Are Slettan

Cadillac El Dorado 1959 - aldri var halefinnene større, og aldri var GM mektigere. (Foto: General Motors)

Konkursen i GM er styrt av Barack Obama. Han får æren - eller skylden.

Så er det altså offisielt: General Motors er konkurs, etter å ha levd på statens nåde de siste månedene.

Prosessen frem mot konkursen viser et typisk trekk ved Barack Obama, nemlig en pragmatisk vilje til å finne løsninger.

Har lot seg ikke lure til å la GM-konsernet kjøre videre som før, men med statlig finansiering. Det blir harde kutt i ukene fremover. Men han lot heller ikke GM seile sin egen sjø. Det siste ville utvilsomt resultert i en brå konkurs og opphørssalg av eiendelene. Begge disse alternativene hadde sine tilhengere.

I stedet har amerikanske myndigheter vært dypt involvert i prosessen rundt GM de siste ukene, og stiller med betydelig finansiering for å finansiere driften etter konkursåpning, som gjøres etter det som i USA kalles Chapter 11, i motsetning til Chapter 7, som er en konkurs av den typen man har i Norge.

Chapter 11 er egentlig mer å sammenligne med en offentlig akkord i norsk betydning. Driften fortsetter, men selskapet får omfattende beskyttelse mot kreditorer og saksøkere. En skifterettsdommer blir øverste ansvarlig for prosessen, og målet er at selskapet skal komme ut av konkursbeskyttelsen som en levedyktig bedrift, normalt med mindre gjeld og andre forpliktelser.

Aksjonærene kan bli nullet eller beholde en liten del av selskapet. Dette varierer fra gang til gang. I GM blir uansett den amerikanske staten største aksjonær, etter å ha gått inn med totalt 50 milliarder dollar, når man regner med hjelpen til nå. Långiverne vil også tape stort, de ansatte må gi fra seg rettigheter, merker som Saab og Hummer blir etter alt å dømme solgt eller nedlagt, fabrikker blir stengt, og avtaler med forhandlere avsluttet.

Kraftig omlegging
«Business as usual» er åpenbart ikke noe alternativ for General Motors, som en gang i tiden var verdens største selskap, og så dominerende at det var vanlig å si at det som er bra for GM, er bra for USA.

Men kjempen sovnet på laurbærene. Produktutviklingen ble sløv og kostnadskontrollen for slapp. Problemene ble kompensert med grep som rett nok bidrog til å holde oppe salget, men som over tid svekket lønnsomheten. Typiske tiltak har vært store rabatter og billig finansiering til bilkjøpere. I tillegg har GM hatt svært mange merker og forhandlere. Det store forhandlerapparatet i USA har bidratt til å holde oppe salget, men ulike GM-forhandlere har i stor grad konkurrert med hverandre, noe som har medført at biler fra GM jevnt over selges billigere enn tilsvarende modeller fra for eksempel Toyota.

I tillegg har GMs salgsmiks blitt stadig mer avhengig av tunge SUV- og pickup-lastebiler. De siste ti årene har konsernet solgt flere slike enn vanlige personbiler. Men dette er biler som er svært avhengige av det amerikanske hjemmemarkedet og dessuten sårbare i forhold til høyere bensinpris eller miljøkrav.

Sterk nok?
Spørsmålet nå er om Obama er sterk nok til å holde alle interessegruppene fra livet og gjennomføre de harde prioriteringene som åpenbart må til hvis GM skal bli et levedyktig konsern. For en måned siden gikk Chrysler konkurs, og den prosessen ser ut til å gå på skinner. Men Chrysler er et mye mindre konsern enn GM.

Dessuten er det én ting å kutte gjeld, noe annet å utvikle, produsere og markedsføre biler publikum faktisk vil ha i årene fremover.

Skeptikerne peker gjerne på den britiske bilstorheten British Leyland, som ble nasjonalisert i 1975, og brukte de neste 30 årene på en evigvarende dødskrampe, inntil restene, under navnet MG Rover Group, gikk konkurs i 2005.

Mye på spill
Titalls milliarder dollar av statens penger står på spill. Det samme gjør hundretusenvis av arbeidsplasser konsentrert rundt bilbyen Detroit i Midtvesten.

GM kan bli en av de mest avgjørende sakene for Obamas ettermæle. Går det bra, og selskapet raskt blir restrukturert til en levedyktig aktør, vil han fremstå som både pragmatisk og handlekraftig.

Går det dårlig, vil kritikerne utvilsomt si at han har kastet bort enorme summer, gitt fordeler til de dårligste aktørene og bremset en naturlig omstilling av bilbransjen.

Men Obama skal uansett ha honnør for ikke å åpne pengesekken uten å kreve at også aksjonærer, långivere og ansatte blir med på å ta støyten gjennom en konkurs.

Oppdateringer:
Eksperter: - Konkurs veldig positivt
Svenskene svikter Saab

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter