Redaktørens aftenbønn
Anne Aasheim, Dagbladet. (Foto: NA24)
Kjære Gud, frels meg fra typografene!
Det er krise i mediebransjen. Det gjelder ikke minst for dagsavisene, som både sliter med svake konjunkturer og langsiktig fall i opplaget.
De fleste har forstått at det må bety endringer, smertefulle endringer. Men typografene lever fortsatt i sin parallelle verden hvor alt dreier seg om å tviholde på avtaler som ikke lenger har noe med virkeligheten å gjøre.
Sist så vi det i Dagbladet, hvor medlemmer i Dagbladet grafiske klubb mandag uten forvarsel forlot jobben i protest mot annonserte oppsigelser og permittering.
Ifølge Dagens Næringsliv førte dette til at Dagblad-redaktør Anne Aasheim måtte sette inn ledere uten grafisk fagbrev for å få produsert ferdig avisen på kvelden, etter at det lenge var tvil om avisen ville komme på gaten dagen etter. Avisen måtte også trykkes på et annet trykkeri enn Dagbladets.
- Klart brudd
Resultatet er at sabotørene furter:
Leder for Dagbladets grafiske klubb, Tone Granberg Løvlien, sier hun ikke var klar over at Dagbladet ble produsert av ufaglærte.
- Det er et klart brudd på gjeldende avtaler, og vi beklager at Dagblad-ledelsen prøver å utfordre filmsatsparagrafen. Dette reagerer vi sterkt på, og det er helt klart noe vi må følge opp videre, sier hun.
Tygg på den.
Her har man en gruppe ansatte som i en ekstremt vanskelig situasjon for bedriften kollektivt stikker av fra jobben i strid med alle spilleregler, åpenbart for å hindre produksjonen. Så trår andre ansatte til for å rydde opp og berge stumpene. Og så klager sabotørene på at avtaler ble brutt.
Forhistoriske avtaler
Avtalene det vises til er for øvrig noe av det mer absurde innen norsk arbeidsliv. Den såkalte filmsatsparagrafen stammer fra 1978, da Arbeidsretten med knapt flertall fastslo at grafisk personale har enerett på å betjene de nye skjermterminalene som ble innført.
Dette har i tre tiår ført til dobbeltarbeid og ineffektivitet i de store norske avisene, til tross for at filmsats for lengst er historie og hele produksjonsprosessen er revolusjonert i forhold til 1970-tallet. I årevis ble for eksempel tekst som forelå elektronisk, skrevet ut på papir for at en med grafisk fagbrev kunne taste teksten inn igjen.
Bare gradvis er dette blitt bedre, og som vi ser i Dagbladet hindres fortsatt effektiv drift av et idiotisk avtaleverk og faglige museumsvoktere.
Skviser sitronen
Dette handler ikke om normal kamp for lønn og arbeidsvilkår. Dette handler om en gruppe som ved å motsette seg omstilling har gjort seg selv overflødig og nå forsøker å skvise de siste dråpene ut av sitronen, koste hva det koste vil.
I den grad ledere i pressen ber aftenbønn, er det nok en del som inkluderer et fromt ønske om at man snart er kvitt den siste fagorganiserte typograf.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Er selv typograf ? m fagbrev ? som jeg tok i en dagsavis og jeg er helt enig i dette at denne paragrafen er en overlevning fra tider da det eksisterte helt andre og mektigere finans- og maktstrukturer. ? Det er av den grunnen jeg heller ikke er medlem av Grafisk Forbund.
Mener å huske å ha lest et sted at amerikanske lokomotiver kjørte med kullempere lenge etter at de hadde gått over til dieseldrevne tog, fordi det fantes noen sterke fagorganisasjoner også der. Heldigvis er de fleste fagforeninger interesserte i modernisering av avtaleverk og innholdet i faget. Ikke så mange igjen nå som inngår i musemumsvirksomhet på egne fags vegne. Typografene er en av få, heldigvis.
Selvstyre i grunnloven NÅ. Vips, all idioti er borte, og vi kan lene oss tilbake, og se at ting begynner å fungere.
