Snørr og barter i debatten om oljefondet
Det er ikke alltid like lett å forstå hva kritikerne av oljefondet mener.
Det har naturlig nok stormet etter at oljefondet i 2008 tapte 633 milliarder kroner, målt i internasjonal valuta. Kritikken fortsatte tirsdag på et seminar på Handelshøyskolen BI.
Egil Matsen fra NTNU mener ifølge E24 at forvalternes incentivstruktur er feil og at fondet i større grad burde satse på passivt å følge verdipapirindekser i stedet for å ta aktive valg.
Skipsreder Herbjørn Hansson var også på seminaret, og sier følgende til Dn.no:
- De har sølt bort 1,5-2 Statoil-er. Hvis dette hadde vært Japan hadde de bøyd hodet og sagt unnskyld.
Han mener fondet må deles opp i flere fond for å unngå at alle gjør samme feil, og han er ifølge Dn.no «kraftig provosert over at oljefondet i sin årsrapport skylder på modellene når de massive tapene skal forklares.»
Sammensauset
Dette ilustrerende noe av det jeg synes er vanskelig med debatten om oljefondet. Helt ulik kritikk sauses sammen, og man snakker forbi hverandre.
For det første kan man, som Matsen, kritisere måten forvaltningen utføres på. Alt tyder på at fondet spesielt på rentesiden har tatt større risiko enn man trodde man gjorde, basert på modellberegningene. Det er gode grunner til å tro at dårlig utformede incentivordninger kan bidra til at dette skjer. Det er også gode grunner til å spørre om fondet i større grad bør forvaltes passivt etter ulike indekser.
Dette er en høyst relevant kritikk.
Men den har fint lite med Hanssons «1,5-2 Statoil-er» å gjøre.
Det er riktig at fondet i fjor tapte et beløp av den størrelsen, altså 633 milliarder kroner. Men grovt sett 90 prosent av dette fallet skyldes nedturen for de internasjonale aksjemarkedene, ikke måten forvaltningen ble utført på. Oljefondet har da heller aldri forklart dette tapet med modellberegninger, verken i årsrapporten eller andre steder.
Stortinget har skylden
Fondet hadde ved nyttår en 50/50-fordeling mellom aksjer og rentepapirer, etter at Stortinget i 2007 vedtok en gradvis økning fra 40 til 60 prosent aksjer.
Så hvis man skal kritisere noen for tapet på 633 milliarder kroner i fjor, må det i det alt vesentlige være Stortinget (med unntak av Frp, som stemte mot økningen).
Hva er alternativet?
Men før man gjør det, bør man klargjøre hvilket alternativ man står for.
Jeg har tidligere skrevet at det ikke nytter å si at man vil investere pengene i Norge. Oljepenger i det omfang vi har sett de siste årene betyr uansett at vesentlige beløp må investeres i utenlandske verdipapirer for å unngå en overopphetet økonomi hvor altfor mye penger jager etter stadig dårligere prosjekter. Om det blir 200 eller 300 milliarder til overs i året betyr ikke mye for hvilken strategi man velger.
Så kunne man valgt ikke å øke aksjeandelen fra 40 prosent fra 2007. Men selv med 40 prosent andel ville 2008 gitt flere hundre milliarder kroner i tap.
Man kan si at man rett og slett ikke burde vært i aksjemarkedet. Men da blir det feil å kalkulere inn aksjegevinstene i årene til og med 2007, og all erfaring og teori tilsier at den langsiktige avkastningen blir dårligere. Det blir altså mindre penger til gode formål i fremtiden.
Realistisk?
Så når man sier at fondet har tapt «1,5 til 2 Statoil-er», er det viktig å være klar over at det er i forhold til en situasjon hvor man tok med seg aksjeoppturen til 2007 for så plutselig å gå helt over i noe som ikke falt i verdi 2008, i praksis obligasjoner og primært statsobligasjoner.
Men hvor realistisk er det? En privat investor som styrer egne penger kunne nok gjøre det, på grunn av hell eller dyktighet.
Men hvordan kan det gjøres i oljefondet? Skal stortingsrepresentantene samles en gang i måneden for å legge frem sine ulike syn på markedsutsiktene og bestemme om fondet skal kjøpe aksjer eller obligasjoner? Skal vi tiltro forvalterne å bestemme aksje- og renteandel fritt etter eget hode?
