Are Slettan

Max hemmelighold

Foto: Nordisk film

Merkelig kjennelse om piratkopiert Max Manus.

Tirsdag avgjorde Stavanger tingrett om Lyse Tele må avsløre nettadressen til den som angivelig piratkopierte Max Manus-filmen og la den ut på nettet.

I denne saken er det ikke politiet, men filmprodusentens advokat som krever opplysningene utlevert. Det har de mulighet til i henhold til et vedtak fra Post- og teletilsynet, hvor Lyse Tele løses fra taushetsplikten.

Men foreløpig er det ingen som vet hva tingrettens kjennelse er, for den er hemmelig, melder Dagbladet. Angivelig holdes kjennelsen hemmelig for å forhindre at bevis ødelegges.

Dagbladets Jan Omdahl etterlyser en politisk debatt om saken.

Betenkelig
Det er det lett å si seg enig i, for denne saken kan innebære en betenkelig uthuling av personvernet, gitt at Lyse er pålagt å utlevere opplysningene.

For det første er det ytterst merkelig at offentligheten ikke får vite hva som skjer. Faren for bevisforspillelse kan neppe være stor. Fildeleren er jo fullt klar over at jakten pågår og har hatt rikelig med tid til å slette de spor som slettes kan.

For det andre er det problematisk at denne typen data skal utleveres til private aktører, som et advokatfirma i bunn og grunn er, og ikke bare til politiet.

Ikke prioritert
Samtidig er det en situasjon som oppstår fordi politiet ikke prioriterer slike saker, og faktisk med åpne øyne spiller ballen over til advokatene. Stavanger Aftenblad:

- Det skal mye til for at politiet skal etterforske den såkalte Lysehubben. Det er snakk om prioritering, sier John Arild Jåsund ved Rogaland politidistrikt.

- Dessuten er det slik at de store internasjonale firmaene og rettighetshaverne langt på vei ivaretar sine interesser selv, i form av sivile saker og erstatningsssøksmål, sier han.

Ansvarsfraskrivelse
Denne ansvarsfraskrivelsen fra politiet er betenkelig.

Mistanken i denne saken er at det er en kinoansatt som har filmet fra maskinrommet i en tom kinosal, for så å legge ut en piratkopi med god kvalitet på nettet. Det er i så fall et soleklart lovbrudd, som har krevd tid og planlegging. En annen ting er at det selvsagt er grovt illojalt mot arbeidsgiveren.

Det er ikke komfortabelt at advokatfirmaer skal få utlevert denne typen informasjon. Men det hadde vært mye lettere å argumentere mot en slik praksis hvis politiet tok tak i de alvorligste sakene og signaliserte at dette blir tatt seriøst.

Oppdatering:
Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad, har startet Twitter-aksjon for å få vite kjennelsen.

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter

Helt enig.

At noen begår ett lovbrudd skal selvsagt påtales og evt. straffes, men det bør fortsatt være politiet som foretar etterforskingen før det kommer så langt som til påtale. Hvis vi skal overlate etterforskingen til private aktører via advokater, så er vi på ville veier. Ligner litt på amerikanske forhold, ala "sikkerhetsfirmaene" i Irak. Ønsker vi det slik, da? Neppe.

Det skremmende i denne saken er at det er grunn til bekymring for hvordan spillet foregår, og at politikerne ikke vil se på det fordi de "ikke forstår det".

1. Byråkratvedtak av PT
2. Begjæring om hemmelig kjennelse på forhånd (piratjegeren)
3. Hemmelig kjennelse for "sikringsfasen"

Problemet er at alle bevis er samlet inn på forhånd i form av logger. Det eneste beviset piratjegerne trenger er en identitet å knytte IP-adressen de allerede har opp mot.

Ved hemmelig kjennelse i sikringsfasen, sikrer de at beviset (id) må utleveres uansett om piratjegeren vant eller tapte saken fordi beviset må sikres så ikke Lyse Tele sletter informasjonen.

Dette betyr at piratjegerne kan vinne saken selv om de taper.

Sikkerhetsmekanismen i slike saker kalles "namsmannsmodellen" fordi det kan bestemmes at namsmannen sitter på beviset (id) frem til ankene er ferdig.

Lyse Tele har ingen andre beviser i denne saken enn identiteten knyttet opp mot IP-adressen. Det er den eneste opplysningen de kan slette, ettersom saken er gammel.

Forhåndsbegjæringen om hemmelig kjennelse er et rent taktisk spill.

Dette er skremmende, men ikke på langt nær så skremmende som at politikerne nekter å ta tak i saken. Når de "ikke forstår", så bør det være et stort varsko om at det er på tide å sette seg inn i saken.

Jeg er sjokkert over at politikerne sover i denne saken, og det er skremmende at majoriteten av mediene også gjør det.

Politikerne bør ikke gripe inn i dommen, men de må på banen og erklære at dette er et politisk spørsmål.

Håper du og NA24 ser mer på saken.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

Jeg synes Are Slettans kommentar her om at det er politiet som bør drive etterforskning er meget god. Det er her poenget ligger når det gjelder å ta tak i ulovlig kopiering. (Men også når politiet etterforsker er det domstoler som dømmer).

Anders Brennas kommentar synes jeg imidlertid er litt oppsiktsvekkende. Å kalle en dom i en norsk domstol for del av et "spill" er en kraftig påstand. Jeg har et spørsmål til Brenna:

Du skriver at politikerne må ta tak i saken. Er du sikker på at du ønsker en maktfordeling i Norge der politikere kan gripe inn mot domstolene i pågående saker? I rettstater er det nemlig slik at domstoler dømmer, ikke politikere. Og alle seriøse politikere vil holde seg langt unna slik innblanding. Heldigvis.

Politiet gjør harde prioriteringer i utgangspunktet, og har henlagt saker på andre områder som tilsynelatende har mye sterkere bevis enn det som man kan tro eksisterer i denne saken.

Om filmbransjen ønsker å endre disse prioriteringene, så har de like mye å si som oss andre ved stortingsvalget til høsten. Resten av oss syns kanskje andre forbrytelser er litt viktigere.

Christoffer. Det er slike "resten av oss" formuleringer som kan gjøre en litt skremt. Selv er jeg tilhenger av en liberal rettsstat der domstoler dømmer ut fra loven og ikke ut fra hva "resten av oss" mener. Selv de som lager film bør jo ha krav på beskyttelse mot kriminalitet.

Paul: Selvfølgelig har de krav på beskyttelse. Men de har ikke større krav på beskyttelse enn noen andre. Politiets etterforskninger ift. opphavsrettsbrudd skal ikke prioriteres noe mer enn andre saker, og hvemnåenn Simonsen DA representerer i denne saken er ikke akkurat svake parter i samfunnet. De står selvfølgelig fritt til å ta ut sivile søksmål, men da innenfor de rammene samfunnet har satt. En av de rammene er, eller snarere heller bør være, er budbringerimmunitet, uavhengig om det er Lyse eller Posten.

Jeg ser at jeg har formulert meg litt dårlig, noe som skyldes at kommentaren min ble skrevet mens jeg satt i saken på Mediedagene og skrev mens jeg så Nytt på nytt.

Hvis dere ser hva jeg har skrevet andre steder, så ser dere at jeg er krydtallklar på to ting: piraten bør straffes for sitt lovbrudd og politikerne skal ikke blande seg inn i dommen

Vi er på ville nok veier allerede.

Det jeg vil ha politikerne til å gjøre nå, er å erklære at dette er et så viktig prinsippielt spm at det skal vedtas på politisk nivå ETTER en politisk debatt.

Dette er farlig, og hvis man ikke forstår så må man ta seg tid til å forstå.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

1. Politiet bør prioritere denne saken nå slik at problemet blir løst uten at et farlig vedtak snikinnfører en ny rettspraksis uten politisk diskusjon.

2. Piraten bør melde seg selv. Han og piratjegerne setter rettssikkerheten vår i fare.

Med hensyn til politikere og lover så er det vel slik at prinsippene diskuteres før en lov blir vedtatt. I dette tilfelle dreier det seg om tvisteloven som nylig ble revidert. Dersom den har fått konsekvenser som var utilsiktet kan politikerne selvsagt gjøre de nødvendige endringer.

Det beste hadde kanskje vært om flere fulgte med på offentlige høringer og om nødvendig kommenterte lovforslag så tidlig som mulig.

Kanskje er vi ikke så uenige Anders. Problemet er interesser og ressurser. I Kardemomme by prioriterer politiet alle saker. Det er lett fordi de kriminelle (Kasper, Jesper og Jonatan) melder seg selv. I Hakkebakkeskogen blir reven vegetarianer i solidaritet med de små dyrene som kan bli spist. I vår verden lar ikke tyvene seg overtale til å melde seg selv om man har en Twitter-kampanje. Og politiet prioriterer ikke alltid kriminalitet rettet mot næringslivet så høyt. Hva gjør man da? Man kan gi blaffen. Eller man kan reise sivile saker i mangel på bedre alternativer.

@Paul

Jeg klarer ikke å se at vi er uenige i det hele tatt.

Poenget mitt er at her er ting iferd med å gå alvorlig galt, mens politikere ikke vil ta i saken fordi de ikke skjønner den.

Samtidig sover den fjerde statsmakt, med noen hederlige unntak.

Journalisters mektigste våpen er å stille spørsmål. Fint om det våpenet brukes.

Undersøkelsen til Frank Aarebrot som ble presenterte på Mediedagene 2009 viste at stortingspolitikere mer eller mindre kun forholdt seg til papiraviser.

Samtidig så sitter store deler av mediebransjen og jamrer seg over "dette internett" som ikke driver kvalitetsjournalistikk.

Det er pinlig å se at det kun er nettaviser som har tatt tak hittil, og at det atpåtil er få av dem som har gjort noe som helst. Nå er det på tide å stille spørsmål.

Lyse Tele har kun en eneste opplysning: KUNDENS IDENTITET

Hvorfor tar "sikringsfasen" så lang tid? Jeg tolker det som et faresignal.

Kanskje har ikke denne dommeren skjønt alvoret?

Jeg har lest flere dommer fra IT-verdenen, og det er deprimerende lesning. De kan nok jus, men lar seg lett lure av uvesentlige argumenter.

Jeg vil ha svar, og for å få det må ALLE medier begynne å stille spørsmål.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad