Fattigdom er ikke menneskerettsbrudd
Den kjente økonomen William Easterly, som primært jobber med utviklings- og bistandsspørsmål, kritiererer Amnesty International for å ha endret strategien til å inkludere fattigdom i sin kamp for menneskerettighetene. Easterly er selvsagt enig i at fattigdom er et stort problem, men han mener likevel Amnesty visker ut viktige skillelinjer:
The only useful definition of human rights is one where a human rights crusader could identify WHOSE rights are being violated and WHO is the violator. That is what historically has led to progress on human rights.
Og:
Poverty does not fit this definition of rights. Who is depriving the poor of their right to an adequate income? There are many theories of poverty, but few of them lead to a clear identification of the Violator of this right. Moreover, human rights are a clear dichotomy - someone violates your rights or they do not. But the line between poor and not-poor is arbitrary - it is different in different countries, and on a global scale, many still argue what is the right dividing line that constitutes poverty. So calling poverty a «human rights violation» does not point to any concrete actions that the «violator» must stop in order to restore rights to the «violated.»
Det er så jeg kunne sagt det selv. Faktisk har jeg skrevet nesten det samme her på bloggen: Amnesty på tvilsom kurs
Her skrev jeg blant annet:
Løsningen på problemet med samvittighetsfanger er enkel: Slipp fangene fri.
Løsningen på global fattigdom er komplisert og det er stor politisk uenighet om hvordan man best kan nå målet.
Til nå har Amnesty sånn noenlunde klarte å balansere politisk og hatt høy troverdighet. Det blir mye vanskeligere nå. Organisasjonen står i fare for å bli satt i bås politisk og miste både sin brede oppslutning og legitimitet.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Amnestys uttalte mål er å arbeide for oppfyllelsen av UDHR. Dette står i UDHR:
Artikkel 25.1: "Everyone has the right to a standard of living adequate for the health and well-being of himself and of his family, including food, clothing, housing and medical care and necessary social services, and the right to security in the event of unemployment, sickness, disability, widowhood, old age or other lack of livelihood in circumstances beyond his control."
I tillegg kommer artikkel 23, artikkel 27, artikkel 26, artikkel 24 og artikkel 3, som mer eller mindre direkte krever fravær av fattigdom for å realiseres.
Du kan ha rett i at de går inn i vanskeligere territorier. Men det betyr ikke at saken er mindre viktig for realisering av Amnestys målsetting. Det ville være feigt av Amnesty å tone ned denne delen av målsettingen bare fordi løsningene er vanskeligere.
PS: Easterly har en fryktelig rar definisjon av en menneskerettighet, syns jeg. En definisjon av menneskeretter må innebære at en menneskerettskorsfarer kan identifisere hvem som opplever brudd på rettighetene og hvem som bryter dem? Denne definisjonen betyr, mellom anna, at en menneskerett ikke kan defineres dersom alle mennesker i verden oppnår dem. Og er det ikke langt vanligere å definere menneskeretter som, vel, du vet, menneskerettene?
Amnesty mistet all troverdighet når de for en stund tilbake forfalsket resultatet av en spørreundersøkelse for å slå politisk og øknomisk mynt på den. Hadde en student levert en slik undersøkelse og analyse på en metodeeksamen hadde man strøket. Amnesty gjør en bra jobb, men det ser dessverre ut til at også denne organisasjonen er i ferd med å tatt over av venstreradikale besserwissere.
Dersom jeg var samvittighetsfange i Kina, Burma, Pakistan, Iran eller et annet sted, ville jeg nok foretrukket at Amnesty brukte energien sin på sine tradisjonelle områder - i stedet for fattigdomsbekjempelse.
Det er ikke helt sikkert at man forstår hva det er man roter seg inn i her. Er det et menneskerettighetsbrudd at det bor mennesker på isolerte øyparadiser i Stillehavet? Det blir i allefall ikke bygget noe avansert helse- og sosialsystem for noen få hundre mennesker, slik at de aldri vil kunne få samme dekning som andre.