Personlig mener jeg at dagens system er vesentlig mer betryggende. En fast prosentandel aksjer og obligasjoner, betyr at fondet bruker nye oljepenger til å kjøpe aksjer når kursene faller (som det siste året), når aksjekursene tar seg opp igjen, vil fondet kjøpe obligasjoner.
Jeg mener også at 60 prosent aksjer er et fornuftig nivå for et langsiktig fond.
Det er helt på sin plass at folk har oppfatninger om oljefondet. Det er et viktig tema, og fjoråret avslørte klare svakheter i forvaltningen. Diskusjonen om dette må tas på alvor.
Men hvis kritikken skal ha mening, bør man skille snørr og barter og presisere hva man kritiserer og hvilket alternativ man står for.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Det slår meg hvor vanskelig det er å være rik.
Tenk om vi hadde brukt alle disse pengene på samfunnstiltak. Veire sykehus o.s.v. dette hadde på litt sikt ført til større gevinst for samfunnet. Er det ikke det vi er ute etter med all investering ?
Hvorfor ikke invistere i Norge i stedet for å tape pengene i utlandet?
Det må være bedre å bruke 50 milliarder i året på å oppruste Norge istedet for å tape pengene på børs spill.
Det er mye snakk om spillegalskap i Norge men hvem er den galeste (Les Finansministeren)
Hei dere to første!
Grunnleggende makroøkonomisk forståelse kan dette forklares med - og nevnes forsåvidt også i denne artikkelen. Har dere hørt om ordene "overoppheting i økonomien"? Følgende av dette er bla. inflasjon og skjevfordeling av syselsettingen, som kan virkelig skape problemer. Norge er et lite land, og petroleumsformuen er enorm. Man kan faktisk ikke bruke så mye penger som man vil, uten å påvirke økonomien.
Dette vil roe seg når det går opp for kritikere som ikke har fått med seg at aksjeverdier verden over falt kraftig i fjor høst, at tapet ikke skyldes forvaltningen men derimot markedssvingninger. Det var til og med noen som forutså dette i fjor høst når alle børser falt. På lang sikt gjelder det å ikke gjøre samme feil som feks Spania/Portugal på 16-1700-tallet. De hadde hentet hjem store rikdommer fra bla Asia og Sør-Amerika og alt gikk til forbruk - ingenting er igjen nå. Avkastningen kan gå til forbruk, grunnkapitalen skal stå. Det er hele vitsen med fond. Forøvrig kudos til Are for å påpeke at skal man først kritisere får man værsågod være konsekvent også.
kong Harald: det du sier er altså at det er god makroøkonomisk forståelse og tape 700milliarder på børs. da er jo idar vollvik smart han da, sett med norske øyne. overoppheting av økonomi, har du tatt eksamen på sosialist skole i norge? i bergen må vi få sykehus maskiner donert av statsautorisert kapitalist frank mohn, for og ikke overopphete økonomien? sosialist menigheten lytter når prestene kristin og jens preker, men er nordmenn så dum i hodet? ja det er de! vi kan ikke engang ha asfalt på eksisterende veier som er bompenger på!
heia sverige!
Macroøkonomer er som meteorologer var før man fikk værvarsling via satelitt, stort sett har de bomma annenhver gang. Like lite skal man tro på politikere som kaller det for overoppheting både i oppoverbakke og nedoverbakke. Da får man heller sjekke termostaten eller skifte vifta.
Når man snakker imot å investere i eget land så må man skjønne at heller ikke entreprenører kan trylle ting på plass over natta, så om det er snakk om å bygge tilsvarende tapet i oljefondet i veier, sykehus og eventuell jernbane så skal man regne MINST 10 år for å bruke så pass mye som 633 milliarder til dette, altså noe sånt som 60 milliarder i året, eller det bileierne betaler i avgifter utenom bompenger. Det er kan hende for mye for staten stakkar ??
Skjevfordeling av sysselsettingen er det vi har nå når Norge administreres som en nasjon på 50 millioner når vi bare er 4,6 millioner. Bedre å gi dem en spade og selge datamaskinen og de fine kontormøblene til de mange byråkratene vi ikke har bruk for, eller gjøre som Rampen hjemme, de bare bar ut møblene på utsiden.
