Når heves renten igjen?
Svein Gjedrems viktigste valg er ikke hvor mye gass han gir nå, men når skal tråkke på bremsen. (Foto: Scanpix)
Etter forrige nedtur somlet man for lenge med å heve renten.
Norges Bank kuttet onsdag styringsrenten fra 2,5 til 2,0 prosent. Samtidig nedjusteres bankens konjunktutsikter, og det er sannsynlig at styringsrenten nærmer seg 1 prosent til høsten. Prognosene viser også at nullrente slett ikke er usannsynlig.
Dette vil i så fall bli historisk lave rentenivåer, og det får selvsagt mye oppmerksomhet. Flere økonomer er overfor NA24 skeptiske til signalene om renten på 1 eller null prosent.
Men et viktigere spørsmål er egentlig når renten blir hevet igjen, og hvor raskt den heves.
Selv om selvkritikk sitter langt inne hos sentralbanker, er det liten tvil om at man holdt renten for lav for lenge i perioden etter at aksjemarkedet falt fra 2000 til 2002. De lave rentene i etterkant av denne nedturen bidrog til at privatpersoner tok vann over hodet i boligmarkedet, til at finanssektoren tok for stor risiko på en alfabetsuppe av CDO-er, CDS-er og andre ting vi aldri hadde hørt om før, og til at private equity-selskaper brukte for mye lån til å kjøpe opp bedrifter som nå vakler under gjeldsbyrden.
For lav rente har til alle tider ført til bobler, og kommer også til å gjøre det i fremtiden.
Dyster situasjon
Det er ingen tvil om at den økonomiske situasjonen nå er dyster, og de fleste vil si at markante rentekutt fra Norges Banks er et fornuftig svar på dette.
Men samtidig er det ekstremt viktig at ikke sentralbankene nå gjentar feilen fra forrige runde og somler for lenge med å heve renten til et normalt nivå.
I perioden 2004 til 2006 var det dundrende høykonjunktur i Norge, men likevel var Norges Banks styringsrente uvanlig lav. Først høsten 2006 nådde styringsrenten opp til 3 prosent, noe som fortsatt er et lavt nivå. Norges Bank bidrog til å helle bensin på bålet.
Lærdommen er at man ikke kan vente til alle makrotall peker solid oppover før renten normaliseres. Arbeidsledigheten i Norge begynte for eksempel ikke å falle før i 2005. Da var det et par år siden konjunkturene snudde oppover.
Det er vanskelig for Norges Bank å forklare og forsvare en rask og kraftig heving av renten så lenge man bare har usikre tegn på bedre konjunkturer. Selv da banken forsiktige hevet renten i 2005 og 2006, fikk den grov kjeft.
Men det er dette som er sentralbankens sure rolle: Å ta vekk drikkevarene akkurat når det begynner å bli hyggelig stemning.
Alternativet - å vente med å stenge baren til festdeltakerne danser på bordet og svinger seg i takbjelkene - er verre. Det har vi sett de siste årene.
Lyspunkter eller falske alarmer?
De færreste vil nok anbefale å heve renten nå, men det er viktig at sentralbanken følger med på alle tegn til at økonomien stabiliserer seg. De siste dagene har det kommet enkelte, spede lyspunkter. Flere tall fra det amerikanske boligmarkedet tyder på at nedturen er i ferd med å flate ut, senest tallene for omsetningen av nye boliger onsdag. Tirsdag kom det tall som viste boligprisoppgang i USA i januar (om enn med mange forbehold) og i Norge steg boligprisene både i januar og februar.
Oljeprisen, som er viktig for norsk økonomi, har tatt seg opp fra under 40 til over 50 dollar.
Vi ser også at internasjonale børsene de siste par ukene har steget 15-20 prosent, riktignok etter mye større fall i månedene før.
Det viktige er ikke om Norges Banks rentebunn blir 1 prosent eller 1,5 prosent. Det viktige, og vanskelige, valget er når renten igjen skal heves og, ikke minst, hvor raskt den skal heves.
Les også: Trym Riksen: Derfor bommer Norges Bank
Oppdateringer:
- Pensjonistene liker ikke lav rente.
- Kronen faller etter rentekuttet.
- NHO er fornøyd.
- Skandiabanken er kjapp i steget.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
> Alternativet - å vente med å stenge baren til festdeltakerne danser på bordet og svinger seg i takbjelkene - er verre. Det har vi sett de siste årene.
Vi har vel egentlig ikke det, siden vi ikke har forsøkt noe annet. Det har sine negative sider å heve renten også. En ting jeg lurer på, er om du/de som vet så inderlig vel hvordan en sentralbank skal styres ville kritisert den strategien også, når problemene meldte seg.
Regjeringen burde endre skattepolitikken og gradvis fjerne skattefordelen ved å eie boligen (fradraget på renter). Denne fordelen er egentlig bare noe ulempe. Folk som ikke har råd til å eie må leie, og de får ikke noe fradrag leieutgiftene. Dessuten, fradraget på renter fører bare til at folk "tror" de har bedre råd, og så kjøper de dyrt(dyrere) enn nødvendig. De eneste som tjener på dette er utbyggerne. Ved å *gradvis* fjerne rente fradraget så vil ikke folk merke det i kr og øre, og eiendomsprisene kommer ikke til å være så utrolig høye for dem som skal inn i markedet. De som er allerede i markedet "tjener" også på det, da folk pleier å gå opp i størrelse når de selger og eiendommene har da lavare pris.Det er heller ikke noe løsning å gi noe slags fradrag for dem som leier. Dette ville bare føre leieprisene enda lenger opp. De eneste som ville tjene på noe sånt er utleierne.
Spørs om det vil bli like store hurrarop fra LO, NHO og politikere for hevinger på 50 bips om gangen som det nå er for tilsvarende kutt. Det er *svært* viktig at NB trekker inn den enorme likviditeten like bestemt som den nå har blitt tilført.
Blir det 'små, ikke-hyppige skritt' opp denne gangen også er det bare å spare som gale før neste boble sprekker om 5-6 år.
http://blogsoft.no/trackback/ping/8074110