Hva skjer når Amnesty skal dokumentere fattigdomsrelaterte menneskerettighetsbrudd? Da står de i den situasjon at statistikken vil likestille sultne og forfrosne gatebarn i Quito og La Paz med lykkelige unger som lever i en trygg idyllisk landsby på ei tropisk strand - for formelt er de like fattige, til tross for at ungene på stranda har tilgang til all den næringen de trenger.
tidligere har amnesty framstått som delvis troverdige radisser.. Nå risikerer de å å komme på linje med resten av radissene som ingen gidder å høre hva har å si
Til indregard 05.jun.2009 @ 16:17
Hva vil det si at ""Everyone has the right to a standard of living adequate for the health and well-being of himself and of his family, including food, clothing, housing and medical care and necessary social services, and the right to security in the event of unemployment, sickness, disability, widowhood, old age or other lack of livelihood in circumstances beyond his control."", betyr det at slaveri er greit, eller at mennesker skal ha muligheten til å skaffe seg godene de trenger for å overleve, dvs å skaffe godene enten på egenhånd i villmarken, eller i et frivillig samarbeid med andre?
Til Arne: Svaret er nei. Det tror jeg du hadde skjønt hvis du leste artikkel 25 en gang til.
Det handler altså om at alle har rett til en levestandard god nok for helsen og velferden, og at dette skal gjelde selv om du blir arbeidsledig, syk, funksjonshemmet, enke eller gammel.
Rett til en levestandard innebærer at alle har rett til de økonomiske midlene som kreves for å skaffe seg disse godene.
Oversatt til norske forhold betyr dette i klartekst sosialhjelp.
Ærlig talt: er ikke det temmelig åpenbart?
Til Milton: Det er forskjell på rett til og plikt til. De som velger å leve et liv der de ikke har tilgang på adekvat helse og velferd, har anledning til det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skulle være stor fare for din helse og velferd på en sydhavsøy, men anyway.
Indregaard: Det jeg mener, er selvfølgelig at den bor massevis av mennesker på steder hvor en blindtarmsbetennelse eller et infisert skrubbsår medfører døden, og hvor en pensjonsordning ikke finnes. Folk som bor der fordi deres forfedre alltid - så lenge det eksisterer fortellinger om det - har bodd der. Steder som aldri vil kunne få et sykehus. Er dette et brudd på menneskerettighetene? Er det et brudd på menneskerettighetene å ikke tvangsflytte mennesker fra slike steder?
Eller for å gå til poenget: at brudd på menneskerettighetene ville bli totalt umulig å operasjonalisere dersom man skulle definere fattigdom m.m. som menneskerettighetsbrudd. Ved å gå i denne retningen, gjør Amnesty seg selv til en irrelevant snakkeklubb.
Amnesty går fra å bruke menneskerettighetene som et verktøy til å gjøre dem til en meningsløs utopi - og det er synd.
indregard 06.jun.2009 @ 21:05
Så det betyr at slaveri er greit, ikke at mennesker skal ha MULIGHETEN til å skaffe seg SELV, de godene de trenger for å overleve, dvs å skaffe godene enten på egenhånd i villmarken, eller i et frivillig samarbeid med andre?
Vil "har rett til de økonomiske midlene som kreves for å skaffe seg disse godene.", si at andre mennesker sin verdiskapning skal konfiskeres/omfordeles uavhengig av verdiskaperen sine ønsker?
Til indregard 06.jun.2009 @ 21:06
Hvorfor skal ikke folk få velge å ha eiendoms-/råderetten over eget liv/verdiskapning/eiendom/frihet?
Til Milton 07.jun.2009 @ 03:52
Et tankeeksperiment; hvor stor ville velferden/hvor høy ville den materielle levestandarden vært globalt med rettferdig fordeling, like muligheter/rettigheter, lik konkuranse ol. Norske (nasjonal)sosialister ønsker en nasjonal "rettferdig fordeling/høy levestandard/velferd" som er basert/kan kun fungere med urettferdig fordeling i verdenssamfunnet.
En rettighet er legitim bruk av vold. Retten til mat er retten til å bruke vold mot noen for å skaffe seg denne maten. Noens rett til mat innebærer også å ta fra noen retten til å forsvare seg.
