Jens P. risikerer ettermælet
Foto: Scanpix
Situasjonen i Dagblad-konsernet kan ødelegge et allerede falmet glansbilde.
I helgen hadde Dagens Næringsliv et svært oppslag om tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahls rolle i Berner Gruppen, som er Dagbladets morselskap. Heyerdahl har fått en stadig mer sentral rolle som storaksjonær og styreleder.
Dagens Næringsliv satte fokus på konsernets store investeringer utenfor mediebransjen. Dels har man investert i eiendom, dels kjøpt av Heyerdahl. Dels har man satset på aksjer, hvorav mange svært spekulative papirer. Og dels har investeringene vært finansiert med kraftig økt gjeld.
Enkelte mener Heyerdahl som selger har beriket seg selv. Uansett kan man definitivt spørre om hvorfor det som egentlig var et mediekonsern skal kjøpe næringseiendom av sin hovedaksjonær og drive med lånefinansierte aksjeinvesteringer.
Begynte bra
Til og med 2007 bidrog de voksende investeringene til å motvirke sviktende lønnsomhet i medievirksomheten. Men slik verden har utviklet seg det siste året, har investeringsvirksomheten tvert om bidratt til å forsterke konsernets vanskelige situasjon. Den økte gjelden kan bli en finansiell møllestein om halsen.
Hovedpersonen selv nekter å kommentere saken, men utfallet kan ødelegge ettermælet for det som på 1990-tallet var Norges kanskje mest beundrede næringslivsleder. Strategien med å kombinere industri og finansinvesteringer har nemlig Heyerdahls fingeravtrykk overalt.
Også i Orkla kombinerte han industrivirksomhet med betydelige finansinvesteringer. Også i Orkla opptrådte Heyerdahl på en måte som i dagens næringsliv blir sett skjevt på. Det gikk spesielt på forholdet til aksjonærene. Men i tillegg var hele konglomeratmodellen egentlig gått av moten for et par tiår siden.
Det som gjorde at Heyerdahl ble sittende så lenge som sjef for Orkla var at konsernet over lang tid leverte svært gode resultater for aksjonærene. Dermed gjorde mange aksjonærer gode miner til slett spill.
I 2001 ble han likevel skviset ut av konsernsjefstolen etter en bitter strid med aksjonærer, spesielt Christen Sveaas. Han ble sittende igjen i en konsulentstilling, men fikk mer og mer preg av å være syvende far i huset.
Hvis forsøket på å gjøre Dagbladet til et mini-Orkla ender i fiasko, blir det enda mindre igjen av profilen som genial og langsiktig industribygger.
Likhetstrekk med Røkke
Det er fristende å trekke linjer til en annen egenrådig næringslivsleder, nemlig Kjell Inge Røkke. Det er liten tvil om at Røkke, da han flyttet tilbake til Norge, studerte Heyerdahls gode nettverk, spesielt mot Ap og LO.
Den siste tiden har begge havnet i hardt vær for omdiskuterte dobbeltroller, og det er ikke til å unngå at enkelte sammenligner de to sakene.
Det er likevel en viktig forskjell. I Røkkes tilfelle var staten inne som storaksjonær. Det ga saken en helt annen offentlig interesse enn Heyerdahls rolle i Dagblad-konsernet.
Men om Heyerdahl-saken neppe får Røkke-dimensjoner i mediene, vil den i stor grad avgjøre hvordan Jens P. Heyerdahls omdømme og ettermæle blir.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Heyerdahl er i likhet med mange andre en lur kapitalist som har som mål å tjene mest mulig penger. Veien mot målet kan være forskjelle for dem som deler hans ønske. Han valgte å bygge et tillitsforhold til LO, AP og journalister. Det ga ham mye good will. At nå en og annen journalist og kanskje en og annen fra AP og LO oppdager at Heyerdahl ikke hadde noen annen hensikt enn å tjene penger sier vel mer om dem enn om Heyerdahl.
http://blogsoft.no/trackback/ping/9202042
