Tjener barnehagebarn mer?
Foto: Scanpix
Eller tuller forskerne?
Aftenposten hadde onsdag en sak om at jenter som gikk i barnehage på 1970-tallet i dag har høyere lønn enn sine medsøstre. Saken er også plukket opp av andre medier. I artikkelen, som er basert på en fersk studie, skriver Aftenposten følgende:
Generelt viser resultatene at det kan være en sammenheng mellom det å gå i barnehage og det å utdanne seg lenger. Dette har ført til at barna som gikk i barnehage i dag har bedre betalte jobber enn de som ikke gjorde det.
Særlig har dette gitt et positivt utslag for jenter, mens forskjellen på dem som gikk og ikke gikk, er mindre for gutter.
Åpenbare spørsmål
Slik saken er presentert i mediene, er det ikke rart at bloggere reagerte med skepsis. Både Iskwew og Hablog påpeker at det åpenbart kan være andre ting enn selve barnehageplassen som kjennetegnet familiene til barnehagebarn på 1970-tallet, for eksempel at mor trolig jobbet i en periode da mange kvinner var hjemmeværende.
Så jeg kontaktet Tarjei Havnes ved Univeritetet i Oslo, som har gjennomført studien sammen med Magne Mogstad hos Statistisk sentralbyrå.
Han påpekte at man i undersøkelsen har benyttet flere metoder for å korrigere for andre faktorer. I en e-post skriver han:
Vi er ute etter å måle troverdige kausale effekter. Derfor har det kanskje viktigste for oss vært å ta hensyn til uobserverbare kjennetegn ved barn som går i barnehage og foreldrene deres, i tillegg til at vi selvsagt tar hensyn til observerbare kjennetegn, som foreldrenes utdanning og alder, familiestørrelse, barnets kohort, kjønn, arbeidsmarkedet i kommunen i oppveksten, og liknende. Når vi studerer kommunene som bygde ut med de som ikke bygde ut direkte, er det (noe overraskende) små forskjeller, mellom dem, både hva gjelder politikk, befolkning, geografi og arbeidsmarked. Likevel, det *er* noen forskjeller, ikke minst i at de jo rent faktisk velger ulik barnehagepolitikk. For å ta hensyn til karakteristika som vi ikke kan observere, men som kan ha betydning for barnets utfall, har vi tre tilnærminger:
1. Forskjeller-i-forskjeller tar ut alle nivåene: Ved å se på forskjellene mellom utfallene til barn som begynte i skolen før utbyggingen av barnehager og barn som var i barnehagealder etter utbyggingen, og så sammenlikne denne forskjellen mellom kommuner som bygde ut barnehager og kommuner som ikke bygde ut, tar vi hensyn til alt som er felles mellom 1) barn fra kommuner som bygde ut/ikke bygde ut, og 2) barn fra samme kohort. Effekten vi måler gjenspeiler altså merøkningen i f.eks. utdanning fra eldre til yngre kohorter i kommuner som bygde ut sammenliknet med kommuner som ikke bygde ut. (Beklager at dette blir litt tungt. Se også Reges kronikk.)
2. I tillegg tar vi hensyn til alt som er felles for barn fra samme kommune.
3. Til slutt undersøker vi også om vi finner liknende effekter når vi bare sammenlikner søsken der den ene er for gammel til å ha hatt utbytte av reformen og den andre er ung nok til å ha hatt utbytte av den. (Vi kontrollerer altså for alt som er felles ved barn fra samme familie.)
Vi gjør også mange tester for å se om resultatene er robuste, blant annet ved å tillate kommunespesifikke trender i utfallene, alternative måter å dele inn kommunene på, tar ut de største byene, og kontrollerer for flytting mellom kommunene. Resultatene er konsistente i disse testene.
I sum: Det vi måler ser, så godt vi kan se, ut til å måle effekten av barnehage. Resultatene er i tråd med funn fra svært troverdige studier i USA, hvor man har fokusert på programmer for trengende barn i store byer. Vår studie viser at disse funnene ser ut til å kunne generaliseres også til mer gjennomsnittlige barn i Norge. Det viktigste vi finner, syns vi selv, er en sterk positiv effekt på utdanning: en økning på ca. 0,35 år per barnehageplass, spesielt stor for barn av lavere utdannete mødre. Vi antar at dette er den viktigste driveren på lønnseffektene, som er størst i bunn og i midten av lønnsfordelingen, og mer spesifikt for jenter. I tillegg ser vi at barna utsetter stiftelse av familie og barnefødsler.
