Are Slettan

Lønner det seg å jobbe?

---

Innfør borgerlønn, + en eventuell tidsbegrenset støtte ordning ved plutselig bortfall av inntekt. Kutt ut all sosialhjelp, uføretrygd. Avkort pensjonsutbetalinger etc. Da vil alle ha råd til mat, husly, klær osv. og det vil alltid lønne seg å jobbe.

Enig med Stein.

Minstefradraget må også høynes en hel del, kanskje dobles. Og toppskatt-grensen kan settes ved 1 statsministerlønn.

Helt enig. Det må ligge intensiver som gjør det lønnsomt å jobbe. Hva med veldig lav skattesats for personer med lav arbeidsinntekt. 5 % skatt for de som tjener 270 000 eller mindre. En slik løsning vil kanskje få feil virkning da en del høytlønnede tilpasser seg og blir nullskatteytere.

Stein: Hva er borgerlønn? Det er farlig å kutte ut all sosialhjelp og uføretrygd. Det er faktisk en god del mennesker som ikke kan jobbe og som trenger denne støtten for alt den er verdt for å ha et verdig live.

For all del, jeg er enig i at den muligens er for høy nå (eller, retter sagt, det er vel systemet som ikke funker).

Poenget er jo også at uansett hva slag system man velger vil det alltid være folk som lurer systemet. Det kommer vi aldri utenom.

Hvis folk bare hadde vært ærlige ...

Til alle politekere: Går det an å bli så naiv !?

Hvordan kan det ha seg at Norge ganng på ganng kåres til det beste landet å bo i, samt blandt de med best helse i hele verden.
Samtidig som antall trydgede er ekstremt høyt. ( Det bør vell være liten tvil om at en god del av desse tilfeler handler om god gammel svindel, som vi andre vet om og godtar ! )

Slettan har rett i dette med trygdefellene, men omfanget tror jeg er usikkert. Det gjelder trolig marginale grupper.

En hovedgrunn til at det kalles trygde"felle" er nettopp at man fanges i en situasjon man selv ikke klarer å komme ut av. Det er ikke kun ytelsenes størrelse det kommer an på, men hvilke reelle valgmuligheter som foreligger i en konkret situasjon - kanskje ingen. Det er derfor ikke snakk om den etterhvert så mye omtalte fantasien om at alle har et fritt "valg".

Kommentarene ovenfor praktiserer imidlertid fritt valg ved at de VELGER å se bort fra at det faktisk skal foreligge grundige vurderinger av arbeidsevne og en medisinsk diagnose for å få uføretrygd. Dette kontrolleres av NAV i alle faser av prosessen og ytelsene er ofte tidsbegrensede, noe som ikke er attraktivt sammenlignet med fast arbeidsinntekt. Videre slås det hardt ned på trygdesvindel.

Hvilken del av dette er det man er i mot?

Den enkeltes mulighet til fritt å "velge" uføretrygd blir således en for lettvint forklaring på komplekse forhold.

Mht forslaget om å kutte ut uføretrygden: Det blir som å kreve at 100% handicappede rullestolbrukere (såkalte"grønnsaker") skal begynne å jobbe. Et absurd forslag.

Trygdene kan ses som en forsikringsordning vi betaler inn til i tilfelle f.eks. ulykker, arbeidsløshet osv. Hvis man er i mot dette må man være prinsippielt mot forsikringer. Et merkelig, og neppe særlig konservativt, standpunkt.

En liten oppklaring. Det er vel ikke på de uføretrygdede staten sløser bort mest penger. OK at også noen der misbruker systemet. Synes jammen det sitter mange i rullestol som gjør en imponerende og iherdig innsats. Det er på de fullt friske uten uføretrygd det sløses mest. Tror sannelig noen og enhver snart må beregne sin egen "produksjonsinnsats". Tror flere enn undertegnede blir overrasket over bunnlinja.

Sakens kjerne: Hva gjør vi med at svært mange jobber rett og slett på godt norsk kan kalles dritjobber?

En jobb som gir arbeidsfolk verre levestandard enn det trygdede får, burde ikke det vært forbudt ved lov?

Det er opplagt at en mye større statlig sektor er tvingende nødvendig, for private arbeidsgivere vil nesten alltid oppføre seg som kriminelle.

Businessklassen oppfører seg som psykopater, som Gordon Gekko i filmen.