Are Salomonsen.
Kan du først lære deg forskjellen på "og" og "Å". Innlegget ditt står til stryk i norsk.
Leste du ikke det Are skrev ? Store deler av tapet var uungåelig, med mindre man hadde bestemt seg for å selge aksjene på topp.
I Norge bruker vi (staten) allerede alt for mye penger på sykt mange formål. Vi trenger ingen ytterligere opphetning (av ikkekonkurranseutsatt sektor).
Vollvik tapte alle pengene sine fordi han trudde han var smartere enn markedet. Politikerne bør nøye seg med å følge markedet, for å si det mildt.
Jan Malde
> Macroøkonomer er som meteorologer var før man fikk værvarsling via satelitt, stort sett har de bomma annenhver gang.
Mens FrP-velgere uten noen som helst økonomisk utdannelse har full kontroll på hva som kommer til å skje?
> Like lite skal man tro på politikere som kaller det for overoppheting både i oppoverbakke og nedoverbakke.
Det er det ingen som gjør. Man forklarte den manglende pengebruken i oppgangstidene med fare for overoppheting. Nå forklarer man at grunnen til at man ikke brukte mer i oppgangstidene var fare for overoppheting. Samtidig brukes det mange flere milliarder for å stimulere økonomien i nedgangstidene vi opplever nå.
> Når man snakker imot å investere i eget land så må man skjønne at heller ikke entreprenører kan trylle ting på plass over natta, så om det er snakk om å bygge tilsvarende tapet i oljefondet i veier, sykehus og eventuell jernbane så skal man regne MINST 10 år for å bruke så pass mye som 633 milliarder til dette, altså noe sånt som 60 milliarder i året, eller det bileierne betaler i avgifter utenom bompenger. Det er kan hende for mye for staten stakkar ??
For det første brukes det allerede mye penger på slike investeringer. Hvordan vet du at den summen som brukes er feil? For det andre ville det ikke vært noe problem ift oljefondet å bruke 60 mrd ekstra i 10 år. Det er mye mer enn det igjen i fondet. For det tredje er det helt riktig at entrepenører ikke kan trylle ting på plass over natta, spesielt ikke når de har hendene fulle med å trylle andre steder. Det har ikke vært mange ledige hender her i landet de siste årene, og da hjelper det ikke hvor mange milliarder du har å bruke. Det er ikke mangel på penger som er problemet, selv om vi tapte mye i fjor.
Forøvrig begriper jeg ikke at folk som leser artikkelen fortsatt har problemer med å skjønne at oljefondet ville vært ubegripelig stort selv om vi hadde brukt 50 eller 100 mrd ekstra i året. De ekstra pengene må plasseres et sted, og før man kritiserer det som har blitt gjort bør man komme opp med en bedre ide og en grundig begrunnelse for hvorfor det hadde vært bedre.
Om en ikke har minst et innføringskurs i makroøkonomi på universitetsnivå, så har man ikke kompetanse til å uttale seg om saken. Det er demokratisk triste greier, men det er like fult et faktum.
Jeg synes Ares Slettan er ganske ryddig. Jeg er helt klart med på å kritisere mange ting, men man kan ikke hugge løs i blinde.
Den delen av debatten som jeg gjene skulle sett mer av, men som egentlig ikke handler om oljefondet, er hvordan ressursene fordeles i samfunnet. Er det virkelig slik at byråkratiet og alle de andre tingene vi ikke vil ha, er fredet, mens veier og sykehus kun kan bygges når det er rom for det?
Kanskje har den norske økonomien en begrenset kapasitet, men da blir det jo desto viktigere at vi diskuterer hvordan den kapasiteten den tross alt har brukes godt.
Milton:
Jeg er helt enig med det du skriver. Og mange later til å glemme at det allerede pumpes inn mye oljepenger i Norge. Handlingsregelen innebærer at det i et normalår brukes nær 100 milliarder kroner over statsbudsjettet.
Bruken av oljepenger er i det alt vesentlige et spørsmål om prioritering av de riktige tingene, ikke om hvorvidt man bruker noen milliarder mer.
Uansett om man bruker mer penger, vil byråkrati og dødkjøtt ese ut hvis man ikke kontinuerlig passer på.
Mvh
Are Slettan
http://blogsoft.no/trackback/ping/8565165
