Kristins krisebank
Foto: Scanpix
Finansministerens statlige næringsbank bør stenges før den åpner.
Under et foredrag i regi av Forbrukerrådet og BI mandag lanserte finansminister Kristin Halvorsen en idé om en statlig næringsbank, ifølge Nettavisen.
Hun konstaterte at staten foreløpig ikke har den kompetansen som skal til for å bli en bank overfor enkeltbedrifter i næringslivet og at det vil være umulig å få en slik bank opp å stå i løpet av sommeren 2009.
Til Nettavisen sa hun etter møtet at forslaget ikke har vært behandlet i regjeringen.
- Vi samler lærdommer fra finanskrisen nå og ser på hvilke virkemidler som er gode i forhold til beredskapen vår i framtiden. En statlig næringslivsbank bør være en del av den debatten, sa Kristin Halvorsen.
Elendig idé
Nei, det bør den ikke. En statlig næringslivsbank er en elendig idé.
I forhold til den finanskrisen vi står oppe i nå, vil en slik bank etter alt å dømme komme for sent på banen. Det tar tid å bygge opp et kompetent bankmiljø og robuste systemer.
På kort sikt er det andre tiltak som må prioriteres, for eksempel Statens obligasjonsfond, som bruker den eksisterende forvalterkompetansen i Folketrygdfondet og raskt kan bidra til å stimulere obligasjonsmarkedet.
Ville ha i 2005 også
En statlig næringsbank må eventuelt vurderes som et langsiktig prosjekt. Det underbygges av at dette er en idé som SV-folk har lansert også før det var noen finanskrise.
I 2005 mente næringspolitisk talsmann Inge Ryan at en statlig næringsbank måtte til fordi de ordinære bankene var altfor påholdne med pengene.
- I bedriftene sier de at de aldri har opplevd et bankvesen som er så negativt i forhold til satsinger i næringslivet. Bankene avstår i dag fra å delta aktivt i forhold til aktiviteten i bedriften, sier Ryan til Dagens Næringsliv.
Det var altså i 2005. Da gikk norsk næringsliv så det suste, og bankenes utlån vokste så mye at Kredittilsynet i sin årsrapport fant det betimelig å advare:
Det er en utfordring for bankene å opprettholde aktsomhet og kvalitet i kredittvurderingene i en periode der det meste går godt og konkurransen er sterk. I 2005 var det igjen stor økning i næringslivslån.
Ja takk til mer penger
Poenget er at når man, som Ryan gjorde, reiser rundt til 150 bedrifter og spør om de gjerne skulle hatt bedre og billigere tilgang på kapital enn de får i det kommersielle markedet, så svarer de alltid ja takk. De svarte ja i 2005, da det i realiteten var uvanlig god tilgang på kapital, de svarer ja i år, og de kommer til å si tusen takk i 2020.
Dette peker også mot hva rollen til en statlig næringsbank vil bli: En bank for prosjekter og bedrifter som ikke får lån i kommersielle banker. Det er hyggelig for bedriftseierne som får lån, men alt tyder på at det blir dårlig butikk for skattebetalerne.
Til å tilhøre en politisk retning som angivelig er kritisk til kapitalismen, viser folk på venstresiden ofte en rørende omtanke for kapitalistene.
Rollekonflikter
I tillegg, og det er kanskje det viktigste motargumentet, vil dette skape ytterligere maktkonsentrasjon og rollekonflikter. Aker-saken tyder på at det ikke er noe vi trenger mer av.
Banknæringen påvirkes i stor grad av offentlige reguleringer og rammebetingelser. Myndighetene har til stor frihet til å overvåke bankene og gjennomføre tiltak mot dem. Alt tyder på at reguleringene blir endret og ytterligere innskjerpet i månedene og årene fremover.
Det er svært problematisk hvis staten i en slik situasjon skal være både dommer og en sentral deltager i bransjen.
I tillegg skapes det fare for at lobbyvirksomhet eller politiske vinder påvirker bankens utlån til enkeltbedrifter, bransjer eller distrikter.
Og hvordan håndteres det hvis en bedrift hvor staten er aksjonær får problemer med å refinansiere lån i det kommersielle markedet? Klarer man å motstå fristelsen til å bruke statens næringsbank til å redde seg selv?
Jeg hører til blant dem som mener det er riktig, slik verden er nå, at staten både stimulerer næringslivet og økonomien generelt, samt gjennomfører støttetiltak spesielt mot finanssektoren. Til gjengjeld må denne sektoren forberede seg på endringer og innskjerpinger av reguleringene.
Men en statlig næringsbank er uegnet på kort sikt og betenkelig på lang sikt.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Å drive bank får du overlate til dem som kan dette; Kristin. Å håndtere penger og å plassere dem har myndighetene vist ved flere anledninger at de ikke behersker. Skal dere vinne neste valg får dere holde dere til det som dere kan og ikke rote det til. Da blir det altfor lett for Siv & Co. å finne argumenter for maktskifte.
Helt utmerket ide, med de rette lederene med beina plantet der hvor de hører hjemme, på bakken, så kan dette være med på å få kontroll og styring på ett ellers tøyleløst marked. Da kunne bedrifter som _trenger_ kapital, få det, og ha en sjanse til å overleve på rimelig vis. At en bedrift skulle gjøre det noe dårligere ved å låne penger av denne banken, framfor å kaste seg foran den kommersielle ulveflokken, er lite sannsynlig. Litt konkurranse i det markedet der er bare til det gode, skrur de ned lederlønninger og trimmer ned bonusene litt, og lar være å sette pengene på spill i bunnløse markeder, så er det nok rom for en statlig bank både her og i resten av Europa. Heller sette pengene i ett slikt foretak, en å gamble med dem i Aker Solutions, eller sponsing av Dnb Nor etc. :-)
FiloSofus: Blant bankene som gikk rett i lavinnskuddsfellen var husbanken. Statsbank er ingen garanti mot dårlig bankhåndverk. Tvert i mot.
Det er jeg klar over, de har tabbet seg ut som alle de andre bankene, fordi det ikke var gode nok kontrollorganer. Den daglige ledelsen og medarbeiderne kom vel fra de samme utdanningsinstitusjonene som de i privat sektor, oppdratt i samme grådighetslære. Men dette bør da ikke stå i veien for dette forslaget? Er også klar over at redselen for "få en kam i håret" er så stor blant økonomer og finansakrobater, at de til enhver tid vil motsette seg enhver innblanding i sine revir fra statlige myndigheter . Men med tanke på at det stort sett er det norske folks penger som er blitt brukt til å holde både norske banker og bedrifter i live i senere tid, og vil måtte fortsette med det ett par år til, etter at disse selv har gamblet og tapt på den måten de nå har gjort, så burde det ikke være så vanskelig å forstå at det fra grasrothold er ønskelig med mer kontroll med markedet en det som har vært. Tar vi grep og innfører mer kontroll nå, så kan vi kanskje unngå å tappe statskassen med hundrevis av milliarder for ca. hvert 20 år framover. Ganske så hyggelig tanke, det, vel? Se på det som at skattepengene dine blir brukt til å holde landet igang, og fordelt blant oss, i form av fellesgoder, slik som det er meningen, isteden for at de havner i lommene på spekulative monopolspillere.
Kunne ikke regjeringa bare latt DnB Nor bikke før de tilførte penger - så hadde de hatt denne krisebanken sin, med filialnett og kompetanse - i den grad DnB Nor måtte besitte en slik.
Etterfølgende - når krisen er over - ville man ha kunnet splitte den opp og selge bitene.
http://blogsoft.no/trackback/ping/8660473
