Ingen tok ansvar, Christoffer døde
Foto: Privat
Christoffer Kihle Gjerstads død viser hva som skjer når ansvar blir et fremmedord.
Torsdag ble stefaren til Christoffer Kihle Gjerstad i Agder lagmannsrett dømt til åtte års fengsel for å ha mishandlet gutten til døde. Straffen ble skjerpet med to år i forhold til i tingretten. Dommen er omtalt av flere medier.
I februar 2005 døde den åtteårige gutten fra Kodal i Vestfold. Christoffer hadde da et 17 centimeters brudd i hodeskallen samt knusningsskader i tinning og kinn. Det var ikke første gang han hadde skader. Over lang tid hadde han kommet på skolen med tydelige tegn på mishandling.
Han bodde da hos mor og stefar. Samværet med den biologiske faren ble sabotert.
Lagdommer Erik Holth var krass, ifølge Aftenposten:
- Det er straffskjerpende at dette har skjedd mot en forsvarsløs og sårbar gutt. Voldshandling ligger nær opp til forsettlig drap. Endog hans mor stilte ikke opp for ham, sa lagdommeren.
- Christoffer hadde gjennom lengre tid blitt mishandlet og hans allmentilstand før han ble påført hodeskadene var betydelig redusert. Dette var tiltalte fullt klar over. Man kan meget lett forestille seg hvilken situasjon Christoffer befant seg i og hvilke redsler han opplevde, heter det i dommen.
Stefaren, som hele tiden har nektet skyld, anket på stedet.
Hvordan er det mulig?
Stefarens vold og morens passivitet er selvsagt det sentrale i denne saken. Men det er flere som bærer en tung bør.
På skolen så man at Christoffer stadig hadde skader. Ett eksempel, fra Dagbladet:
Onsdag 19. januar er Christoffer tilbake på skolen. Synet som møter skolepersonalet sjokkerer dem. Det ene øyet er nesten klistret igjen. Ansiktet er kraftig opphovnet. Kontaktlæreren reagerer og kjenner på hodet hans. Det er fullt av kuler. Christoffers assistent reagerer på det samme.
Han får også ukontrollerte hodebevegelser, noe både lærere og barn på skolen legger merke til. En mulig grunn er overdoser av ADHD-medisinen Ritalin.
Men ingen varsler barnevernet. På denne skolen hadde man bestemt at slike meldinger skulle gå via rektor. I kommunen nekter man å kommentere hvor og hvorfor informasjonen stoppet opp. - Ingen kommentar, sier man der.
På sykehuset
Christoffer havner på sykehuset, igjen fra Dagbladet:
På sykehuset er det konstatert skader av et omfang medisinske eksperter i ettertid har slått fast at gutten ikke kan ha påført seg selv. Men på Sykehuset Vestfold har ingen kontaktet barnevernet. I stedet tror man på stefarens forklaring om at gutten nok en gang har gått på en skapdør.
Naboer ser ifølge Aftenposten at gutten klamrer seg fast i bilen og hyler når han kommer tilbake fra besteforeldrene. Det er også kommet frem flere eksempler på at folk i lokalmiljøet så mistenkelige ting.
Etter at Christoffer til slutt dør, blir saken etterforsket av politiet, men henlagt. Det er bare fordi besteforeldrene nekter å godta dette at saken til slutt blir gjenopptatt.
Må få etterspill
Denne saken må få etterspill for flere enn stefaren. Det går ikke an å legge den død med et puslete «ingen kommentar» fra kommunen.
Det handler ikke om regelverk, rutiner og fullmakter. Alt dette blir illusjoner uten personlig ansvar.
Det handler om å ta ansvar selv når det er ubehagelig i et lite lokalmiljø. Det hjelper ikke å peke på andre.
Ingen tok ansvar før Christoffer døde. Noen bør stilles til ansvar for å vise at han ikke døde forgjeves.
Oppdatering:
Politikere vil skjerpe reaksjonene
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
ALLE sto å så på fra sidelinja og lot det skremte barnet dø. Ingen sa ifra til barnevernet. Hvor var besteforeldre? Ingen lærere som kjente sin besøkelsestid? Den biologiske faren? Foreldre til venner av barnet? Ingen tok engang skrittet og sendte en anonym bekymringsmelding til barnevernet. Det var heller ingen som tok ansvar for å unngå at barnet ble slått til det nær ugjenkjennelige. Disse sannhetene er for sterke for noen og enhver.
