Vil ha flere Røkke-saker
Jan Bøhler synes Aker-investeringen gir mersmak. (Foto: Berit Almendingen, Nettavisen)
- Pisk oss mer, sier Aps næringspolitiske masochist Jan Bøhler.
Aker-saken har gitt regjeringen en omgang juling man knapt har sett maken til, i alle fall så lenge man snakker om næringslivssaker. Og det gjelder selv om man klarer å tyne frem et slags kompromiss med Røkke.
Sjelden har vel en statsminister stått for en så ydmykende opptreden som Jens Stoltenberg, da han hyllet pioneren Kjell Inge Røkke - uten å ha fått med seg at pioneren nettopp hadde tildelt regjeringen et realt ballespark.
Nå vil Oslo Ap og Jan Bøhler ha mer juling. I forkant av helgens landsmøte i Arbeiderpartiet tar han overfor NRK til orde for mer statlig eierskap i næringslivet. Han får støtte fra AUF.
De vil altså ha mer samrøre, ytterligere rollekonflikter og flere eksempler på at statlige byråkrater ikke er dyktige bedriftseiere.
Lærdommen er åpenbar
I stedet burde partiet trekke den åpenbare lærdommen av saken: Klarere linjer, mindre samrøre, tydeligere rollefordeling.
Hvis næringslivet er en fotballkamp, er staten dommer, og en mektig dommer også. De fleste forstår at det blir feil når dommeren med jevne mellomrom gir seg til å spille på det ene laget.
I virkeligheten er bildet selvsagt ikke svart/hvitt. Staten er en stor eier i norsk næringsliv og vil være det i lang tid fremover. Men jo flere eierposisjoner man tar og jo mer aktivt disse skal forvaltes, jo større blir problemene.
Og jo mer distraheres politikerne fra oppgavene de egentlig burde drive med. Hvis man da ikke synes alt er som det bør være når det gjelder helse, skoler og infrastruktur.
Vellykket i Norden
Etter at statsdrift fikk et dårlig rykte på 1970-tallet, har trenden i Norge og de andre nordiske landene vært at man har kombinert et markedsbasert og i overveiende grad privat næringsliv med stadig bedre utbygde velferdsordninger.
Relativt stabile og gode rammebetingelser har gjort at det er blitt investert mye privat kapital i bedriftene, noe som har gjort at arbeidstagerne er produktive og forsvarer det høye lønnsnivået i Norden.
Bedriftseierne har stort sett kunnet legge til grunn at det avgjørende er hvem som er best i markedet, ikke hvem som har de beste politiske kontaktene.
Staten har fått gode skatteinntekter fordi næringslivet har vært produktivt, omstillingsdyktig og lønnsomt.
Dette er fortsatt hovedbildet, men i Norge har regjeringen de siste årene, i motsetning til i de andre nordiske landene, begynt å bevege seg i motsatt retning. Det er sannsynligvis betydelig uenighet om dette også internt i Arbeiderpartiet, men partiets venstreside har vært på offensiven og presset på for mer statlig eierskap og innflytelse i næringslivet.
Det åpenbare resultatet er Aker-saken. Man må være politisk masochist for å ønske seg mer av dette.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Hovedproblemet med offentlig forvaltning i Norge er at det er for mye ressurser tilgjengelig. Når du får for mye ressurser tilgjengelig, mister du evnen til å prioritere hva som er viktig. Du mister målsettingene dine og du åpner opp for at alle, fra politikere og nedover i hierarkiet, får anledning til å sette sin egen politiske agenda. Du får da "floaters" i systemet som skaper sin egen karriere uavhengig av hva som er viktig for samfunnet å få løst. F.eks. NSB som har fått mer penger enn noen gang de siste årene, men kjøretider den samme som i 1980. Hvorfor er ikke pengene investert i mer effektivitet? Eksemplene er mange fler... Staten har vært stor eier i privat næringsvirksomhet i mange ti-år, uten at vi havnet i slike situasjoner. I dag har staten mer ressurser til å forvalte og mer penger å forvalte, men vi får stadig mindre effektiv forvaltning. Hadde staten mindre ressurser ville de ikke hatt råd til å leke med Røkke, men måtte konsentrert seg om f.eks. rammebetingelser.
http://blogsoft.no/trackback/ping/8477483
