Hardere boligskatt?
Foto: Scanpix
Utvalg med brannfakkel.
Onsdag mottok regjeringen utredningen fra det såkalte Fordelingsutvalget.
Utvalget har sett på utviklingen i økonomiske forskjeller og hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til å utjevne disse.
En rekke temaer behandles. Ett av de mer kontroversielle er trolig hardere beskatning av bolig. Dette er en het potet i politikken, og dens skal være modig som går inn for skjerpet boligskatt.
Særbehandles
I dag behandles boliger svært gunstig i skattesystemet. Skatt på fordel ved å bo i egen bolig ble fjernet i 2005, renteutgiftene gir fradrag, formuesberegningen er ekstremt lav (ofte 15-20 prosent av reell verdi), og gevinst ved salg av egen bolig er skattefri. Kommunal eiendomsskatt finnes i noen kommuner, men ikke i andre.
Alt dette bidrar til å gjøre det mer attraktivt å eie enn å leie bolig, sammenlignet med et system hvor bolig blir beskattet som annen formue. Det har etter alt å dømme også bidratt til at boligprisene er høyere enn de ellers ville vært og til at det er investert mye, kanskje for mye, i bolig.
Mange land behandler bolig gunstig i skattesystemet fordi man mener det er et samfunnsmessig gode at mange eier egen bolig.
Argumenter for og mot
Det finnes argumenter både for og mot dette. Bladet The Economist hadde nylig en god gjennomgang av argumentene på begge sider. Bladets konklusjon er at fordelene er mindre enn man har trodd og ulempene større.
På fordelssiden er det vanlig å regne med at en stor andel boligeiere gir en positiv effekt for lokalmiljøet. Man vedlikeholder boligen bedre hvis man eier den, og den som eier egen bolig er mer opptatt av hva som skjer rundt seg og mer villig til å engasjere seg.
I tillegg er boligkjøp for mange den viktigste formen for sparing. Gitt at man betaler på lånet og boligprisene over tid stiger, bygger de fleste over tid opp en hyggelig egenkapital. Man kunne leid og i stedet aktivt investert i andre ting, men i praksis er nok betaling av boliglån en form for automatisk sparing som er lettere å gjennomføre for folk flest.
Ulemper
Men det finnes ulemper også. For den enkelte er et belånt boligkjøp risikabelt. Økt rente kan ødelegge privatøkonomien. Hvis lånet utgjør en stor del av kjøpesummen, kan egenkapitalen fort gå tapt, og man kan endog bli sittende igjen med restlån ved et salg.
Fordelingmessig er det betenkelig at skattefordelen ved egen bolig i størst grad går til dem som har relativt god økonomi fordi disse i større grad eier egen bolig.
For samfunnet er det også en økonomisk ulempe at folk blir mindre mobile og mindre villige til å flytte til et sted hvor arbeidsmarkedet er mindre når de eier bolig enn når de leier.
Skattefavorisert overinvestering i bolig bidrar også til at det blir investert mindre i andre ting, som kunne vært mer lønnsomt for samfunnet.
De gunstige skattereglene bidrar og til at boligprisene blir høye og til å forsterke lotteripreget, hvor tidspunkt for kjøp av bolig i stor grad avgjør de økonomiske utsiktene for mange.
Vanskelig sak
Boligskatt er et vanskelig spørsmål, både økonomisk og politisk. Jeg tror de sosiale fordelene ved at mange eier egen bolig er store, og kanskje vanskelige å fange opp i økonomiske modeller. Jeg tror også at mange som i dag har bygd opp egenkapital i bolig ikke ville gjort det samme hvis de leide bolig.
Men samtidig har de kraftige svingningene i boligprisene de siste årene gjort at ulempene er blitt tydeligere.
Jeg har tidligere skrevet at jeg er skeptisk til hardere boligskatt, av to grunner:
For det første fordi jeg tror dagens regjering fort vil bruke dette som et grep for å øke det samlede skattenivået for store grupper fordi man ikke kompenserer fullt ut med andre skattelettelser. Jeg mener det norske skattenivået er mer enn høyt nok.
I tillegg vil en brå omlegging føles urettferdig for de mange som basert på dagens skattesystem har størstedelen av formuen i egen bolig. Bolig er ikke som aksjer eller banksparing. Du kan ikke selge et par kvadratmeter for å betale den økte skatteregningen.
De siste årene har likevel vist stadig tydeligere at overinvestering i bolig ikke er noe staten bør oppmuntre gjennom skattesystemet.
Et bredt politisk forlik om en moderat og gradvis økning av boligbeskatning, kombinert med garanterte kutt i andre skatter eller avgifter, er neppe noen dårlig idé.
Men noen politisk vinnersak i et valgår er det neppe.
Oppdatering:
Forslaget møter motbør
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Spot on Are!
Trengs som vanlig økonomisk skolerte til å se helheten (og det er faktisk veldig mange med slik skolering som er i mot boligskatt basert på følelsesmessige argumenter)
Et annet poeng er jo naturligvis at investeringer i bolig som en ikke bor i selv også nyter godt av skattefordel. Dermed får vi en subotimal allokering av kapital. En andel av pengene kunne jo vært investert i selskap som øker produksjonen eller effektiviteten i samfunnet og dermed velstanden mer en et til tider euforisk jag etter bolig som investeringsobjekt som "ikke kan synke i verdi"..
Spot on are?
det artige er jo at okonomisk skolerte skjelden blir rike. de virkelig rike er streetsmarte selgere. de skolerte sitter på kafe og løser verdensproblemene med sin venstrevridde hjerne, det er jo ikke ukjent at akademikere er de som oftest tiltrekkes av venstresiden og stemmer deretter. de ikke skolerte har ikke tid til og drømme og ri prinsipper, de får ikke lønn uten og gjøre noe, ergo så ender de ofte opp som investorer og entrepenører. akademikerne liker ikke streetsmarte, de er profitører. det er kun staten som skal være profitør og fordele godene i norge, tenker akademikeren.
nok en dag i norge.
heia sverige!
Den norske Grunnloven var nærmest en blåkopi av den amerikanske grunnloven. I begge har det sneket seg inn virus. For norges del heter dette viruset parlamentarisme.
Når man tenker på den norske Grunnloven, bør man tenke på Microsoft Windows med et gigantisk sikkerhetshull, og som ikke har blitt tettet skikkelig, og derfor har ondsinnet virus sneket seg inn, og herjer fritt.
I Norge trenger vi en kraftig viruskiller, og så trenger vi en kraftig sikkerhetsoppdatering -en patch som tetter alle hull for evig og alltid.
per: norge har negativ parlamentarisme. og få norge vridd til positiv politisk, er umulig. sverige er nærmest positiv.
antar at du vil noe mer radikalt enn og vri fra negativ til positiv, man er da i norge.
heia sverige!
Are Salomonsen,
La oss bare gjøre en enkel observasjon. De som, med stivt blikk, røsker poteten ut av hendene på en etter en bra potethøst, er også de samme som driver skoleverket i Norge.
per: da er vi inne på min første komentar i denne artikkelen. fremdeles må jeg anta at du er ute etter mer enn positive ting. du skriver som en kjent blogger.
Skatt på bolig er som skatt på arbeidende kapital (ikke likvid kapital). Du skriver Are at: "Bolig er ikke som aksjer eller banksparing. Du kan ikke selge et par kvadratmeter for å betale den økte skatteregningen.". Det samme gjelder for bønder og bedriftseiere. De kan ikke selge jorder og dreiebenker uten å ødelegge sine arbeidsplasser. Kristin vil ikke heve toppskatten, hvorfor ikke? Det eneste riktige må da være at man betaler skatt av inntekt og LIKVID formue. Vi bør beskattes etter evne, og ikke etter hva som tjener noen økonomiske modeller. I siste omgang dreier det seg jo om mennesker alt sammen.
Politisk er økt skatt på det å eie egen bolig er et vanskelig politisk spørsmål, men ikke et vanskelig økonomisk eller etisk spørsmål.
Til det er utettferdigheten for stor!
Om en bor i en egeneid bolig i Oslo så betaler en knapt skatt på det å bo, mens om leier bolig så er omtrent 1/4 av det en betaler i leie i virkeligheten skatt.
Omtrent 20% av Norges innbyggere leier per i dag boligen som de bor i, disse 20% samvarierer i stor grad med de fattigste i Norge.
De fattigste i Norge betaler altså en skatt som de rikeste i Norge slipper!
For å være konstruktiv her så kan jeg komme med et forslag om at de som leier kan få skattemessig fradrag for sine leiekostnader. (Praktisk må det gjøres gjennom en sjablongregel.) Da kan ingen si at dette kommer til å øke den totale skattebelastningen, og ingen kan si at det er urettferdig for de som allerede i dag har valgt å investere i egen bolig.
Økonomisk er dette selvfølgelig en second eller third best løsning, men det retter opp i urettferdigheten og kanskje det etter hvert vil føre til at flere forstår hvor håpløst dagens ordning faktisk er.
http://www.oekonomi.no/2007/11/29/robinson-nøtteliten-og-hytteskatten/
Are Samuelsen:
Ser av innleggene dine at det stort sett er gullkorn som kommer fra deg. Du øser av din visdom om venstrevridde, løgnere og idioter. Håper du testamenterer hjernen din til forskning slik samfunnet kan få full nytte av din visdom i fremtiden ;-)
oekonomi.no:
"Om en bor i en egeneid bolig i Oslo så betaler en knapt skatt på det å bo, mens om leier bolig så er omtrent 1/4 av det en betaler i leie i virkeligheten skatt."
Kan du vennligst utdype denne påstanden, for den henger virkelig ikke på greip! Hverken hva angår eier eller leier!
For øvrig ser de fleste nordmenn ut til å glemme (bevisst eller ubevisst) at den økonomiske fordel ved å eie egen bolig kun eksisterer så lenge verdistigningen på boliger er (betydelig) høyere enn prisstigningen i samfunnet for øvrig. Mao så lenge der er en boligboble.
Den økonomisk realitet er at det tvert imot er leietakerene som kommer best ut, idet leien sjelden dekker rentetapet på investert beløp. (Pengene har en alternativkost, de fleste regner bare rentekosten på lånet og glemmer rentetapet på egenkapitalen.) Leietakere som investerer eller sparer et beløp tilsvarende differansen mellom månedsleie og kalkulert renteutgift ved eie oppnår normalt en betydelig økonomisk fordel fremfor eiere, samtidig som de slipper risikoen og forpliktelsene som eierene påtar seg.
For ordens skyld: Dette gjelder private eiere og leietakre, ikke for forretningsmessige forvaltere og leietakere.
Forsøk på forklaring til IvarE:
Det var disse "implisitte" skattene jeg forsøkte å illustrere gjennom eksemplet som jeg la ved lenke til. Implisitte skatter er skatter som en ikke betaler direkte til staten, en betaler skattene indirekte gjennom markedet. Det er ikke engang alltid slik at disse skattene kommer staten til gode, ofte er det slik at disse skattene kommer dem til gode som tilfeldigvis eide godet, som skattene berører, den gangen skattesystemet ble innført. I forhold til dette eksemplet er ikke implisitte skatter som helhet så viktige, ettersom det er en del implisitte skatter på bolig som både vil treffe de som eier den boligen som de bor i og de som leier den boligen som de bor i. Det interessante er de skattene som bare treffer de som leier den boligen som de bor i og som ikke treffer de som eier egen bolig, og forsåvit motsatt om det hadde vært noen. Skatter som lager en forskjell mellom de som er rike nok til å kjøpe seg sin egen bolig og de som av forskjellige grunner ikke har råd til nettopp dette. Det var bare denne typen skatter som var dekket av øyøkonomieksempelet. Kanskje det vil bære bedre om vi kaller det inndirekte skatter ettersom dette gjerne er skatter som blir betalt inn via en tredjeperson og ikke er pålagt den som faktisk blir skattet direkte. Dette blir ikke helt "korrekt", men kanskje det er mer forklarende i forhold til det vi snakker om her.
Det er vanskelig å si med sikkerhet hvor stor disse implisitte skattene faktisk er, jeg slengte jo egentlig bare ut et tall her. Det det kommer an på er hvor mye skatt marginaltilbyderen av utleieboliger betaler i skatt. Utleiere betaler 28% + 28% skatt på overskuddet av utleieviksomheten. Utleierne for selvfølgelig fradrag for f.eks. rentekostnadene. Så for å si noe om hvor mye en leietaker faktisk betaler i implisitte skatter må vi si noe om hvor store overskudd marginaltilbyderen har og i hvilken grad han velger å tidsforskyve beskatningen. Dette er ekstremt vanskelig. Det riktige tallet kan være 10%, 20% eller 30%.
Jeg gir også en forklaring til IvarE:
Siden temaet gjelder skattelegging av bolig tar jeg utgangspunkt i Skatteloven §5-1, hovedregel om inntekt: "Som skattepliktig inntekt anses ENHVER FORDEL vunnet ved arbeid, KAPIAL eller virksomhet.." (min utheving).
Bor du i en enebolig i Oslo som kan leies ut i markedet for kr 20 000 per mnd så har du en brutto skattepliktig fordel på kr 240 000 per år (fradrag for vedlikehold mv. kan dog trekkes fra).
Dette er altså hovedregelen i skattereglene slik de gjelder i dag. Det er faktisk unntak i skatteloven som gjør at det nevnte beløp ikke skal tillegges din inntekt som skattepliktig (se Skatteloven kapittel 7, særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig).