Jeg skal på ingen måte gi meg ut på noen faglig vurderingen av studien, men dette er seriøs samfunnsforskning, og man har selvsagt forsøkt å unngå de klassiske feilkildene.
Umulig å vurdere
Dette leder til et lite hjertesukk: Stadig blir forskning presentert i mediene på en slik måte at man egentlig blir nødt til å gjøre som meg og kontakte forskerne for å vurdere om dette er seriøs forskning eller tulleforskning. Det er litt tungvint.
Ikke minst når det er oppdragsforskning som presenteres - gjerne i eksklusive oppslag - blir man som leser ofte sittende igjen med dyp skepsis, mange spørsmål og få svar.
Jeg er journalist selv, så jeg skjønner jo at forbehold og nyanser blir borte i en relativt kort avisartikkel, men når saker legges ut på nett, burde det være en smal sak å lenke til mer utdypende materiale.
Derfor: Her er studien.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Uten at jeg har noen undersøkelse å vise til synes det som vi har fått en ny type valgkamp. Stadig ser jeg innlegg i media om "forskningsresultater". Resultatene er presentert slik at de skal gi en "vitenskaplig begrunnelse" for bestemte politiske meninger.
Bra kommentar!
Hva om standarden hadde vært å lenke til en kort redegjørelse fra forskerne i forhold til metodevalg og hvilke feilkilder etc. som er vurdert (omtrent i den formen du har gjengitt i kommentaren)?
Helt enig i denne kommentaren. Det finnes nesten ikke nøytralt stoff lengre. Nesten alle har en agenda med det de presenteres. Statistikk og "faglige undersøkelser" brukes aktivt av pressgrupper og folk med en politisk agenda. Deretter hyrer man inn en profesjonell medie-konsulent som pusher stoffet mot media. Og når et media har begynt å publisere en artikkel, så kopierer gjerne andre akkurat det samme stoffet for å spare arbeid.
Internett har nå stort sett blitt en stor søppeldynge av manipulert informasjon. Ofte vanskelig å skille de 90% med søppel fra de 10%med reelt og objektivt materiale.
Jeg er enig, artiklene til avisene burde ta med slike vurderinger. kanskje mest av alt fordi folk drar fram slike feilkilder som gjerne blir korrigert for i alt utenom de mest elendig gjennomførte forskningsprosjektene. Forskere er stort sett ikke dumme.
Enig i alt. Etter hvert har jeg dessverre kommet dithen hvor det var en ikke så rent liten overraskelse å se (og være enig i) konklusjonen om at dette ser ut til å være et reelt funn i et seriøst forskninsprosjekt.
KOMMENTAR TIL UNDERSØKELSEN: ?NO CHILD LEFT BEHIND?.
Undersøkelsen er gjort med en del sofistikert statistikk og i et fortettet fagspråk Det er viktig å få fram følgende:
1) Designet for undersøkelsen er ex post facta/kvasi-eksperimentelt. Da er det ikke tilfeldig utvalg av kommuner i de to gruppene. Det er mange variabler et slikt design ikke kontrollerer for, selv om forskerne korrigerer for noen.
2) Undersøkelsen sier bare at barn i kommuner med høy bh-utbygging i
1976-79 som voksne har høyere utdanningsnivå og inntekt enn barn i de
kommunene som har lav bh-utbygging som voksne i samme periode.
Man kunne antagelig like gjerne målt at TV i heimen, innlagt telefon,
varmekabler i badegulvet, meter bøker i bokhylla går sammen med de samme variablene, inntekt og utdanningsnivå.
3) Undersøkelsen gjelder barn i barnehagen mellom 3-6 år,
ikke 1-3 åringer. Undersøkelsen sier ikke noe om barnehage gir noen effekt på læringsresultater.
4) Det kommer fram i tabell 1A i vedlegget i rapporten at kommunene med høy
bh-utbygging i 1976 også var de kommunene med høyest utdanningsnivå,
høyest inntektsnivå og med flest borgelige stemmer ved valg.
Dette er de mest velstående/moderniserte kommunene, som også hadde sterkest
barnehageutbygging 1976-79. Ungene fra disse kommunene, har i dag høyere
inntekt og utdanningsnivå som voksne enn barn i kommunene med lav
bh-utbygging som voksne.
5) Den variabelen som sterkt forklarer forskjellene i barnas utdanningsnivå
som voksne er mors utdanningsnivå (undersøkelsens eget tallmateriale). Middelklassen har gått inn i barnehagen og skolen og har tatt ut sitt potensial her, mens arbeiderklassen mer har skygget unna barnehage og videregående/høyere danning.
