Are Slettan

Bankene fortjener bank (fortsatt)

Det jo lov også at kundene blir mer, kall det delaktige, i avgjørelsene av hvordan man skal spare. Det er mye literatur tilgjenglig, som faktisk også er lett forståelig, som man kan bruke for å skaffe seg kunnskap. Så er det nå en gang slik at rådgivere er selgere, de har salgsbudsjetter, så ikke vent at alle skal selge det som er til ditt eget beste. Det er jo en ønskesituasjon, men slik funker det ikke.

Så, som kunde er det viktig å ta ansvar selv også for det man velger å gjøre. Vær kritisk til informasjon du får, sjekk flere alternativer og ikke tro på julenissen!

Bardun:

Jeg er helt enig i at kundene bør skjerpe seg. Men samtidig er dette i mange tilfeller svært kompliserte produkter. De garanterte produktene (gjerne kombinert med belåning) som var en storsatsing fra næringen gjennom mange år, er ekstremt vanskelige å vurdere. De var nye, så man hadde ingen historikk, og selv professorer slet med å beregne forventet avkastning. Det er rett og slett ikke rimelig å forvente at folk flest skulle gjennomskue at pakkene som ble solgt i beste fall hadde marginalt positiv forventet avkastning.

Et annet problem er, som du nevner, at man har kalt selgerne sine for "rådgivere". Dette, kombinert med folks tradisjonelle tillit til banken ("sikkert som banken"), har gjort kundene lettlurte. Det har forhåpentligvis endret seg.

Mvh
Are Slettan

Bardun: Jeg er svært uenig i det du sier. Min oppfatning er at de aller fleste fond selv er involvert i så komplekse produkter at det er en illusjon at en kunde skulle kunne forstå bare ett av de mange eksponeringsfeltene til et fond fullt ut.

Terra-saken er ikke så langt unna tross alt. Ikke engang selgeren (Terre securities) hadde folk som forstod grunnprinsippene i det de formidlet. Citibank, som skrudde sammen pakken, forstod neppe selv saken i sin helhet, og det gjorde heller ikke ratingbyrået, som satte risikovurderingen.

Hva er det så å forstå i en slik pakke? Blant annet at den inneholder en bunke lån som hver i sær har sine vilkår. Disse (bond indentures) er kompliserte i seg selv, og kan være hyggelig nattbordlektyre - en telefonkatalog med juridisk snirkelspråk. Deretter kan du ta stilling til internasjonal håndhevelse av samme skrift - og gange opp med antall lån som inngår i porteføljen. Hva sier den enkelte delstatslovgivningen - og har dette i tilfelle betydning?

Så pakker man denne mengden av snodigheter sammen, og utsteder et nytt komplisert verdipapir, før man binder dette til spekulering med finansiering av ulike løpetider. Legg til en interessant twist med amerikansk skattebegunstigelse av offentlig gjeld, og så begynner ting å bli vanskelige.

Jeg gir meg ikke ut for å forstå slike arrangementer. Det jeg sier er at de er så kompliserte at man minst bør besitte følgende kvaliteter for å kunne forstå dem til bunns.

* Tung makroøkonomisk forståelse, slik at du er kvalifisert til å mene noe om renteutvikling i ulike markedssegmenter
* Finansteoretisk kompetanse, slik at du vet hva de ulike finansarrangementene rent faktisk går ut på
* Juridisk kompetanse, slik at du vet litt om hva ordene på papiret reelt er verdt
* Statistisk kompetanse, slik at du muligens kan mene noe om kredittvurderingen
* Solide ressurser, slik at du har tid og mulighet til å vurdere om arrangementet er noe for deg

OK. Hva her skjedd siden finanskrisen eksploderte, oppryddingen startet og krisen for alvor spredte seg til realøkonomien?

De arrangementene som inngås i dag er vel stort sett like kompliserte. Det som er den største forskjellen er at de reelle kontraktsforpliktelsene nå nøstes opp, mens finansinstitusjonene blir klar over sin egen eksponering. Fortsatt er det sikkert mange skjeletter i skapene rundt omkring.

Mitt problem med det du sier, Bardun, er at det fortsatt pushes så kompliserte produkter at det er en illusjon at ”rådgiveren”, eller selgeren, selv fatter hva produktene går ut på. Det er ikke mange fond som IKKE er inne i derivater – og det vi snakker om her, er jo nettopp at man ikke pusher de enkle, men de kompliserte løsningene.

60 Minutes hadde for en god stund siden et program hvor de gikk i strupen på arrangementenes kompleksitet. Blant annet ba de toppledelsen av de store derivatutstederne om å stille opp. Mange ville ikke. Mange kunne ikke redegjøre for sine egne produkter.

Så dersom du har et tips om litteratur som er lett tilgjengelig, og som setter meg i stand til å forstå hva det gjengse investeringsfond driver med, er jeg lutter øre. Inntil så skjer, velger jeg å tro at antall pushere av finansprodukter i den norske banksektoren som forstår produktene de selger, kan telles på fingrene.

Da snakker vi i tilfelle om selgere som er ulydige mot sjefen, og likevel anbefaler høyrentekonto, indeksfond og andre trivialiteter.

Hva med kombinasjonsfond?

F.eks nordea sine plan-fond. De har en fast andel mellom aksjer og obligasjoner, ikke ulikt oljefondet med andre ord. Det er bare en overbygging som kjøper andeler i andre Nordea-fond.

