen. Men jeg tror ikke det er et problem man slipper unna med avgifter heller. Også her vil det være press for å gi fritak eller lettelser for bransjer og bedrifter som har mange ansatte og som truer med å legge ned hvis de blir ilagt avgift.
Mvh
Are Slettan
Et kvotesystem vil nok være en langt enklere sak å administrere på sikt. Kvoter som kjøpes og selges vil være eierens ansvar, og den dagen CO2 bluffen oppdages vil prisene på disse bare falle og systemet avvikles helt automatisk. Med avgifter som vil være eteblert som et nytt sugerør i våre lommer, vil erfaringsmessig aldri kunne avvikles.
Øystein har en god lenke til ettertanke. Her er en til http://www.nov55.com/index.html
http://blogsoft.no/trackback/ping/7972587