To ting gjør meg kvalm: Det ene er at gutten ble så til de grader sviktet av voksne som kunne ha grepet inn tidligere og forhindret det som hendte. Det andre er det latterlige straffenivået i dette landet, hvor barnemordere slipper unna med 8 år.
For en trist sak, barnemishandling må straffes med maksimal fengselsstraff til både gjerningsperson og den som kjenner til det må selvfølgelig dømmes til medvirkning.
Er sjelden jeg blir fysisk uvel av noe jeg leser om i avisen eller ser på TV, men her er likegyldighet kombinert med et så tragisk utfall. Et minstekrav er at dommeren sørger for at mor og stefar aldri kan få forsørgeransvar eller noe ansvar for barn igjen.
det norske samfunn i et nøtteskall. norske lærere er sosialister som rotter seg sammen og passer på hverandre. har selv opplevd masse rart på skolen der lærerene ser andre veien. norske lærere er lat, de er akademisk svak og klarer ikke komme inn andre steder. privat skoler er jo fyfy i sovjet norge, og da får sosialistene det som de vil, alle har det like dårlig. dere får det som dere vil ha det norge, det stemmer inn sosialister, da må dere som er menigheten tåle at presten lover og lyger. en typisk sosialist er den som klager mest over bompenger, skatter og avgifter. antar at dere ser dobbeltmoralen. det er problemet med sosialismen, de møter seg selv i døren konstant.
i norge er det mye møter i dører, det er vel snart kun møter i dører som vil bli gjordt 6 timer per dag fremover. halve norge er på trygd og resten jobber i nav. en sosialists våte drøm.
Håper virkelig at mange lærer noe av denne saken, så noe liknende aldri skjer igjen. Det er bedre å varsle 1000 ganger for mye enn at et barn dør på denne måten. Christoffer fortjener det. Hvil i fred lille venn.
Heilt einig Eric. Det er bedre å varsle for mye enn for lite. Men i denne saka var no det ingen varsling i det heile. Det er det som er så ille.
Denne saka om Christoffer plagar meg veldig, og vil i lang tid. Men vi skal vere forsiktige med å klandre besteforeldre eller biologisk far. Dei fekk vel knapt sjå denne kjekke og fine guten, og det hadde nok sin pris når det laga seg slik til. Men skule og sjukehus som såg guten ofte må gjerne ta sin del i skulda og av ansvaret. Mishandlinga kunne ha blitt stoppa der og av dei om dei hadde gjort jobben sin.
Gå gjerne til Facebook.com. Der er det ei fin side for Christoffer Kihle Gjerstads minnegruppe.
Så man kan altså mishandle et barn til døde og og være ute igjen om noen få år?
Det er et mysterium for meg at ikke flere gjør opprør mot et rettssystem som så åpenbart svikter - og heller order opp selv.
Nettopp ansvar var hva jeg også fokuserte på, da jeg kommenterte denne saken på Liberaleren:
http://www.liberaleren.no/2009/04/22/christoffers-skjebne-vil-vi-l%c3%a6re/
Jeg er kritisk til at ingen på skolen, sykehuset, SFO eller andre offentlige instanser får formelle reaksjoner efter denne saken.
Og det er helt ubegripelig at ikke moren til Christoffer ikke blir straffeforfulgt. Hun er i høyeste grad medskyldig.
Som jurist irriterer denne saken meg noe helt ekstremt! Strafferammen for slike handlinger burde være langt høyere enn dette. Ikke for å fornærme de pårørende eller retten, men 8 år er en spøk... 8 års dom vil tilsi at vedkommende er ute etter ca 5-6 år. Er dette en rett straff å gi for noen som har pint og plget ett barn i mange måneder?? og kronet verket med å ta livet av ungen?? Jeg tror straffeutmålingen støter den allminlige rettsfølelsen her i Norge..punktum. Håper folk vil reise seg imot denne slags urettferdighet..stefaren får unnslippe med ett klaps på fingrene men barnet får aldri livets gave tilbake.
Dreper du en åtte-åring får du altså åtte års straff. Vel, da burde vel all logikk tilsi at drap på en fem-åring gir fem år i buret. Er offeret nyfødt, blir det knapt noen straff i det hele tatt... Kall gjerne norsk straffeutmåling pervers. Men den er iallfall logisk...
At en barnemorder slipper unna med åtte år, er ille nok. Men hva med offerets biologiske mor, som støttet sin egen sønns morder? Å svikte sin egen sønn til fordel for en psykopat, er kanskje vel så ille. Jeg ønsker henne av hele mitt hjerte alt ondt!
Til slutt en kommentar til "are salomonsen", som benytter denne saken til å flagge sine egne generelle politiske kjepphester (hat mot "sosialisme" i det norske samfunnet), fullstendig uten empati med det denne grusomme saken faktisk handler om. Sant å si er min forakt for deg nesten like stor som for barnemorderen og den unnfalne mora!
Denne tragedien kunne vært unngått om skole,naboer,helsevesen,politi og barnevernet i kommmunen hadde vist ansvar. Jeg fritar såvisst ikke barnevernet for ansvar da de ikke har foretatt seg noe, hverken før eller etter Christoffer døde. De hovedansvarlige (moren og stefaren)fikk barn like etter nyttår og barnevernet har ikke foretatt seg noe etter at denne sønnen ble født.
Christoffer ble grovt sveket av Kodal samfunnet.
Bra at lagmannsretten skjerpet straffen, men en øvre strafferamme på 11 år synes for lav da dette minner om svært sadistisk og regelmessig tortur av en liten gutt.Jeg mener det her er kun tilfeldigheter som gjorde at han ikke døde før.
Enig med Torgny om at man ikke skal utnytte denne saken til å fremme eget grums.
Slike saker er forferdelig triste. Det som er underlig er at veldig mange er flinke til å anlysere sitasjonsbildet, hendelseforløpet og se konkludere med hva som kunne ha blitt gjort, burde blitt gjort og ikke minst hva som angår straffeutmåling.
Det som jeg vil rette lys på er stefarens handliger, oppdragelsemønster som tydlig avviker fra normal oppdragelse. Og morens evne til å ikke gi en reaksjon. Dette er hendelsførløp hvor det er TO voksne + et barn som ender opp i en kiste. Overgrepne som skjedde mot Christoffer er så alvorlig karakter at det fra min side stilles spm. til hvordan stefaren ble oppdratt og i hvor stor grad han burde hatt deler av dommen på spykriatisk. Slik for å analysere, og garantere for at slike hendelser ikke gjentas av ham.
Når det gjelder moren så burde hun endt opp med en fengselstraff for å brudd meldeplikt, som senere førte til Christoffers død. Ved å ikke melde fra så har hun må mange måter samtykket til stefarens avikende voldlige "oppdragelse". Dermed gitt sin aksept, hvor hun er klar over hva som skjer. Hvordan en forelder kan la slike ting pågå uten å grippe inn er vanskelig å si.
Men på dette enkle grunlag burde en fengselsstraff på 2 år vært minimum.
Fengsel er i bunn å grunn en måte å korrigere voksne menneskers atferd som opperere utenfor normale samfunnsnormer og lover. Dette lar seg gjøre på helt normale mennesker. Men er de psykisk syke, så kan det gjøre stor skade. Og de har en mer avvikende atferd nor straffen er sonet.
Tenk deg et samfunn som tillater at du blir slått til ansiktet ditt hovner opp og øyene klistres igjen. Alle du kjenner ser det og vet at det skjer. Du blir slått av en overmakt som som er du ved lov har å forholde deg til. Alle du kjenner kunne ha plystret og slik fjernet overmakten. Isteden dør du i din egen seng med overmakten stående over deg. Tenk deg dette samfunnet. Jeg forstår ikke dette samfunnet.
Tenk deg et samfunn som tillater at du blir slått til ansiktet hovner opp og øyene klistres igjen. Alle du kjenner ser det og vet at det skjer. Du blir slått av en overmakt som som er du ved lov har å forholde deg til. Alle du kjenner kunne ha plystret og slik fjernet overmakten. Isteden dør du åtte år gammel i din egen seng med overmakten stående over deg.
Det er bare helt grusomt at ingen meldte i fra når man gang på gang så misstenkelige ting... hvorfor tørr man ikke melde i fra, det er jo bedre å melde i fra en gang for mye enn en gang( eller ti) ganger for lite. Kan bare ikke fatte å begripe at man ikke griper inn når man får misstanker om misshandling. Uansett om du er nabo eller skole så må man som voksen ta ansvar og gjøre noe, ikke bare se på passivt,, Tenk på denne stakkars gutten som følte at ingen brydde seg, at ingen prøvde å gjøre noe, hjelpe han. Jeg blir bare direkte kvalm at man i dagens samfunn ikke bryr seg om andre enn seg selv. I tillegg må jeg si at 8 år for å drepe og misshandle et barn er helt sykt, skulle vært maks straff!