Hvordan kan du si at du IKKE har noen økonomisk fordel av å eie egen bolig (utover prisstigning)? Du slipper ut i leiemarkedet. Skulle du leid boligen i leiemarkedet for 240 000 så måtte denne leien betales av allerede beskattede penger.
Skulle eieren som bor i egen bolig og leieren vært likebehandlet skattemessig skulle 1) eieren fordelsbeskattes etter utleieverdi, eller 2) leieren får fradrag i skatten for leiekostnader.
Skulle investering i egen bolig vært likestilt skattemsig med andre investeringer skulle eieren av bolig fordelsbeskattet etter utleieverdi.
..og da har jeg sett helt bort fra de andre fordelene ved bolig: svært lavt formuesskattegrunnlag og skattefri gevinst ved salg.
jeg burde jo egentlig lagt til på det siste innlegget mitt at de som eier egen bolig også for fradrag for renten. Det er dette som gjør at jeg havnet ut med et så høyt tall som jeg faktisk valgte.
Vi må altså sette opp ett differanseregnestykke. Om vi antar at en har et like stort rentefradrag enten en velger å leie eller eie. Det leier da får fradrag for er da kostnader til vedlikehold og driftutgifter (forsikring, kommunaleavgifter og lignende). I tillegg kommer utleiers mulighet til skatteplanlegging. Men det er begrensninger når det gjelder hvor dyktig en kan være på skatteplanlegging, en kan utsette skatten en stund, men ikke evig.
Utgangspunktet er jo ca. 48% skatt, så når jeg har dratt det ned til 25% så tviler jeg på at jeg har overdrevet hvor mye mer skatt de som leier betaler enn de som eier.
Det som kan forstyrre dette bildet noe er det som har skjedd med price/rent forhåndstallet de siste årene. Men har vanskelig for å se at dette skal tale for å ikke innføre en beskatning av egen eid bolig. Det må i så fall være argumentasjon av typen, du må for all del ikke komme i nærheten av såpeboblen for da kan den sprekke.
Paul: jeg er mer interessert i hva som skjer inni hode på venstrevridde dobbeltmoralister som godtar at lederne deres sier en ting og gjør noe annet, så kaller de seg de eneste som er seriøs. så hvis du kan donere hodet ditt så skal jeg finne de løse skruene :)
"Hvordan kan du si at du IKKE har noen økonomisk fordel av å eie egen bolig (utover prisstigning)? Du slipper ut i leiemarkedet. Skulle du leid boligen i leiemarkedet for 240 000 så måtte denne leien betales av allerede beskattede penger"
Ja, men ved å bo i boligen uten å leie den ut går du jo glipp av leieinntekten også. Du slipper leiekostnaden, men går glipp av inntekten. Du kan ikke bare se på den ene siden.
Are:
Er det ikke mulig at andre mennesker ser ting anderledes enn deg? Om noen ikke er enig med deg da er de automatisk venstrevridde og dobbeltmoralister?
Men jeg vil utfordre deg på dette:
Kan du på en saklig og analytisk måte komme med et eksempel på et tilfelle der du ser dobbeltmoralen, så kan vi ta det derfra.
Du skjønner at så lenge du kun beskylder noen for dobbeltmoral og løgner uten å være konkret er det vanskelig å ta deg på alvor.
Paul: hvis du er så inne på på politikk som det ser ut som, så har du fulgt med sittende regjering og de ulike sosialistiske regjeringer som er i verden i dag. gro bruker hele livet på og messe at alle skal betale skatt og være snille borgere, hun betaler ikke skatt og hun får ulovlige gratis operasjoner fra søsteren i helse øst. vår finansminister styrer ut i fra helt andre verdier enn det hun står for. obama menigheten som jo er i praxis hele norge, skal avskaffe krig, fjerne guantanamo, fjerne alt underskudd, all sykehus behandling skal byråkratiseres slik at alle får like dårlig behandling som i norge, likhetsprinsippet. jantelov. i følge venstresiden jar jo alle nedturer i økonomien skyldes høyresiden, så sier du, ja hadde det vært opp til deg hadde vi hatt planøkonomi. fakta er at stortinget styrer. de som styrer stortinget er media, hvis du er litt oppegående så vet du at du kan telle på en hånd de i norsk media som er blå. så kan du jo begynne med retorikken du fikk under din oppvekst med frivillig heimeværn, auf og nærradio. en ekte sosialist kan snakke i timer uten og ha sagt noe som helst.
har ikke noe til overs for norske sosialister. en svensk sosialist har mer respekt for det private initiativ enn en norsk høyremann.
norske sosialister, media, LO og byråkrati henger hånd i hånd. sammen med en rød grønn flertalls regjering blir det mareritt. norge uansett regjering er kaos. inkompetent.
vis til noen gode eksempler fra norge sett bort i fra at vi var jævlig heldig og fant olje. de som hjalp oss og ta opp oljen, dykkerne, får ikke engang noen kroner av den staten din.
krigs seilerne når de kom hjem, de fik restskatt og renter for de hadde jo ikke betalt skatten sin på mange år, de hadde jo kjempet for landet sa de, men det hjalp ikke. de som flyttet til utlandet fikk beskjed om at de trengte ikke komme tilbake.
rød grønn? grønn? en gjeng med grisete bønder i SP så kaller de seg grønn? hybrid biler som bruker mer bensin enn en vanlig bil, og når batteriene skal byttes så.....
kunne holdt på i årevis.
venter på retorikken din.....
Til Trond:
Jeg ser på begge sider. Om man bor i egen bolig som har en leieverdi kr 240 000 pr år så verdsetter man det å bo der selv høyere enn å leie ut. Dvs man har en øknomisk fordel. Du mener man skal trekke fra en beregnet leiekostnad "til seg selv" slik at regnestykket går opp i null. Dette blir helt feil da ingen i leiemarkedet får trukket fra sine leiekostnader.
Jeg er ingen tilhenger av høye boligskatter så er det sagt, men det er et faktum at bolig er svært skattefavoriserende og er med på å vri investeringer fra andre områder over på bolig.
Jeg oppsummerer fordelene:
-ingen fordelsbeskatning av å kunne bo i egen bolig (mange tenker ikke på dette, men som mitt eksempel viser er dette svært betydelige beløp)
-skattefritak ved utleie av deler av egen bolig
-til tross for ingen inntektsbeskatning gis det allikevell fradrag for alt av renter på boliggjeld
-skattefri gevinst ved salg
-det er lett å tilpasse seg for å oppnå fradrag for tap ved salg om markedet snur
-svært stor rabatt i grunnlaget for formuesskatt
Det er faktisk ikke slik at man må innføre nye regler for å øke boligbeskatningen. Tvert imot er alle disse punktene faktisk et resultat av konkrete særregler (unntak av hovedregelen, ref mitt forrige innlegg) i dagens skattelovgivning.
Are Salomonsen, jeg er sikker på at jeg snakker for alle her inne når jeg sier: "Hæ?"
Lars, det betyr altså at jeg hvis jeg kjøper et hus med leieverdi 240.000 til 240.000 i innskudd og 2 millioner i gjeld, så har jeg umiddelbart doblet egenkapitalen min? Risikofri umiddelbar avkastning på 100%. Virkelig?
@oekonomi:
Nøttehistoriene er jo morsomme og idealiserte fortellinger som illustrerer et par gode poenger for å forklare elementære økonomiske prinsipper. Greit nok. Men det er også alt de er. Forklaringsmodeller.
Eksemplene forutsetter for eksempel at utleier ikke krever mer i leie enn det han ?taper? i skatt, alternativt at han kan ta like mye i leie som han ?taper? i skatt, osv., samt at rentefot er gitt på et ?passelig? nivå. Renten er alfa og omega i disse tilfeller. Ved en lav rente vil det lønne seg å eie. Ved høy rente vil det lønne seg å leie.
Og videre: Ja, eier får fradrag for kostnader til vedlikehold og drift. Men det viktige er at eier faktisk fortsatt har disse kostnadene. Leier glemmer bort at kostnadene er en del av leien, og kostnader som han selv måtte ha betalt dersom han hadde eid. Så når han betaler X tusen i måneden, så er det kun en del av denne summen som faktisk er leie, resten dekker kostnader han ville pådratt seg uansett hvordan han valgte å bo. Og siden neste ledd i kjeden (utleier) har skattefradrag for kostnaden er (i det minste i prinsippet om enn slett ikke alltid i praksis) også leietagers kost forbundet med vann, kloakk, vedlikehold etc. lavere enn de ville ha blitt om han eide boligen selv. Ytterligere fordel for leietaker.
@Lars Tromme:
La oss gjøre det enkelt: Du kan jo sjekke litt på finn.no, og plukke leiligheter og hus med gitte leiepriser og tilsvarende salgspriser. Plukk så langt som mulig tilsvarende leiligheter innenfor samme område og juster skjønnsmessig for størrelse, utsikt, stand etc., samt ta høyde for rentefot.
