Are Slettan

Passer kvinner best hjemme?

Foto: Scanpix

Kvinnefrigjøring ser ut til å ha gjort kvinner mindre lykkelige.

De fleste vil vel si at kvinners stilling i samfunnet er bedre nå enn på 1970-tallet. Derfor er det paradoksalt at en ny undersøkelse viser at kvinner i samme periode er blitt klart mindre lykkelige.

Ikke bare er de blitt mindre lykkelige enn de var før, de er også blitt mindre lykkelige sammenlignet med menn. På 1970-tallet uttrykte kvinner jevnt over at det var lykkeligere enn menn. Den forskjellen er nå borte, og man ser en tendens til at menn sier seg mer fornøyd enn kvinner.

Dette fremkommer i studien The Paradox of Declining Female Happiness utført av Betsey Stevenson og Justin Wolfers ved University of Pennsylvania, hvor det blant annet heter:

The paradox of women's declining relative wellbeing is found across various datasets, measures of subjective well-being, and is pervasive across demographic groups and industrialized countries. Relative declines in female happiness have eroded a gender gap in happiness in which women in the 1970s typically reported higher subjective well-being than did men. These declines have continued and a new gender gap is emerging - one with higher subjective well-being for men.

Dette skjer altså til tross for objektive fremskritt, som forskerne beskriver slik:

By many measures the progress of women over recent decades has been extraordinary: the gender wage gap has partly closed; educational attainment has risen and is now surpassing that of men; women have gained an unprecedented level of control over fertility; technological change in the form of new domestic appliances has freed women from domestic drudgery; and women's freedoms within both the family and market sphere have expanded.

Dobbeltarbeid?
En åpenbar, og ofte fremført, forklaring er at kvinner er blitt dobbeltarbeidende. De jobber utenfor hjemmet, men tar fortsatt hovedansvaret hjemme. Derfor blir de utslitt. Men Stevenson og Wolfers påpeker at tidsundersøkelser ikke understøtter en slik forklaring.

Heller ikke Statistisk sentralbyrås tidsundersøkelser i Norge bekrefter at kvinner, i snitt, arbeider dobbelt. Faktisk har norske kvinner mer tid til overs for «personlige behov som søvn, annen personlig pleie og måltider» enn menn. I forhold til 1970-tallet bruker kvinner mye mindre tid på husarbeid. Både kvinner og menn bruker mer tid på fritidsaktiviteter.

Stevenson og Wolfers, som også er et par privat, åpner likevel for at kvinner fortsatt tar mer ansvar for at hjemmefronten fungerer enn det som fanges opp i tidsundersøkelser:

Thus even if men are putting in more hours, it is difficult to know just how much of the overall burden of home production has shifted, as measuring the emotional, as well as physical, work of making a home is a much more difficult task.

Andre forklaringer
De vurderer også om mer ustabile familieforhold har påvirket kvinner negativt. Men dette stemmer dårlig med datagrunnlaget. I USA er det for eksempel spesielt mange enslige mødre blant sorte, men i den sorte befolkningen har det vært en klar økning i rapportert lykke, både for kvinner og menn.

Forfatterne trekker også frem mulige psykologiske effekter av økt likestilling, som at kvinner begynner å sammenligne seg ikke bare med andre kvinner, men også med menn, når det gjelder hva man får til i livet. Kvinnefrigjøringen kan også ha gjort at kvinners forventninger har økt mer en de faktiske samfunnsforholdene.

Stevenson og Wolfers konkluderer med at fallet i kvinners subjektive lykke synes å være reelt, men at de ikke ser noen åpenbar forklaring.

For den som er for likestilling, kan jo den positive vinklingen være at også menn tjener på likestilling. Men i så fall burde hovedtendensen vært at menns lykke gikk opp, ikke at kvinners lykke gikk ned.

Den som er mot likestilling, vil selvsagt mene at tallene viser at kvinner passer best til å være hjemme.

Problematisk
Eller man kan si at det er problematiske sider ved undersøkelsen. For eksempel er det, som forfatterne også påpeker, vanskelig å måle hvor store byrder menn og kvinner bærer når det gjelder å få hjemmet til å fungere. Kanskje er kvinner mer dobbeltarbeidende enn det som fremkommer i tidsbrukundersøkelser?

I tillegg er subjektive svar på lykkefølelse et vanskelig område. Det er ikke lett å vite om dette vurderes likt over tid, og om ulike mennesker legger det samme i begrepene. For eksempel konkluderte en global lykkeundersøkelse for noen år siden med at befolkningen i Nigeria var verdens lykkeligste. Det betyr neppe at Nigeria er noe ideal-land.

Man skal være varsom med å trekke for bastante konklusjoner basert på slike undersøkelser. Men at kvinner tilsynelatende er blitt mindre lykkelige i takt med økt kvinnerfrigjøring, er, som forfatterne skriver, et paradoks.

(I fjor skrev jeg for øvrig om en annen konklusjon fra Stevenson og Wolfer, nemlig at vi - i motsetning til hva tidligere forskning har indikert - likevel ser ut til å bli lykkeligere av økt materiell velstand.)

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter

ja, dette er straffen. Å overlate ansvaret til andre å gjøre en lykkelig vil med stor sannsynlighet føre galt av sted.

dog en formildende faktor at man i velferdstaten får en godt tilslørt og rødglødende pistol i nakken som nekter en å ta dette ansvaret fullt ut.

Godt da at de ulykkelige kan kjøpe seg til midlertidig lykke. Eller hva med et heroinskudd i underarmen. Eller hva når presten lyser fred over en. Eller hva med en storslått tale med svulstige ord uten innhold fra Barak Obama. Velferdstaten kan gi korte stunder med lykke den også. Kom ikke å si noe annet.

Hei,

Jeg må jo si det var trygt å komme hjem til et hus med en mor hjemme når jeg gikk på skolen som liten. Det var også morsommere å leke i gata med alle vennene mine og se alle mødrene (og noen fedre) sitte på lekeplassen og le og skravle sammen. Trur kanskje hjertepumpa hadde det bedre før.

Hilsen Far (og mor) til 2 små som lever i dagens tidsklemme. Hente, bringe stå opp sammen med ungene klokken 06 for å rekke alt sammen... hjemme klokken 17.00 så rekker vi kanskje barnetv, litt lekser og så er det natta og en ny dag starter neste dag klokken 6....

den åpenbare løsningen for norske kvinnelige feminister og sosialister er og få mannen der kvinnen var, hjemme. far skal ikke på jobb, han skal være hjemme, hjemme er jo ikke jobb? eller var det noe annet feministene sa? :)

Morsomt. Neste post er da at en passelig degenerert politiker/journalist (gjerne i tospann) finner ut at "noe må gjøres" med "problemet"/"den uheldige utviklingen". For det kan vel ikke være slik at folk har ansvaret for å sørge for sin egen lykke?

Problemet i dag er jo at både mor og far er nødt til å jobbe for å betale regningene. Det er blitt så dyrt å bo at nesten hele lønna går til å betale gjeld. Og hvorfor det, jo fordi alle jobber blir selvfølgelig prisene presset opp. Jeg skulle som kvinne meget gjerne gått hjemme nå som barna er små, hvis jeg hadde hatt økonomisk mulighet til det. Får nesten dårlig samvittighet av all den dårlige halvfabrikata maten vi serverer barna i hui og hast etter endt arbeidsdag. Ja, tror i grunnen både mødre og barn hadde det bedre før.

Helt enig Inger.

Fint å høre dette fra en kvinne :-)

Kan dette også ha en sammenheng med velferdsstatens arbeid med å få alle til å passe inn i A4 rammen, slik at alle f.eks. blir økonomisk tvunget til barnehage for alle sine barn (men ikke sikret plass i samme barnehage), uten valgmulighet for hva som passer ens egen familie best?

Er vel noe med at folk føler seg lykkelige når de har framgang i livet, gjerne økonomisk. Blir man stående på stedet hvil, eller får et tilbakeslag, uansett hvilket nivå man startet fra, kommer bekymringene. Rikdom i seg selv betyr ikke lykke, men veien dit er gjerne fin.

Jeg har jobbet redusert (75-80%) og i turnus siden jeg ble mamma. Kanskje prototypen på den kvinnen de rødgrønne ikke vil se...? Men: barna våre slipper da å stå opp grytidlig hver dag, vi har bedre tid om morgenen. Vi slipper unna med 3 SFO-dager i uka, og det synes alle er kjempedeilig! Jeg føler meg heldig fordi vi har økonomisk mulighet til dette, noe jeg vet ikke alle har. Min mor var hjemmeværende da jeg var liten, og det er fint å bringe ihvertfall noe av den tryggheten jeg følte ved det videre...

Som dame med tre unger og full jobb:

Jeg tror ikke det er alle oppgavene i seg selv som av og til "knekker" meg litt, det alt man ikke rekker, burde husket, ikke greier å ta tak i osv. Det som han litt lenger over her sa; Det er begrenset hva du greier når du står opp klokka 6 om morgenen og er hjemme klokka 17. Da er det ikke mye tid til overs. Likevel har man en del spesielle forventninger til at jeg skal innfri, at akkurat jeg burde ha tatt meg av en del ting som jeg ikke føler man forventer av mannen. Jeg skal liksom være mamma, men jeg har jo ikke tid til det.

Jeg føler meg bare konstant ganske sliten. Et evig mas med dårlig samvittighet. Hehe..kanskje ikke så ille, men jeg kunne tenkt meg en time-out av og til.

Tenker litt på sangen til Finn Kalvik.

Ride ride ranke...

Når vi endelig har litt tid til overs er jo ungene voksne og flytter hjemmefra.

Hver gang likestilling og kvinner blir nevnt i en debatt, så kommer alltid barn i samme setning. Vil minne om at norske kvinner (utenom innvandrerkvinner) i snitt, snart er 35 år før de får barn. Før dette virker det som de jobber minst mulig og shopper mest mulig. Så lenge kvinner bruker halve livet sitt på utseendet sitt, så vil de aldri klare å konkurrere med menn. De pynter seg for å finne en mann som har penger. Når jeg er hos tannlege eller frisør, så blar jeg gjennom "Kvinneblader" på venterommet. Der ser man at det kvinner interesserer seg for i dag, er det samme som husmødrene interesserte seg for på 1950-tallet : Matoppskrifter, hekleoppskrifter, sminke, klær , hud, hår, kjendiser, (ulykkelig) kjærlighet, sykdommer. Det er ikke vanskelig å forstå at de lengter tilbake til kjøkkenbenken. Trist, men sant. Kvinner har ene benet i steinalderen.

Til Martin..
Du burde kanskje lete litt bedre rundt på nettet før du slenger ut slike tall, hvor har du 35 fra? Her er noen gode linker du kan lese for å bli litt bedre informert om hva som foregår rundt: http://www.ssb.no/ssp/utg/200504/03/
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/28/541949.html
http://www.norskemagasinet.com/article.389.html
Og dette var bare de linkene jeg fant på 5 min, det finnes mange flere der ute. Ja det står at gjennomsnittsadleren for førstegangsfødene kvinner i oslo og omegn er 31, dette har nok mest med at det er der de mest krevende jobbene er. Og mest kvinner i lederstillinger. Det er ikke til å legge skjul på at jobb tar mye av tiden man før brukte på barn. Ikke glem at mange kvinner ikke vil ha barn nå, en tankegang som var uaktuell før i tiden. Ikke pågrunn av at det tar så mye tid, men fordi det ikke er noe man vil. Jeg er en av dem. Jeg liker ikke barn og eier ikke morsfølelse. Det er mange som ikke vil, bør eller er egnet til å få barn. Og det er absolutt ikke dumt å vente til man blir moden nok..
Det å påstå at alle kvinner kun er interessert i mote og sminke er som å påstå at alle menn kun liker biler og fotball.. Shopping er noe guttene tar sterkt igjen disse dager, men de shopper mer elektronikk og hobbyartikler. Antall solgte kvinneblader synker veldig disse dager, og da må alle bladene satse på safe ting som kanskje treffer et bredt publikum. (jeg vet om mange mange menn som er interessert i mat, kjærlighet og sykdommer. Så at det er noe bare kvinner bryr seg om er tull)
Det er trist men sant at menn som deg sitter fast med begge beina i steinalderen.

Alle må ta ansvar for eget liv. Og egen lykke. Jeg har lang utdannelse, eget firma, jobber når jeg vil og kan, god økonomi, gjør det jeg ønsker. Glad i barn, men i små porsjoner, og valgt å ikke få noen selv. Jeg har det så bra, er så fornøyd, liker hver dag. Ikke forvent at jeg synes synd på dere som løper fra det ene til det andre, uten egentid. Dere har selv valgt det. Forøvrig leser jeg aldri ukeblader, ikke engang hos tannlegen.

Hei lillill.

Du bør jo være glad for at din mor og far valgte å få barn da :-)