Det er ikke likt meg og si noe sånt, men jeg ønsker virkelig denne mannen alt vondt de 8 årene i fengsel, og alle de årene han får gå fri.
Jeg er selv mamma, og jeg skjønner det ikke, jeg fatter det ikke, at noen kan være så følelsesløse, mishandle og påføre et lite uskyldig menneske så mye smerte, angst og vonde følelser! Og ikke minst de som ser på, men velger å overse det! Tenk hvordan denne lille gutten følte seg, hvor utrolig vondt han har hatt det både fysisk og psykisk! Det er helt sykt, jeg blir kvalm, jeg er ... målløs!!
Stefaren sier i at han frykter for hva som kommer til å skje i fengselet, da andre innsatte ikke aksepterer barnemishandlere og behandler disse stygt. Jeg må være ærlig å si at det håper jeg, for du har så absolutt ikke fått den straffen du fortjener, og at du i tillegg prøver å få medlidenhet for din utrygghet i fengselet, det blir bare latterlig. Du kan jo kanskje prøve å sette deg inn i din stesønns utrygghet og smerte, når du sitter og er redd for slag og spark av flere mennesker du ikke har makt over!!!
Ja, man behøver ikke å være mamma for å skjønne hvor vondt denne gutten har det. Vi har jo alle vært barn selv! Og det er ingen som leser denne historien som ikke kjenner kvalmen som et trøkk i magen når de innser hva denne stakkars gutten har vært gjennom. Sviktet av alle som han var. Fengselsstraffen er ikke høy nok for å mishandle barn til døde. Og uansett hvor fredsommelig jeg er til vanlig må jeg innrømme at også jeg ville syntes at denne voksne mannen fortjente det hvis han får bank av noen som er større og sterkere enn ham i fengselet. Et av vitnene hadde jo fortalt at stefaren lo da han viste frem en video hvor gutten virret rundt med hodet og så helt forvirret og dopa ut. Tenk at moren lot stefaren dele ut medisinen til gutten. Og så at gutten en gang hadde sagt at jeg fikk noe hvitt pulver og ble helt ploppetiplopp i hodet. Hva i all verden var det som foregikk. Tenk på at det finnes barn som blir mishandlet i sine hjem i dette øyeblikk. Vi må alle holde øynene åpne. Dette må ikke skje igjen!
Skolene er for passive. De er barnas kontakt med andre voksne uten om familien. Denne hendelsen minner meg om den franske historien om Aurora, der ble jo foreldrene dødsdømt. Det er en gammel historie og dødsdom er veldig brutalt. Men Norge er for milde med straff, spesielt når det kommer til misshandling av barn. Åtte år syns ikke jeg er nok! Å vite at han kan etter åtte år vandre rundt i gatene igjen etter å ha gjort noe så fælt som det der får meg til å føle meg kvalm.
Denne historien er noe av det mest groteske og sørgeligste som har kommet for en dag.Det er utrolig at ikke moren er tiltalt,hva slags signaler gir det!!!Hvordan kunne hun la den fyren torturere sønnen sin om natta mens ho sjøl lå i senga,ho hørte han gråt!Det gjør vondt å tenke på den stakkars gutten.Han har vært påført psykiske og fysiske lidelser vi knapt kan tenke er
mulig.Ingen hjalp Christoffer,det er umulig å fordøye.Såå mishandlet og forslått,verre ble det og ingen tok affære,det er ufattelig.Denne gutten må ikke bli glemt.Christoffer fortjener å bli husket i fremtiden.
Guten hadde eit lankt liv i gjenn å leva... han var berre eit lite barn så nesten nettopp hadde begynt på skulen...
Han blei misshandla i ein long periode til slutt han blei myrda av ein "stefaren sin". Og domma til denne mannen blei 8 år... Er eit menneskeliv verdt så lite..?..
Det samme skjedde med Kelsey Briggs i USA. Akkurat samme sak, stefar mishandlet og moren gjorde ikke noe med det. Han fikk 29 års fengsel, og moren fikk 27! DET var en PASSENDE straff for å utsette et barn for noe sånt! Egentlig for lite!
http://blogsoft.no/trackback/ping/8707036