For å ta ditt eksempel med 20.000/mnd: Det gir en inntekt på 240.000/år ? avgifter, eventuelle fellesutgifter, eventuelle avskrivninger og vedlikehold: Si 90.000/år etter skatt, (kan bli både mye høyere og mye lavere). Utleier sitter igjen med 150.000,-/år . Som det skal betales 28% skatt av, og de resterende 108.000 skal dekke eventuell formueskatt på eiendommen og rentetapet på investeringen på 3-5 mill.
Ved de fleste rentefoter går det simpelthen ikke opp. Leier er vinneren, eier er taperen.
Og Lars:
Som Trond prøver å fortelle deg: Når du bor i egen bolig så betaler du faktisk en leie tilsvarende alternativkosten ved å plassere pengene rentebærende. En egen bolig til 2 Mill koster deg ved 5% rente røft regnet 8.500 kroner i måneden. Uansett om du har lånt pengene eller ei. Har du lånt alt får du 28% fradrag, har du ikke lånt dem får du ikke noe fradrag. Alternativkosten er der uansett, og derfor er det også en avsporing å dra inn utleiers eventuelle rentefordel i regnestykket.
Dette var ett av de bedre innleggene dine. Et av de mer reflekterte innspill i denne debatten.
Enhver kan se at dette er en klar skjeivfordeling i skattesystemet - de som har lite sponser de som har mye. Vi har hatt en periode med sterk oppgang i boligprisene, hvor kun de som mangler egenkapital har vært stengt ute. Når det er en grunnleggende prisvekst, vil bankene heller gi lån til en med 100.000 å årslønn og pappa som kausjonist, enn til en med en million i årsinntekt og ingen kausjonist.
Dette fører til at skattefordelen ikke har vært knyttet til arbeidsvilje/evne, men kun til sikkerhet/kapital. Man trenger ikke å være sosialist for å se at dette er grunnleggende galt.
Samtidig er det, som du sier, nesten ingen partier som tørr å ta i dette. 80% av befolkningen taper på det, og alle partier er avhengige av disse velgerne.
Det er nok enklere å gi tilsvarende skatteletter i andre enden. Mulighet til fradrag av husleie på skatten. Et bedre system for boligsparing med skattefradrag (i dag er dette alt for lite, samtidig som det kun begunstiger dem som har råd til å sette av studielånet til BSU - dvs de med rike foreldre). Mer spenstige forslag som mulighet for å kunne bruke sin egen utdanning som sikkerhet ved låneopptak (lang utdanning og stort studielån gjør at mange har problemer med å kjøpe bolig).
Til IvarE:
Klart det er idealiserte eksempler, men de ar også satt opp på en slik måte at en ikke skal kunne bli beskylt for å overdrive. Forskjellen blir faktisk større om en bruker reelle talleksempler fra virkelighetens verden.
Om en eier en egeneid bolig vil en ikke få fradrag for vedlikehold og drift. Dermed blir differanseligningen:
Husleieinntekt-vedlikehold-drift(+gevinst ved salg)
Dette siden begge får fradrag for renten.
Jeg innrømmer jo nettopp at leietaker får noen fradrag som eier ikke får. Jeg mener likevel fortsatt at den største av disse er muligheten for å tidsforskyve skatten. Det er jo derfor jeg har senket den implisitte skatten fra ca 48% til ca 25%.
Alle er vel eninge om at det var skattemessig gunstig å eie egen bolig. Om noen har en fordel, da har resten en ulempe. Vi kan selvfølgelig diskutete om det er snakk om 10,20 eller 30% vi snakker om. Om vi er enige om at en har en skattemessig fordel ved å eie egen bolig og at det er de fattigste i samfunnet som leier, da er det bare størrelsen på fradraget som står igjen å diskutere.
Ingen kan vel mene at det er fornyftig å overføre penger fra de fattigste i samfunnet til de rikeste. Skattemessig er det ikke noe problem å la midtgruppen forbli uberørt.
Til oekonomi:
Der er vi vel ved kjernen av problemet: Vi er ikke enige i at det er skattemessig gunstig å eie ist.f. å leie.
Jeg kjøper argumentet ditt om at leietager har en (ganske stor) ulempe idet at han må betale sin leie av allerede beskattede midler. Men da må du i anstendighetens navn også forusette at eiendommen er kjøpt for allerede beskattede midler.
Imidlertid er det ikke tvil om at eier ved utleie i de fleste tilfeller faktisk har negativ avkastning på investeringen. (Jeg snakker fortsatt om privat utleie og ikke institusjonell eller forretningsmessig utleie). Det som "redder" utleier er (sjeldne) perioder med ekstremt lav rente, som nå, samt at verdistigningen på boligen de senere år(-tier) har vært markant høyere enn prisstigningen for øvrig. Og da er vi tilbake til utgangspunktet: Boligboble. Så lenge boligprisene stiger har eier mulighet for en skattefri gevinst som rettferdiggjør de årlige tapene samt risikoen han har tatt ved å eie. Når boblen brister har eier ikke lenger gevinst noe sted. Da har han kun tap.
Leier derimot, har sluppet billigst unna år for år og har heller ikke tatt noen som helst risiko.
Regjeringen burde endre skattepolitikken og gradvis fjerne skattefordelen ved å eie boligen (fradraget på renter). Denne fordelen er egentlig bare noe ulempe. Folk som ikke har råd til å eie må leie, og de får ikke noe fradrag leieutgiftene. Dessuten, fradraget på renter fører bare til at folk "tror" de har bedre råd, og så kjøper de dyrt(dyrere) enn nødvendig. De eneste som tjener på dette er utbyggerne/eiendomsmeglere. Ved å fjerne rentefradraget *gradvis* (f.eks. over 10 år) så vil ikke folk merke det i kr og øre, og eiendomsprisene kommer ikke til å være så utrolig høye for dem som skal inn i markedet.
De som er allerede i markedet vil også "tjene" på en slik endring det, da folk pleier å gå opp i størrelse når de selger og eiendommene vil da ha en "lavare" pris, differanse blir mindre mellom nytt og gammelt.
Det er heller ikke noe løsning å gi noe slags fradrag for dem som leier. Dette ville bare føre leieprisene enda lenger opp. De eneste som ville tjene på noe sånt er utleierne. De som leier i dag betaler allerede de har råd til. Et fradag for dem vil bare føre til økt husleie, utleierne vil da øke leieprisen.
Til IvarE:
Vi må alltid diskutere marginalutleieren, og han er som regel en forretningsmessig utleier. Så lenge vi har forretningsmessige utleierer i markedet som tilbyr leie på foretningsmessige vilkår så må vi alltid ta utgangspunkt i dette, da det er dette som bestemer prisen i markedet og dermed størrelsen på de implisitte skattene.
Vi kan ikke lage et skattesystem som tar utgangskunkt i at enkelte aktører er dumme. Foretningsmessige utleiere er i markedet for å tjene penger, og da vil de også betale skatt. Uansett om de faktisk tjener penger eller ikke så regner de med skatt i sine investeringskalkyler så da har vi allerede implisitte skatter.
Det jeg kan gi deg rett i er at vi har vært igjennom en periode der investorer har forventet en høy prisstigning, noe som har medført at de utleiere har akseptert en lav husleie. Dermed har vi vært igjennom en periode der husleien har vært lav i forhold til boligprisene. Det er likevel ikke en situasjon vi kan basere skattesystemet vårt på.
@oekonomi:
Både Fordelingsutvalgets utredning og artikkelen vi diskuterer gjelder nettopp økt beskatning av eiendom for private eiere og utleiere. De handler ikke om de forretningsmessige utleiere.
Når det gjelder de forretningsmessige utleierene er vi ikke uenige. De tjener som oftest godt på utleie både fordi de er underlagt en helt annen organisering og i stor grad har en annen kundemasse og helt andre skatteregler enn de private utleierene.
paul. du er nordmann du skal ikke forstå noe selv, du skal preke det du ble progamert i folkeskolen.
Til IvarE
Og jeg som trodde at vi diskuterte hvordan boligbestatningen burde endres.
Fordelingsutvalget skriver faktisk ikke så mye om boligskatt i sin rapport, og det meste av det som står der er selvfølgeligheter. De har også et klart fokus på forskjeller mellom boligeiere, noe som jeg ikke mener er hovedproblemet.
Om vi f.eks. ser på eiendomsskatten så rammer den både eiere og leiere likt. Den vil likevel ha positive fordelingsmessige effekter ettersom den rammer de som har dyre boliger hart i forhold til de som bor billig. Fordelingsmessig er dette likevel mindre viktig.
Jeg føler fortsatt at artikkelen ikke diskuterer lumpsumskatter knyttet til bolig, men skatter som griper inn i avveiningen om en skal velge og eie eller leie boligen en bor i, og det var det jeg prøvde å diskutere.
Det er da intrassant å diskutere hvilken implisitt beskatning som rammer leietakeren. Du lurte på hvordan vi karer å komme fram til denne skatten, og jeg har gjennom innlegg her forklart hvordan.
Det er ikke noen tvil om at private utleiere har gunstigere beskatning, men det er egentlig ikke så spennende da det ikke er her prisene dannes.
