En spekulant på Stortinget
Ola Borten Moe. (Foto: Scanpix)
Stortingsrepresentant Ola Borten Moe har tenkt å bli aksjespekulant. Er det lurt?
Dagens Næringsliv meldte lørdag (ikke på nett) at Senterpartiets Ola Borten Moe, som leder næringskomiteen på Stortinget, vil prøve seg som aksjespekulant.
Ifølge Stortingets register over representantenes og regjeringsmedlemmenes økonomiske interesser, eier ingen av representantene i dag aksjer i børsnoterte selskaper, selv om flere av dem har aksjer i ikke-noterte bedrifter.
Borten Moe har til nå puttet et fast, månedlig beløp i aksjefond, men nå vil han satse på enkeltaksjer, og har i første omgang pekt ut Norske Skog som en god investering. Han er også interessert i Det norske oljeselskap. Han forklarer bakgrunnen slik:
Drivkraften er den samme hos meg som hos andre som kjøper aksjer: Muligheten for god avkastning. Og så er det selvsagt spenningen.
På spørsmål om han som stortingsrepresentant og næringspolitiker må ta spesielle forholdsregler, svarer han:
Nei, ikke utover hensyn som alle aksjeeiere bør ta. Men kommer vi i posisjoner som kan gi oss innsideinformasjon, må vi jo melde oss som innsidere, selvsagt.
Ikke andre hensyn?
Her synes jeg Borten Moe farer litt lettbent forbi et vanskelig spørsmål. Bør virkelig ikke lederen av næringskomiteen på Stortinget ta andre hensyn enn dem alle aksjeeiere må ta?
La oss ta et eksempel som nettopp dreier seg om Norske Skog, som Borten Moe nå har tenkt å investere i.
Borten Moe har tidligere gått inn for at Norske Skog skal sikres billig kraft for å opprettholde driften. Kan han fortsette å mene det hvis han samtidig er aksjonær i selskapet?
Og hvis han nå investerer i Det norske oljeselskap, hvordan blir troverdigheten hans da i spørsmål om utbyggingstakt på norsk sokkel?
Nylig var Borten Moe i møte med kritikere av norske oppdrettselskapers virksomhet i Chile. Kan han gå i slike møter hvis han også er aksjonær i Marine Harvest eller Cermaq? Hvordan blir det å diskutere rederibeskatning hvis han sitter lastet med shippingaksjer?
Kanskje best å la være?
I det hele tatt er det litt av en slalåmløype en aksjespekulant i næringskomiteen skal gjennom. Og selv om Borten Moe styrer klar av alle portene, vil nok mange mistenke at han ikke gjør det.
Det er fint at stortingspolitikere er opptatt av hva som skjer i bedriftene, og aksjeinvesteringer stimulerer sannsynligvis interessen. Men dette må veies opp mot de mange problematiske situasjonene man setter seg selv i når man har en rolle som Borten Moes.
Dessuten er det jo slett ikke sikkert at Borten Moes aksjeplukking blir mer vellykket enn å putte sparepengene i et aksjefond. Det årlige honoraret aksjefondet tar, kan være en lav pris å betale for å slippe stadig vekk å måtte forklare seg om rolleblanding.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Som vanlig gode poenger her.
Må innrømme jeg tenkte mye det samme da jeg leste artikkelen lørdag.
Egentlig kan man være enda strengere, og gjøre det enkelt. Hvorfor ikke si at stortingspolitikere ikke kan sitte med børsnoterte aksjer (muligens med et unntak for aksjer som eies før man blir valgt inn). På den måten unngår man rolleblanding og mistanker om rolleblanding.
De fleste vil jo som du skriver komme vel så godt ut av det med en portefølje bestående av aksjefond.
Synes ikke dette er så viktig. Politikeres moral kjenner vi godt; enten det gjelder sniking i helsekøen, pensjonsrettigheter, støtte til prosjekter som gir gjenvalg.
At noen også benytter stillingen til å øke sin personlig formue, burde forbause ingen.
Bare å vente et år, så er pengene hans forsvunnet i tap og meglerkurtasje. Etter det, holder han seg kanskje vekke.
hmm: Ja, sånn sett løser kanskje problemet seg selv :-)
Mvh
Are Slettan
Veldig bra, Are. Du er helt på topp når du denger løs på "øvrigheta", helt på topp.
Kudos også til Bassen over som treffende beskriver politikeres (lave) nivå når det gjelder moral og etikk.
Men rent prinsipielt er heller ikke stortingsrepr. diskvalifisert fra å tjene penger eller spekulere i aksjer. Problemet er vel heller at Norge er så lite at selv på stortinget driver de for det meste med micro management og detaljstyring. Det skulle f.eks. overhode ikke vært rom for å diskutere reguleringer for et enkeltfirma, uansett størrelse, på stortingsnivå.
Tenk også på dette med formålet for aksjer. Det er (en av flere) måter å få tilgang til kapital for bedrifter. Uten aksjer og et marked å handle dem i ville utviklingen stoppe opp. Aksjemarkedet er en forutsetning for innovasjoner. Slik sett kan det at en stortingsrepr satser på aksjer dra med seg flere som satser på aksjer. Tilgang til kapital er bedre enn ikke tilgang på kapital. Så får vi heller leve med at for stor tilgang til kapital skaper mange dårlige prosjekter.
Her blandes virkelig kortene... Heller drivkrafen/trangen/lysten/ spenningen mer mot "aksjer og god avkastning", enn det å være en folkevalgt med ryggen fri, så bør han seriøst vurdere å trekke seg som representant for Senterpartiet.
Ved en demokratisk valgordning sitter Ola Borten Moe på Stortinget. Han skal representere folkets interesser og ikke sine egne. Ved å eie aksjer får man egeninteresser i fokus, og da man i tillegg sitter på Stortinget er det desto større sannsynlighet for at egeninteressene kommer foran velgeres interesse, etter mitt syn.
jeg mener at stortingsrepresentanter m/familie prinsipielt ikke bør eie aksjer av den grunn at innflytelsen og makten de besitter kan benyttes til eget øyemed.
Sitter ikke Støre med store aksjeposter i div. børsnoterte selskaper? Selv om en representant ikke personlig eier aksjer er det nok åpenbart at famile og venner og andre forbindelser nyter godt av de drypp av informasjon som kommer fra representanten. Og at det "drypper tilbake" på representanten på den ene eller andre måten kan man vel anta som selvsagt.
Omega:
Det som er kjent er vel at Støre er aksjonær i to familieselskaper (Trestø og Femstø). Jeg mener ikke at man må kvitte seg med alt slikt som regjeringsmedlem eller stortingsrepresentant, men det er klart at denne typen indirekte investeringer kan være like problematiske hvis politikeren er aktiv i forvaltningen og f.eks. plukker aksjer som familieselskapet skal investere i.
Det er ikke helt enkelt å trekke klar linjer her, men det jeg reagerte på med Borten Moe er at han bruker uttrykk som å "spekulere" i aksjer, noe de fleste vil tolke som en aktiv og relativt kortsiktig handel, samtidig som han tilsynelatende ikke ser noen motforestillinger mot dette. Det siste inntrykket bekreftet han for øvrig i et intervju med Finansavisen dagen etter min kommentar. Det synes jeg er ganske lite reflektert.
Mvh
Are Slettan
http://blogsoft.no/trackback/ping/9818423