LHH: Du er vel litt unyansert her i dine observasjoner. Er du en av de med det du karaktiriserer for en "drittjobb"? Syns også det er frekt å kalle dem det. Kan du ikke komme med eksempler på det du mener er "drittjobber"? Hadde vært interessant å se hva du mener med det ...

Har du møtt noen som du har tenkt, jøss, er hun uføretrygdet, hun har jo mye mer energi enn meg. Hun driver med alle slags hobbier, reiser osv. Mens jeg som jobber full tid har ikke overskudd til noe som helst etter jobben. Ja, det er naturligvis lettere å få energi hvis man kan styre sin dag fullt og helt. Men kanskje uføretrygd først og fremst bør være tidsbegrenset og gjenstand for ny vurdering stadig vekk. Noen ser ut til å mene at de har rett til uføretrygd bare de har litt vondt et sted, mens vi andre har vondt både her og der, men synes det er en selvfølge at vi må stå på videre. Dette har mye med holdinger å gjøre. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å gå på uføretrygd hvis jeg ikke var omtrent sengeliggende. Men det må lønne seg å jobbe - det er det som er saken! Nå synes jeg nesten vi blir straffet for å ha greid oss selv hele livet, betalt for vår egen bolig og stått på uansett form og føreforhold. Disse folkene får jo mer enn bare selve uføretrygden, mange som burde være i full vigør får også bostøtte. Jeg bor i en helt ny blokk og der bor det mange som tydeligvis har støtte til bolig fra sosialkontoret. Det kjennes litt urettferdig å stresse avgårde på jobb hver dag for å betale for min bolig, mens andre sitter og røyker på balkongen og ikke skal på jobb fordi vi betaler for dem. Det er noe galt her. Alt for mange får uføretrygd alt for lett, mens andre som kunne trengt det mer, kryper over dørstokken til jobb hver dag. Det burde være mer standardisert og ikke så lett å misbruke systemet

Bare se hvordan det har blitt i Drammen... Der vil arbeidsledige ha dagpenger i stedet for jobb. http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090617/NYHET/913191223/1063/NYHET

Anka: Har det noen gang slått deg at de som er nullskatteytere kanskje er det fordi de som alle andre kan trekke fra 28% av renteutgifter, og realiserte tap på investeringer? Skattesystemet burde heller legges om til flat skatt slik at alle betaler prosentvis like mye, men med et større bunnfradrag i bunnen.

Problemet er ikke at de trygdede får for mye, men at det er for lett å få trygd! Vet at kontrollen med uføretrygd er blitt strengere, men det er for lite og for sent.

Så klart er det en sammenheng mellom hvor god uføreordning vi har her i Norge og hvor mange som går på uføretrygd. Dette er ikke noe som trengs å forskes på en gang.

Det er bare å ta turen til sverige og se hvordan de har det der. De har en trygdeorning som er dårligere enn oss, det bor ca dobbelt så mange der og de har HALVPARTEN så mange som oss på trygd.... hmmmmmm, er det så vanskelig å se sammenhengen?

Jeg tror egentlig ikke Bardun er så interessert som han sier i å vite hva jeg synes, men bare i å diskredittere meg, men jeg er "storsinnet" og svarer likevel.

En dritjobb er enkelt og greit en jobb som gir arbeideren en lavere levestandard enn den levestandarden arbeideren ville oppnådd på trygd.

Lønn er alfa og omega.
Vi jobber alle for lønna.

Hadde jobbene våre vært gøyale, så ville vi gjordt dette gratis.

LHH, du virker helt bak mål! Mener du at at ikke folk jobber fordi de trives i jobben? "Hadde jobbene våre vært gøyale, så ville vi gjort det gratis". Wtf?? Skal du betale mat, klær og andre utgifter med latter og sang da?
Lønn er ikke alpha og omega, men lønn skal man ha. Problemet er at vi har politikere som syr puter under armene på alle som jamrer litt.

LHH: Ok, LHH. Kom med eksempler da!!! Jeg skjønte jo hva du mente med en drittjobb, men hva må man gjøre for å få en drittjobb. Hvis det er så mange av dem så fortell hvilke jobber det er. Grunnen til at jeg lurer er jo det det faktisk finnes folk som tar disse jobbene. Jeg fatter ikke hvorfor de gjør det hvis det er slik du sier... mulig vi skulle hatt et minstelønnskrav i Norge, slik de f.eks. har i USA (selv om den er altfor lav i seg selv).