Are:
Virker ikke som du har begrep om hva saklig og analytisk betyr, kjøp deg en ordliste og slå det opp.
Du sier: "en ekte sosialist kan snakke i timer uten og ha sagt noe som helst"
Vel, snakk om å kaste stein i glasshus!!
Du virker å være en smule ute av balanse, god bedring
Rødgrønn hilsen og koz
Paul
oekonomi:
OK, dårlig formulering. Det er korrekt at boligbeskatningen bare er en del av utvalgets innstilling. Men nå forsøker du å endre forutsetningene for diskusjonen.
Det saken gjelder her er faktisk "utviklingen i økonomiske forskjeller og hvilke tiltak som eventuelt kan bidra til å utjevne disse" og "hardere beskatning av bolig".
Det vil i klartekst si beskatningen av private.
Hvor og hvordan prisene dannes er mindre viktig, utvalget forelår en hardere beskatning av eierne på bakgrunn av en tenkt fordel for selveiere (i forhold til leietakere) som altså ikke eksisterer.
Profesjonelle utleiere vil uansett kunne overføre ekstrakosten til leietakerne.
Mitt poeng som jeg har argumentert for hele veien er at selveiere ikke har noen økonomisk fordel i forhold til leietakere. Det er allerede mindre lønnsomt å eie enn å leie!
paul: takk for det, hils menigheten :)
Are: Nå må De ikke være så bitter, mann! Solen skinner og damene har snart tatt lekre soltopper på. Smil til verden.
Til IvarE:
Det er helt klart at profesjonelle utleiere kan overføre kostandene til leietakernen, her også kostnadene som kommer av skatten.
Ettersom det er de profesjonelle utleierne som er prissetterne i markedet, ettersom de er marginaltilbyderen, så vil skattene ssom blir lagt på de profesjonelle utlerende medføre implisitte skatter for alle som leier bolig. Altså ikke bare de som leier av de profesjonelle utleierne, men alle som leier. leietakerne møter implisitte skatter.
Om du påstår at det ikke er skattemessig gunstigere i Norge å eie bolig enn å leie bolig, så vet jeg ikke hvor du har studert skatt. Selvfølgelig kan vi påstå at det markedet har ført til at det ikke er mer lønnsomt å eie enn å leie, men i forhold til skattediskusjonen er dette fullstendig uvesentlig. Vi kan ikke si at vi skal opprettholde et skattesustem som er urettferdig og som fører til samfunnsøkonomisk innefektivitet fordi vi per i dag har en dårlig markedsløsning.
Om en eier egen bolig, har en fradrag for rentekostnadene, men en slipper å betale skatt på inntekten (spart kostnad) ved å bo i egen bolig og en slipper å betale gevinstbeskatning når en selger boligen. Skatten som møter de profesjonnele utleierne, og som du så korrekt sier dyttes over på leietakerne, er på 28 prosent og nye 28 prosent når en betaler ut utbytte. Denne skatten betaler en på hele overskuddet fra driften og ved gevinst ved salg. Hvor det går ann å finne at eiere har det værre enn leiere i et slikt skattesystem klarer ikke jeg å se. Det er altså denne forskjellen som danner implisitte skatter. Alle fordelene i skattesystemet går i retning av selveierne på bekostning av de som leier.
Om en ønsker å diskutere avveininger mellom eie og leie i skattesystemet, så er det i denne konteksten en må ta diskusjonen. En kan alltid diskutere beskatning av store boliger mot små boliger, men det er en annen diskusjon en hva jeg mener at det legges opp til i artikkelen (og helt klart i kommentaren min som startet diskusjonen oss i mellom).
Om vi ønsker å rette opp skjevheten i skattesystemet mellom eiere og leiere, så kan dette gjøres på to måter: Enten kan en innføre fordelsbeskatning eller en kan gi et fradrag til de som leier. Ja her er det snakk om enten skatt på private eller et fradrag til private.
Igjen skjevheter skapt av markedet er fullstendig uintressant, spessielt siden skattesystemet vi har i dag har vært med på å bygge opp denne ubalansen. Vi må lage oss et rettferdig skattesystem som lager færrest mulig vridninger. Skattesystemet bør lages på en slik måte at det i prinsippet skulle kunne vare evig, dermed er midlertidige svigninger i markedet uinterresant. Vi må ha prinsippdiskusjoner basert på fakta. Vi kan ikke basere oss på synsing.
Til IvarE:
PS.
Du er hjertelig velkommen til å komme med innspill, kommentarer og spørsmål på http://www.oekonomi.no , slike kommentarer er alltid oppklarende og dermed meget nyttige.
http://blogsoft.no/trackback/ping/8819106
