Et dumt spørsmål
Aftenposten gjengir i dag historien om en 73-årig kvinne som har tapt flere hundre tusen kroner på investeringer anbefalt av Nordea. Anbefalingen av en kombinasjon av aksjefond, rentefond, svenske eiendomsaksjer og sparekonto er kanskje ikke den verste finansselgerne har vartet opp med de siste årene (nå sier ikke det så mye). I det minste ser det ikke ut som investeringene ble belånt på kundens hånd.
Presentasjonen av investeringene virker likevel tvilsom og risikoen betenkelig høy i forhold til kvinnens alder og det hun sier hun var interessert i. Ifølge henne selv skulle hun nemlig bare i banken for å opprett en brukskonto, men ble fortalt at mannen bak skranken ikke hadde myndighet til å ordne dette. Hun måtte snakke med en «sparespesialist» fra hovedkontoret:
- Han var veldig energisk, og snakket om hvor dumt det var å ha pengene på konto. Jeg var veldig skeptisk, og sa at jeg ikke skulle ha noe risiko. «Tror du jeg ville risikere mitt og Nordeas rykte ved å selge dårlige produkter,» sa han til meg. Det var da jeg skrev under, forteller kvinnen. (Min uthevelse.)
Dette er jo nettopp det tragiske i finansbransjens opptreden i forhold til kundene de siste årene: Altfor mange aktører i bransjen har vist seg villige til å risikere sitt eget og bankens rykte ved å selge uegnede og direkte dårlige produkter, så lenge disse har vært lett salgbare (ofte et resultat av at de har vært vanskelige å forstå for kunden) og lønnsomme for banken (om ikke for kunden).
Heldigvis ser det ut som råsalget har sin pris for næringen, i form av tapt tiltro. 73-åringen har nok mange med seg når hun oppsummerer:
- Jeg har lært nå, men det var en dyr lærepenge.
et dumt spørsmål: tror du de rød grønne vil holde noen av løftene sine?
Ingen politikere kan holde løftene sine. Åreflot har nettopp bevist at det er media som styrer, ikke politikerne.
Great site and I am really pleased to see you have what I am actually looking for here and this post is exactly what I am interested in. I shall be pleased to become a regular visitor
Jeg mener selvsagt at finansbransjen ikke er helt god. Men, man må ikke glemme at du som privatperson også har et ansvar i mange av disse sakene, og mye vitner også om total ansvarsfraskrivelse fra kundens side.
Bardum:
Hovedsakelig enig, men selgerne har også et omsorgsansvar overfor kundene, og derfor er det ekstra ille når de så målrettet går mot de eldre. Denne gruppen er vant med å forholde seg tillitsfullt til bankansatte, og har ikke fått med seg at disse nå er konvertert til rene selgere. Greit å selge risikoprodukter med 10 års binding til 30-åringer som vet hva de gjør, men det samme til 70-åringer som bare ville ha en vanlig bankkonto er rett og slett forkastelig.
Hei A.B: Er helt enig med deg, og i mange tilfeller er det "finansmannen" som er skyldig. Nå er det dog alltid to sider av samme sak, og, som vi vet, så er ikke akuratt aviser til å stole på å fremme begge sider. Mitt poeng var bare at mange bare skylder på banken for å dekke over sine egne dumheter, og dermed håper å få noen penger tilbake.
Slik som han som kjøpte 4-5 innskuddsleiligheter, fikk lån (som han ikke skulle fått), uten å vite hva "fellesgjeld" var. Da er det like mye snakk om dumhet, ignoranse og ansvarsfraskrivelse fra kundens side.
Men, de eksemplene som har kommet slik som Are her beskriver er jo helt forkastelig.
Kommentar til Bardun:
Finansselgerne er nok dessverre alt for glade i bonusene de får ved gode salgsrapporter. Når en selger uttaler seg som han er sitert ovenfor, "vet" vi at slik er det. selgeren vet at dette trikset virker, og han bruker det. Jeg opplevde selv et Acta-salg av svenske boligkomplekser overfor eldre mennesker, og det var meget usmakelig. Når folk kjøper flere leiligheter i spekulasjsonsøyemed, har jeg ingen medlidenhet, men når finansrådgivere bare tenker provisjon og bonus og direkte lurer enkeltkunder, synes nå jeg at det lukter av krimnalitet, ganske enkelt!
http://blogsoft.no/trackback/ping/9193537