Jeg er også, lik Mikkel, forresten. Jeg jobber fordi jeg syns det er gøy.

Og, løsningen din på en mye større statlig sektor er ikke direkte smart. Da får vi jo bare de som ikke gidder å ta en skikkelig jobb til å jobbe der. Jada. Det blir bra for produktvititeten. Kom igjen! Få jobb i staten! Der får du som ikke gidder å jobbe jobb slik at du slipper å ta en drittjobb. YES! Der har vi løsningen!

Vi som tilhører gruppen uføretrygdet, jeg jobbet to jobber i 10 år og er eneforsørger. Ble utsatt for en ekkel ulykke som gjør at jeg virkelig ikke er i stand til å jobbe. Mitt største ønske er at jeg kunne jobbe og bidra, hadde en kjempegrei jobb som jeg virkelig trivdes med, men som ikke betalte allverdens så jeg måtte strø på med ekstrajobb da jeg forsørget/forsørger min familie. Siste fem årene før jeg havnet i ulykken jobbet jeg kun en jobb. Nå da jeg ikke lenger er istand til å jobbe får jeg ca 67% av en middels inntekt (hva flere av dere kaller drittjobb) og har akkurat så jeg greier meg. Kan ikke gå på byen eller kjøpe dyre klær, må droppe ting som tannlegen,frisør m.mer for meg selv da jeg må prioritere barna som koster nå da de er blitt tenåringer. Min kone er gått bort og jeg er alene med 3 barn og det er ikke lett å få endene til å møtes.
Hvis noen tror at dette er en ideel situasjon og at vi som er uføretrygdet liker dette tar de skammelig feil.
Jeg er dritt lei av å snu og vende på hver krone, de 30% jeg mistet gjør at jeg ikke har et normalt sosialt liv.
Barn som er blitt såpass store som mine 13-18 år er "dyre i drift" og det er viktig at de ikke skal lide for min situasjon, selv omde selvfølgelig merker det de og, da dyre skoleturerer, idrettsturer osv hele tiden hagler over en.
Jeg klager ikke, men det er flere sider av en sak enn bare de som lurer seg til uføre trygd, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne jobbe, få råd til å ta barna med på ferie slik andre foreldre gjør.
Jeg er enig med at det er noe feil med systemet og jeg er veldig for at uføretrygd behovs prøves sterkere, men vi som pga uheldige omstendigheter trenger denne lever ikke akkurat fett av staten når vi ikke tjente bra før vi ble uføretrygdet. Vi er en gruppe som faller mellom to stoler, og hadde jeg fått satt ned min uføretrygd med 10% så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.
Lurer på hvor mange av dere som kan leve på 16.000 kroner (netto) i mnd'en + barnetrygd (for min del 2) og 3 barn hjemme.
Nei jobb og nyt jobben dere som kan, uføretrygd er noe dritt å leve på. Den er ikke for høy for oss som ikke tjente masse før vi trengte den.

Her er det mange som ikke vet hva de snakker om...

1: Det er *ikke* lett å få trygd. Det er en langvarig og tildels ydmykende prosess, med strenge krav.

2: Trygdede har *betydelig* lavere inntekt, og dermed materiell levestandard, enn folk i arbeid. Det er absurd å tro at noen "trygder seg" av økonomiske grunner.

3: Antallet uføretrygdede må ses i sammenheng med at Norge har verdens høyeste pensjonsalder. Sist jeg så tall på dette, hadde Norge faktisk like mange eller flere mennesker i arbeid (i forhold til folketallet) enn land med få uføretrygdede men "normal" pensjonsalder.

Til Fahnsen. Takk for innlegget, som førstemann som vet hva dette handler om.
Og til deg som kalles "svenske": Du blander ikke sammen uføretrygd og sykepenger, vel?
Selv er jeg definitivt ikke trygded, men har veldig sympati med mor + tre. Andre, skam dere.

Det er tydeligvis ganske mange som ikke evner å ta til seg den informasjonen om at arbeidslivet har endret seg betydelig siden 70-tallet her i landet, og at derfor for eksempel ungdom som er SKOLETAPERE, nå stort sett må ta til takke med såkalte drittjobber, hvis de i det hele tatt klarer å få en slik jobb da, i stedet for 70-tallets mer ryddig organiserte industriarbeidsplasser.

Ble inspirert av Lottas drittjobb-bok (dagbladet.no):

http://www.dagbladet.no/2009/06/17/nyheter/politikk/arbeiderpartiet/regjeringen/innenriks/6761053/

I tillegg så har det i de senere årene her i landet i økende grad foregått en stadig utskvising av de mest ressurssvake arbeidstagerne, både i privat og offentlig sektor, fordi virksomhetens effektivitet har gått foran det å tilrettelegge arbeid for den enkelte etter arbeidskapasitet. Så når man ikke kan si opp arbeidstagere, så har det tydeligvis i økende grad blitt brukt utpsyking av arbeidstagere ved stadig flere virksomheter her i landet, slik at disse arbeidstagerne ofte etterhvert sier opp frivillig i samarbeid med lege.

Så DERFOR er kanskje noen grupper uføretrygdede sprekere nå enn da, men allikevel ikke spreke nok i hodet og beina til å løpe rundt i en drittjobb. Så uføretrygden bør jo gies på grunnlag av hvilke muligheter man har i DAGENS arbeidsmarked, og ikke på grunnlag av GÅRSDAGENS arbeidsmarked.

Det bør jo ikke være så vanskelig å se at det er i denne problematikken hovedproblemet med økningen i antall uføre ligger, men det er tydeligvis vannvittig lite politisk korrekt, for veletablerte journalister, å nevne denne problematikken i det hele tatt, men noen hederlige unntak er det jo som lenken jeg viste til fra dagbladet.no.

Fahnsen har har kjempepoeng med at vi er flere som jobber i Norge prosentuelt enn i de fleste andre land. Det er vanskelig å sammenligne land uten å se på alle faktorer. Samtidig er det slik i Norge at ikke-lønnet arbeid, som arbeid i hjemmet f.eks ikke blir påskjønnet og er en del av "systemet". Dette er anderledes i Sør-Europa.
Jeg kjenner selv en slik type som noen snakker om, som er ca. 50, i full vigør, kjører traktor, snøskuter, har fin bil og hus + hytte, drar på sydenferier, og jobber litt svart her og der. Jeg vil anta at han kunne tatt en vanlig jobb, om han hadde hatt økonomisk insentiv til det. Men det blir feil å dømme alle som går på uføretrygd.

Det som er skremmende, er jo økningen. Norge er i en særstilling pga. store oljeinntekter. Hvis man derimot kikker litt nedover i Europa til land med lignende levestandard, ser man allerede faresignalene overalt. Land som Frankrike, Spania, Italia, Storbrittannia mm. har alle en mindre andel enn oss av befolkningen som jobber, de har gunstig pensjonsalder kombinert med lave fødselsrater (Frankrike begynner å bli et unntak). Samtidig er statsgjelden skyhøy. Det er ingen som tør ta tak i problemene, tenk f.eks på de enorme protestene i Frankrike og Italia da styresmaktene ville redusere pensjonen eller øke pensjonsalderen.
Faren er at ved å utsette problemene, kan det komme en "eksplosjon" istedet når man er tvunget til å gjøre noe, og at det da må drastiske kutt til istedet for å ta det langsomt nå.
Norge kan også komme i skvis selv om vi er "rike", fordi hvis vi opprettholder et velferdstilbud som overgår de fleste andre, kan det fungere som en velferdsmagnet på folk fra andre deler av EØS-området.

Er selv forresten arbeidsledig fra noen måneder tilbake, og kan ikke si at vi her er i toppen av velferd akkurat. Når man får 62% av tidligere lønn brutto, betyr det en drastisk levestandardsenkning, men jeg klarer meg. Minner om at i Danmark får man 90% og i Sverige 80% av tidligere lønn. På den annen side kan man si at hadde jeg fått 90% av tidligere lønn, ville trangen til å komme tilbake i jobb med en gang vært mye lavere.

Det er ganske mange besteborgere som hater å høre snakk om de svakestes vilkår i eget land, og da kan man jo heller ikke forvente annet enn at disse besteborgerne tror at mange av disse svakeste har anledning til å VELGE uføretrygd framfor arbeid. Det er tydeligvis også ganske mange besteborgere som mener de kjenner endel som har snyltet til seg uføretrygd. Vel, da kan jeg opplyse om at det er endel lidelser som slår seg av og på omtrent som en bryter, og når man er i elendig forfatning en dag så går folk sjelden ut og viser seg for folk.