Selvstyre sikrer at folk må konkurrere i å forstå virkeligheten. I dagens politiske regime konkurreres det om å kontrollere voldsmonopolet. Dette blir det bare falskhet, fanskap og djevelskap av. Tullingene får mest å si.
Folk har rett til å styre sitt eget liv. Punktum.
MS:
Det er helt riktig at amerikanske tog hadde med en kullemper, en "fireman", i tiår etter at man sluttet å bruke kull, faktisk til utpå 1990-tallet. Bransjen var lenge preget av flere absurde reguleringer, for eksempel faretillegg for å kjøre gjennom indianerområder på 1980-tallet. Her er en artikkel om dette: http://www.cato.org/pubs/regulation/regv14n3/reg14n3-reynolds.html
Så norske typografer er ikke alene.
Mvh
Are Slettan
Det som er overraskende er ikke at grafikerne tvilholder på avtalen sin. Det skulle da bare mangle. Det som virkelig er pussig, og som jeg gjerne skulle hatt en god forklaring på, er hvorfor ingen aviser utfordrer dem. Jeg er ikke jurist, men det må da være mulig å peke på at samfunnet og teknologi har endret seg siden 1978 så man får prøvet denne hårreisende dommen på nytt?
Papiravisene sliter og flere går mot konkurs, men utfordre grafikerne er tydeligvis verre.
Det er da ikke rart at ei faggruppe som har gått baklengs inn i framtida i mange, mange år, og som nå står med ryggen mot veggen, kjemper for alt hva de har kjært (høy lønn og et utall lokale privilegier). Det er ikke mange jobber igjen for folk med grafisk fagbrev i et marked full av programvare som kan gjøre samme jobben.
Fred: Du tar opp et meget godt poeng. Man skulle tatt denne kampen mye tidligere.
Grunnen til at man ikke har gjort det er nok dels de gode marginene og den lunkne konkurransen man lenge så i avisbransjen. Det fremstod rett og slett som mer lønnsomt å la det skure.
I tillegg har grafisk mange ganger vist at man er villig til å bruke både lovlige og ulovlige kampmidler for å stanse avisene når man ble utfordret. Avisproduksjon er en ekstremt sårbar prosess med knappe frister og mange feilkilder, og det gir store økonomiske tap hvis avisen kommer for sent eller ikke kommer ut. Det er svært lett å forsinke og skape problemer og vanskelig å bevise at dette skjedde med vilje. Plutselig har man unormalt mange papirbrudd i trykkeriet, men hvorfor?
I tillegg mener jeg at dette er en uheldig side ved det sentraliserte tariffsystemet i Norge. For meg fremstår det som ytterst merkelig at en domstol (Arbeidsretten) skal gi føringer for organiseringen av private bedrifter i tiår etter tiår.
Rolpe: Man kan si at det er forståelig, men det er også ganske trist. For hadde typografene for 20 år siden innsett at de måtte tilpasse seg og oppdatere kompetansen sin, kunne mange av dem drevet med verdiskapning i dag, i stedet for å være en gruppe som resten av avisbedriften helst vil bli kvitt.
Mvh
Are Slettan
Norge har nesten alltid hatt altfor veike arbeidsgivere. Se bare på det hårreisende lønnsnivet i nordsjøen og de vanvittige skiftordningen de har der. Årsaken er akkurat den samme som i avisene - det har vært lett for arbeidsgiverne å lempe kostnaden over på en tredjepart.
I i nordsjøen er det i realiteten staten som tar regningen - det er 78% skatt på oljeaktivitet, dvs at 78% av kostnadene bæres av staten - altså du og meg.
Avisene var lenge uten særlig konkurranse - de bare satte opp prisen på annonser og abonnementer. Samtidig var det en relativt liten kostnad å ta med typografene i fht inntektstapet ved produksjonsstopp. En liten gruppe kunne stanse alle inntekter.
I avisbransjen er det andre tider, men i nordsjøen er det fremdeles slik at det er så enorme inntektstap hvis arbeidet stopper opp. men vent til det blir større grad av landdrevne operasjoner.... Det blir for oljebransjen det IT og internett har vært for avisene.
http://blogsoft.no/trackback/ping/8598667