Det det hele dreier seg kun om er onde menneskers unnskylding for å utøve vold mot uskyldige mennesker.
Å gi noen rettighet utover retten til å forsvare seg er det som skaper all fattigdom og elendighet i verden. Dette er selvsagt hensikten.
Jeg har som Amnesty-medlem reagert på organisasjonens nyorientering, og har kommentert min tvil om medlemskapet:
http://www.liberaleren.no/2008/10/28/amnesty-pa-nye-veier/
Fattigdom er ikke et naturnødvendig onde, men et menneskerettighetsbrudd og et resultat av politiske beslutninger. Når slumbeboere får sine hus revet over hodene på seg eller når kvinner er livredde for å bli gravide fordi de ikke har tilgang på nødvendige helsetjenester skyldes det beslutninger fattet av nasjonale og internasjonale myndigheter, organisasjoner, bedrifter og nasjonale og internasjonale institusjoner. For oss i Amnesty er fattigdom like uakseptabelt som andre typer mishandling, og vi skal jobbe for at de skyldige blir stilt til ansvar:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article417857.ece?status=showall#response
Hilsen Lisa i Amnesty
Menneskerettigheter er ikke strafferett
William Easterly har misforstått selve menneskerettighetenes vesen og essens. Internasjonal menneskerettighetslov blir ikke bare relevant hvis den blir brutt av en klar identifiserbar overgriper. Menneskerettigheter er først og fremst positive rettigheter. De definerer noe alle mennesker, uten unntak, har krav på. Dette gjelder for ytringsfrihet og privatliv like mye som for bolig, mat, utdanning og helsetjenester.
Det er statene som har det primære ansvaret for å sikre at alle menneskerettighetene blir realisert. Dette ansvaret må ivaretas både gjennom å la være å begå handlinger som bryter rettighetene (f.eks. tortur eller tvangsutkastelser) og gjennom å gjøre alt som er mulig for å realisere dem aktivt (f.eks. gjennom å legge til rette for en uavhengig presse, mulighet til deltakelse i valg eller et tilstrekkelig helsetilbud). Rettighetene kan da ikke bare, som Easterly antyder, defineres langs aksen rettighetshaver-rettighetsbryter, men snarere langs aksen rettighetshaver-rettighetsleverandør.
Fattigdom er ikke alltid et resultat av et menneskerettighetsbrudd. Amnesty fokuserer i sin fattigdomskampanje på de tilfeller der mangel på tilfredsstillende bolig, mat, utdanning, grunnleggende helsetjenester osv. er et resultat av konkrete politiske handlinger og unnlatelser. På samme måte som i kampen mot tortur, ønsker vi å synliggjøre problemet og legge press på de ansvarlige for å få dem til å forandre sin adferd.
John Peder Egenæs:
Først av alt: Takk for at du svarer! Det setter jeg pris på. Men jeg er fortsatt skeptisk til Amnestys nye linje. Du skriver:
"Fattigdom er ikke alltid et resultat av et menneskerettighetsbrudd."
Jeg er enig i det. Men i en pressemelding i forbindelse med 60-årsdagen for FNs Menneskerettserklæring sist høst, skrev du:
?Fra i dag vil organisasjonen arbeide for å virkeliggjøre alle menneskerettighetene. Å være fanget i fattigdom er også et menneskerettighetsbrudd.?
Amnesty bør klargjøre: Er man enig med FNs Menneskerettserklæring, som definerer fattigdom i seg selv som et menneskerettsbrudd? Eller mener Amnesty at fattigdom av og til, men ikke alltid, er et resultat av andre menneskerettsbrudd?
Og skal Amnesty, slik pressemeldingen sist høst indikerer, bekjempe all fattigdom, eller bare fattigdom som skyldes andre menneskerettsbrudd?
Du skriver også:
?Amnesty fokuserer i sin fattigdomskampanje på de tilfeller der mangel på tilfredsstillende bolig, mat, utdanning, grunnleggende helsetjenester osv. er et resultat av konkrete politiske handlinger og unnlatelser.?
Jeg mener fattigdom som regel er et resultat av ?konkrete politiske handlinger og unnlatelser.? Men dette reiser åpenbare spørsmål: Hva er problemet? Hvilken politikk fører til fattigdom? Hvilke politiske virkemidler kan bøte på problemet?
Skyldes problemene i mange fattige land primært vestlige lands utbytting, arv fra kolonitiden eller eget vanstyre? Er svaret mer bistand? Hvis ikke, hva da? Bør basisvarer til fattige subsidiers? Bør lokalt næringsliv skjermes med importbegrensninger? Hvordan skal vannressurser forvaltes?
Dette er spørsmål det er stor uenighet om, sannsynligvis også i Amnestys rekker.
Med mindre Amnesty klargjør sin politikk når det gjelder slike spørsmål, blir kampen mot fattigdom omtrent som å ytre ønske om fint vær.
Og hvis de politiske løsningene konkretiseres, risikerer man at Amnestys brede støtte svekkes fordi mange er uenige i det som foreslås.
Mvh
Are Slettan
Hei Are,
Amnesty International er en kampanjeorganisasjon for menneskerettigheter. Det er vår jobb å kartlegge enkeltsituasjoner der konkrete handlinger og unnlatelser fører til at konkrete mennesker ikke kan nyte godt av sine grunnleggende rettigheter. Hvis lokalpolitikere i den italienske byen Milano prøver å skåre poeng hos sine velgere ved å rasere bosettingene til flere hundre romfolk uten erstatning, er det ikke vanskelig å se hva som må gjøres annerledes for å sikre de berørtes rett til bolig, utdanning, arbeid osv. Det samme gjelder myndighetene i Burkina Faso som tilbyr medisinsk oppfølging av gravide, men krever betaling for blodprøver, sprøyter og gummihansker som mange fattige ikke har råd til. Hvert minutt dør en kvinne på grunn av graviditet eller fødsel i verden. Over 90 % av dem er fattige. De aller fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått med tiltak som ikke krever mer enn en annerledes prioritering av midler.
Det er slike konkrete saker Amnesty jobber med i all hovedsak. Vi må selvfølgelig også analysere de større sammenhengene; effekten av bistand, behov for bedre internasjonale standarder osv. Men det må aldri ta fokuset vekk fra enkeltmenneskene det egentlig dreier seg om. Det faktum at et problem virker overveldende i et globalt perspektiv, kan aldri være et argument for ikke å gripe inn mot urett der vi konkret møter den.
Til Lisa Sivertsen 08.jun.2009 @ 10:16
Helsetjenester må utføres av mennesker, hvordan skal du få dem til å gjøre det, skal du true dem til det, ved å rette gæveret ditt mot dem?
Og hva er løsningen, å bruke noen mennesker som slaver, eller å gi alle mennesker muligheten(ikke retten) til å forsørge seg selv(IKKE muligheten til å utnytte andre/bruke andre som slaver/rane andre ved hjelp av staten/stjele ifra andre ved hjelp av staten ol.)
Til John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty International Norge 08.jun.2009 @ 13:28
Vil du gi mennesker muligheten til selv å skaffe seg "bolig, mat, utdanning og helsetjenester", eller vil du at de skal kunne bruke andre mennesker som slaver/snylte på andre sitt arbeid/rane andre ved hjelp av staten/stjele ifra andre ved hjelp av staten ol.?
Og hvordan skal staten gjøre det, er det å true/drive utpressing/indoktrinering/suggesjon/hjernevasking/manipulasjon/løgn og bedrag/bruke vold ol. imot egne innbyggere?
Og hva er det konkret som fører til at mennesker ikke får muligheten til å skaffe seg mat/bolig ol.?
Til John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty International Norge 09.jun.2009 @ 14:03
"annerledes prioritering av midler", hvordan skal du få til det, hvilket system vil sørge for "riktig" prioritering av midler?
Det er jo ikke konkret, det er eksteremt diffust!
Hva med permanente/bærekraftige løsninger, hvorfor pisse i buksa regelmessig, til evig tid??
http://blogsoft.no/trackback/ping/9326908