Har du tro på slike fond? Eller er det (skjulte) gebyrer her også? Et alternativ kan være å kjøpe andeler i forskjellige fond etter hvert og passe på fordelingen selv.

Ang. kombinasjonsfond:

I teorien er kombinasjonsfond greit, men praksisen er det verre med. Dette er stort sett såkalte fond-i-fond hvor man betaler ekstra for å få satt sammen en passelig bukett med underliggende fond. Som så ofte er problemet at den ekstra kostnaden gjør at mye av ekstraavkastningen man kan forvente ved å ta en viss risiko, blir borte.

Det er utvilsomt bedre å hoppe over dette leddet og selv velge en fordeling mellom f.eks. aksjefond og rentefond.

For mange vil det dessuten være mer lønnsomt å betale ned boliglån enn å putte penger i fond med stor andel av rentepapirer, spesielt når mye av den (allerede moderate) forventede avkastningen spises av honorarer.

Mvh
Are Slettan

Milton: det var en lang kommentar. Men du har jo ikke lest det jeg skriver: Jeg sier jo ikke på noen måte at alt ansvar ligger på kunden, men at det er en deling her. Du tror vel ikke at jeg mener at man skal forstå produkter ala Terrapakken? Da har du misforstått. Research handler jo ikke bare om å forstå det du skal putte penga i, men også finne linker som omhandler slik sparing, slik som Slettan har skrevet mange av. Gjør et søk på google.

Det finnes faktisk sparing som er relativt enkel å forstå, som vanlige fond, f.eks. Jada, det er helt sikkert ting der også som er vanskelig å forstå, men poenget er at det er tradisjonell sparing som funker for de aller fleste.

Poenget er: Høres det veeeldig bra ut så burde du IKKE gjøre det, hvis du har en anelse av at dette virker komplisert og/eller du ikke forstår noe IKKE gjør det og hvis du IKKE har penger å tape, putt de i banken.

:)

Stemmer ikke helt at bankene ikke "pusher" sparekontoer. Mens de "pushet" investeringer med høyere risiko da børsene var på topp, har de nå med lave børser vært mest opptatt av å få inn kontoplasseringer for å bedre egen likviditet.

Har jo forståelse for at de ikke ønsker å gå konkurs, men hadde de vært et snev av kundeorienterte så er det vel når børsene er lave at de burde solgt aksjefond...

Bardun: Poenget mitt er at du neppe finner noe aktivt forvaltet fond som kun investerer i forståelige saker - ikke minst fordi de ulike fondene gjerne iht. vedtektene sine kan investere i andre fond.

De enkle fondsproduktene, indeksfond, har tradisjonelt ikke vært kjørt frem. Så som kunde er du som oftest prisgitt rådgivning fra selgere, som selv ikke forstår produktet.

Man kan kanskje si at forskjellen på en bankrådgiver og en bruktbilselger, er at bruktbilselgeren som regel vet når han lyver.

Milton: Ok, skjønner hva du mener, selv om du snakker med fremmedord for meg (kanskje derfor pengene mine fremdeles står i banken ...??). Poenget mitt er kun, ganske enkelt sagt, at det er lov å tenke selv og ta ansvar for at man ikke kjøper alt som blir sagt av selgere.

Men, skal du først investere i sparing, er det ikke et greit valg å velge kjente fond hvor du enkelt kan følge økning og du har full oversikt på via nettet på din saldo?

Gleder meg til den dagen "rådgivere" blir kalt selgere (er det ikke lovforslag på vei ang. dette?).

Bardun: Problemet kommer når et litt uvitende menneske kommer inn i banken - og uvitende er vi alle på ett eller annet felt.

Hva mener du om øyeoperasjonsmetode 1 kontra metode 2?

Vi skal passe oss for at vi ikke ender opp i den situasjonen som man gjerne ser i bananrepublikker: Alle er stolte av at de greier å lure de andre. Så dermed ender vi opp med den situasjonen av bilmekanikeren, legen (som anbefalte et unødvendig keisersnitt, og lo hele veien til banken) og finansrådgiveren er strålende fornøyd med livet: Alle har de lurt kundene sine i løpet av dagen, men samtidig lures de selv når de kjøper noe de ikke forstår. (Hvilket de ofte ikke innser).

I det daglige er denslags veldig tungvint, og samfunnsøkomisk er det ødeleggende - særlig når du plusser på litt korrupsjon. Snylteren skal også ha sin del av kaka, men også han lures av de tre ovenfor nevnte herrene.

Derfor skal vi være ganske observante på lovverk som krever ryddig forretningsførsel, og bidra til å videreutvikle det. Vi skal ha et godt lovverk som sikrer skikkelig forretningsførsel nettopp fordi vi alle er ignoranter. (noen har mer kjennskap til flere felt enn andre, men ingen har dyptgående kjennskap til alt).

Milton: Er fullstendig enig med deg. Det er dessverre de som lar seg lure og tror på gull og grønne skoger - disse vil alltid finnes og de vil alltid bli lurt. En enkel ting man kan gjøre er å gå til forskjellige banker / finansielle institusjoner, bruke forum og stille spørsmål der, osv. Ikke alle som selger finansielle produkter er uærlige. Det finnes helt sikkert mange som er ærlige også. Hvis man i tillegg har i bakhue at det er selgere man snakker med, så tror jeg man kan unngå å bli lurt.