Når det bare er et lite antall medier som driver med folkeopplysning om hva som egentlig foregår i NAV for tiden, så kan man jo heller ikke forvente annet enn at ganske mange er uopplyst på dette området. Jeg kunne kommet med endel lenker her, men nå kan de som har behov for det jammen selv bruke en søkemotor for å søke etter NAV, og les gjerne kommentarene etter innleggene.

Så hva med å prøve å sette seg litt inn i hvordan prosedyren for å få uføretrygd egentlig er for tiden, før man uttrykker seg i store ord? Det å bli vurdert til uføretrygd er en prosedyre som ofte kan ta mange år, og dessverre har det i de senere årene vært et såpass mistenkeliggjøringsregime fra NAV, rettet mot folk som søker om uføretrygd, at det ganske ofte går over i ren trakassering og rettsløse tilstander. I NAV er det et enormt budsjettsparingstyranni ute og går når det gjelder å spare på framtidige uføreytelser, og hvor tydeligvis også ansatte i NAV lett blir psyket ut av jobben hvis de ikke følger det budsjettsparingsopplegget.

Det er selvfølgelig heller ikke slik at man får klasket uføretrygden i bordet hvis man tydelig viser at man ikke gidder å jobbe, for da blir det ofte til at man i beste fall får en minimalistisk sosialstøtte, men først etter å ha solgt alle eiendeler av vesentlig verdi bortsett fra en nøktern bolig.

Dessuten, skal man kunne tyne ned den legale minstelønnen på det norske arbeidsmarkedet til for eksempel 80 kroner timen, og deretter automatisk presse minstepensjonen under hva man da får i månedsbeløp med en slik inntekt? På tide at flere her, inkludert Are Slettan, begynner å tenke litt mer prinsipielt OGSÅ når det gjelder disse spørsmålene, men det er tydeligvis ikke politisk korrekt å tenke prinsipielt når det gjelder disse spørsmålene.

Overskriften på dette innlegget til Are Slettan er altså «Lønner det seg å jobbe?». Vel, det kan se ut som om Are Slettan får litt for lite incentiver i sin betalte bloggskriving for tiden, for dette blogginnlegget hans var jo stort sett en omstokking og resirkulering av hans blogginnlegg «Tabu å forske på trygd?» av 08.06.2009. Eller har NA24 begynt å satse på at kommentarene etter innleggene i økende grad er det leserne søker seg fram til?

Kanskje dette kunne løses ved å skule på alle som vi synes egentlig burde ha jobbet. Altså null sosial aksept blant venner for å utnytte systemet?? Jeg synes for mange mennesker skryter av at de klarer å lure systemet...det er en holdning som er utbredt. Dette er grunn-problemet!! Alt dette andre vi forsøker på med satser, trygder, skatter osv.. vil hele tiden slå ut skjevt den ene eller den andre veien, så lenge folk forsøker å utnytte alt hele tiden.

Håpet er lysegrønt!

Hva vet egentlig dere som mener å kjenne til noen som ikke burde ha uføretrygd om vedkommendes diagnose? Det er en sak mellom pasient og lege, ikke pasinten og naboen.

Jeg kjenner en som skryter på seg å ha "faket" en psykisk diagnose for å få trygd. Personlig tror jeg diagnosen er reell, men at det er sosialt vanskelig for vedkommende å innrømme psykisk sykdom offentlig.

Det er nok endel som klarer å lure systemet ved sykemelding, arbeidsløshetstrygd og ved sosialstøtte, men å grovt lure til seg uberettiget uføretrygd, i dagens Norge, ser jeg på som nærmest umulig.

Fahnsen:

Du skriver "Trygdede har *betydelig* lavere inntekt, og dermed materiell levestandard, enn folk i arbeid. Det er absurd å tro at noen "trygder seg" av økonomiske grunner."

Dette er ikke så entydig. Det fremgår tydelig av den stortingsmeldingen som danner utgangspunket for min kommentar at den reelle kompensasjonsgraden i en del tilfeller er over 100 prosent, altså at trygd lønner seg. Dette vil spesielt gjelde enslige forsørgere som har en relativt lavt lønnet jobb som alternativ.