Undersøkelsens hovedbudskap er at middelklassen virkelig begynte å bruke barnehagen
på slutten av 1970-tallet. At disse middelklassebarna nå som voksne tjener bedre og har mer skolegang enn arbeiderklassefolk på samme alder er ingen bombe...nærmest som å slå inn åpne dører!
Undersøkelsen gir et feilaktig inntrykk av at barn må gå i barnehage for å lykkes. Annen forskning viser f eks at tidlig læring i barnehagen utjevnes etter noen få år på skolen og at mye barnehage gir stressede barn.
Dette virker som ?korrekt? forskning som samsvarer mistenkelig med den rød-grønne regjerings valgkamp og barnehagepolitikk.
En kjapp kommentar til Christian Beck: Som gjengitt over, vi sammenlikner ikke utdannings*nivåene* eller lønns*nivåene* eller noen andre nivåer mellom kommunene, men hvordan *utviklingen* i f.eks. utdanning fra kohort til kohort avviker avhengig av barnehageutbygging. Så alle dine kommentarer bommer på mål.
At det ikke er et tilfeldig utvalg er nettopp det vi tar hensyn til, både for observerbare og uobserverbare kjennetegn ved barna, foreldrene og kommunene. For at det vi måler ikke skal være effekten av barnehage, må det være noe vi ikke observerer som endrer seg bare i de kommunene som bygger ut, og som bare påvirker de litt yngre barna (født 73-76), ikke de litt eldre (født 67-69/70-72). Det er ikke umulig at det er tilfellet, men det ser ikke slik ut.
Et kjapt svar til Tarjei Havnes.Jeg er fullstendig klar over at dere ikke sammenligner utdanningsnivået eller lønnsnivåene i de to utvalg av kommuner. Men disse forskjellene mellom utvalgskommunene er signifikante, se variablene i deres eget vedlegg 1A. Hvordan dette påvirker resultatene er det ikke gjort tilfredstillnde rede for. Det er intet belegg i rapporten for at ikke disse forhold er den egentlige forklaringen på de målte forskjeller i voksen alder når det gjelder utdanning og inntekt, og ikke selve barnehageutbyggingen i seg selv.
Men vi kontrollerer altså for faste kommuneeffekter: Både observerbare og uobserverbare kjennetegn ved kommunene er tatt hensyn til. At forskjellene mellom kommunene er signifikante, har ingen betydning. Ikke bare er det belegg for at disse forskjellene i f.eks. utdanningsnivå i kommunene ikke har betydning, de kan per definisjon ikke påvirke resultatene når vi korrigerer for faste effekter. I tillegg kontrollerer vi altså for evt. endringer i utdanningsnivået direkte (for hvert barn individuelt), og vi sjekker at resultatene holder også når vi tar hensyn til familiespesifikke effekter (se hovedteksten over).
Som et apropos: Jeg tror du misforstår vår tabell A2. Kolonne 5 og 6 gir partielle korrelasjoner mellom variabelen og utbygging (når vi holder alt annet fast, dvs en vanlig regresjon). Signifikansen her har altså ikke direkte noe med nivåforskjellen mellom kommunene å gjøre. Selv om det uansett ikke har betydning for resultatene, kan det være interessant å se hva som kjennetegner kommunene som bygger ut og de som ikke gjør det. Dette er formålet med tabellen.
Hvilken amerikanske undersøkelse er de rapporten henviser til? Er det den om svarte, fattige foreldre der 25% ble heronister senere+ Den som er diskreditert gjenom Simen Tveitereids bok " Hva skal vi med barn"? den seom går på marginale barn?
Takker Christian Beck for interessant kritikk av forskningen.
Verdiene bak forskningen er feil.
Om meningen med livet er lykke, og mennesket (som alle andre vesen) er til for genetisk reproduksjon, og familien er genetisk betinget, så får vi litt andre verdier å forske ut fra på.
Poenget er ikke høyest mulig utdanning og lønn, men høyest mulig lykke, "FAMILIEEVNER" og reproduksjon.
Kun i en viss grad henger dette sammen med utdanning og lønn. Men det kan virke som om utdanning virker mot dette. Da antall født barn gjerne kan synke med utdanningsnivå. Dermed får vi ikke en bærekraftig kultur mht overlevelse av egne gener.
Blir man et mer familiært menneske av å gå i barnehage?? DET burde være det store spørsmålet.
Lykke vil selvsagt også påvirkes av det å være lik andre. Derfor vil kanskje direkte "syke" samfunnstrekk kunne gi noe lykke, om "alle de andre gjør det". Derfor er ikke "lykke" i en mindre kulturell sammenhang et tilfredstillende mål.
Noe i denne "dur" burde man forske på - lykkeforskning / "familievennlighet" / reproduksjon.
Men da får man ikke "rødgrønne" resultater. Kan hende det også blir vanskeligere å få finansiert forskningen?!
I disse tider for oppkonstruert "kultur" kan det være på sin plass å informere om evolusjonslæren. Målet for evolusjon er ikke høyest mulig utdanning og inntekt.
Her er faktisk Vår Herre helt enig med Darwin:
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!
http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=1#28
Vår Herres første ord til mennesket, er jo "Darwins mål": Vær fruktbare.
:-)
Det er ikke tabell A2 men tabell A1 jeg refererer til. Jeg skjønner hva slags koeffesient dette er selv om det er gjort noe for knapt rede for i tabellen. Men selv slike koffesienter sier jo indirekte det som er mitt poeng. Poenget opprettholdes hvis man bare intuitivt sammenligner kolonne 1 og 3 i tabell A1 på de tidligere nevnte variabelene.
Jeg skjønner ditt poeng med at deres data er på individ nivå og at dere har gjort mange interessante statistiske vrier for å kompensere mangelen på tilfeldig utvalg. Men dere klarere ikke å gjendrive antagelsen om at både bh-utbyggingen og de målte forskjellene mellom individene som voksne på utdanning og inntekt egentlig kan forklares av moderniseringsgrad og sosiale klasse forskjeller mellom de to kommune gruppene. Men dette sprenger vel egentlig designet dere har valgt.
Jeg mener fremdeles at det dere måler er middeklassebarnas inntog i de ekspenderende barnehager i siste halvdel av 1970-årene.
Beklager, jeg så på en annen utgave, det var tabell A1 jeg mente. Hvis du sammenlikner koeffisientene i kolonne 1 og 3, intuitivt eller matematisk, så finner du at forskjellene er så små at det er helt urimelig å tenke at de skal kunne gi utdanningseffekter på barna i den størrelsesorden vi finner. Uansett, vårt design er *nettopp* beregnet for å ta hensyn til disse forholdene, og forskjeller i utdanningsnivå eller karriereorientering eller noe slikt kan *ikke* forklare de effektene vi måler. Du må selvsagt mene hva du vil, men nivåforskjeller mellom kommuner, barn eller foreldre har altså ingen innvirkning på de effektene vi måler. Det betyr som sagt ikke at det med nødvendighet *må* være barnehage som er driver, men vi har ikke klart å finne alternative forklaringer, på tross av iherdige forsøk. I tillegg finner vi svært like effekter når vi varierer utvalget, utbyggingsperioden og den statistiske spesifikasjonen.
Til slutt: Forskningsprosjektet er utført ved ESOP/Økonomisk institutt (UIO) og forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, og er initiert som et fullstendig frittstående prosjekt. Fordelingsutvalget har så henvist til artikkelen i sin rapport. (Mogstad er også medforfatter av et vedlegg til rapporten.) Antydningene om bestillingsverk, eller for den del oppdragsforskning, er derfor ikke treffende.
Effektforskjellene dere måler er signifikante. Men det er jo ikke så vanskelig å få signifikans når man har så store utvalg som dere opererer med.
Jeg merker meg at du innrømmer mitt poeng angående tabell A1 noe betydning. Jeg kan gjerne kvittere med å si at jeg synes dere har gjort en interessant undersøkelse.
Men jeg fastholder mine påstander, som ikke gjendrevet.
Jeg synes også det er hårreisende måten denne rapporten blir brukt i riksmedia på, som reklame for rød-grønn barnehagepolitikk, strategisk plassert i forhold til valgkampen.
Med fare for at vi nå kan begynne å gjenta argumenter er det kanskje tid for å runde av her. Leserne får lese innleggene foran og vurdere selv.
Jeg må bare få si tusen takk for en interessant og opplysende debatt.
En spesiell takk til CB. som evner å beholde roen selv under provokasjon.
Jeg vil bare slutte meg til Anne Dahl og si takk til Christian Beck og Tarjei Havnes for å ha bidratt. Det er bra at fagfolk engasjerer seg i offentlig debatt om forskning. Det synes i alle fall jeg.
Mvh
Are Slettan
http://blogsoft.no/trackback/ping/9296066