Mvh
Are Slettan

Det typisk politiske korrekte når det gjelder arbeidslivspørsmål i de senere årene her i landet, har tydeligvis vært å tenke nasjonaløkonomien i arbeidslivet som et slags bedriftsøkonomisk regnskap. Slikt passer jo veldig godt inn i markedsliberalistiske bedriftseieres tankegang, og slik har store deler av øvrigheten sunget med i den stadige sangen om at hovedvirkemiddelet i sosialpolitikken er arbeidslinja, og å skape nye arbeidsplasser, og det nesten uansett hvilke problemer som dukker opp på det sosialpolitiske området. I praksis har den tankegangen derimot medført en mer og mer smalsporet arbeidslinje, hvor stadig flere har blitt kastet av i svingene. Dette har selvfølgelig bidratt til å skape et dårlig nasjonalregnskap, både sosialpolitisk og økonomisk sett, og med svekket konkurranseevne for landet som resultat.

Dessuten, hvor er den humanistiske og demokratiske tankegangen oppi dette? Det er jo ikke vanskelig å se sammenhengen med de som blir skviset ut fra en respektert plass i samfunnet og økning av psykiske lidelser blant unge, økning i kriminalitet, økning av ensomhet, økning i antall tapere som myldrer rundt omkring i norske byer, med mer.

En humanistisk tankegang bør jo legge opp til at det regulære arbeidslivet er en av flere brikker også i sosialpolitikken, og ikke stort sett toget på den eneste linja man har der. En humanistisk tankegang bør jo også legge opp til at folk i det store og hele bør kunne trives på en arbeidsplass, men allikevel så er det i stor grad blitt forverring av sosialiseringsmulighetene mellom arbeidstagere på mange arbeidsplasser i de senere årene, og det spesielt i lavprestisje-yrker. Dette på grunn av omlegging av arbeidsrutiner og skiftordninger, mer effektivitetspress, med mer. Så det er vel ikke så vanskelig å se at den nye trenden i arbeidslivet, presset inn med markedsliberalismen, skaper et dårlig nasjonalregnskap?

Enkeltpersoner og små bedrifter kan jo også bygge opp arbeidsplasser i det små fra grunnen av, men retorikken og politikken om å skape arbeidsplasser har jo i praksis ganske ensidig lagt opp til at det er de større virksomheter som vanligvis får mest politiske virkemidler til å skape arbeidsplasser. En slik praktisk politikk mener jeg har bidratt til å holde nede mye av den lokale lekne entusiasmen som kunne bidratt til å skape mye interessant rundt omkring i landet.

I begynnelsen av den moderne tidsalder bestemte først politikere. Noe tid etter annen verdenskrig tok byråkratene over makten. Da ble det vanskeligere å henge med. Nå har datakonsulentene tatt fullstendige over, og da detter vi helt av. Lykke til videre med gode innlegg, Jon Vogt.

har vert borte i mange mennesker som er blitt uføretrygdet,som bare venter på at karantenen på 1 år er over så de kan begynne og jobbe,da er det bare og si i fra seg 15% av tryggden så kan de tjene bort i mot 3 g og likevell ha 85% AV TRYGGDEN I BUNNEN,staten har en såkalt ventelønn ,for overtallige statsansatte,hvist du kommer over for mit vedkommende kr 50000 i året blir jeg trekt krone for krone,

Takk Camilla!

Til anonym i dag kl 7:42:

Jeg har også vært borti folk som ønsker, og er i stand til, å jobbe deltid ved siden av uføretrygden, og det kan også være fullt lovlig opp til et visst tak, men man blir altså uføretrygdet i forhold til ens muligheter til å få fulltidsjobb, og det enten fordi man av helsemessige grunner ikke er i stand til å jobbe full tid, eller fordi det ikke ansees som mulig å få fulltidsjobb for vedkommende i DAGENS ARBEIDSMARKED fordi man anser at dagens arbeidsgivere ikke anser vedkommendes arbeidskraft for tiltrekkende nok.

Jeg er en av dem som havnet på uføretrygd for noen få år siden. Ikke frivillig, nei, så ikke misunn meg. Og den karantenetiden har ikke betydd noe for meg, for jeg klarer ikke jobbe. Er sjeleglad om jeg klarer ta littegranne rengjøring hjemme dann og vann, for det er ingen selvfølge alltid. Men også jeg kjenner til folk som har 100 % uføretrygd og som har vært heltids "svart" dagmamma i årevis, samt har "hvit" vaskejobb om kvelden med lønn innenfor den lovlige grensen på 1G. Det er ganske mange aktive timer i jobb i mine øyne,- jeg hadde ikke klart en av de jobbene, og vedkommende hadde 2?

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar: