Et kupp er et kupp

Manuel Zelaya. (Foto: Scanpix)
Og det er det som har skjedd i Honduras.
Når hæren med våpen i hånd henter en folkevalgt president på natten og setter ham på første fly ut av landet, er det et kupp. Det bør ikke være så vanskelig å innse. Og det er det som har skjedd med president Manuel Zelaya i Honduras.
Så registrerer jeg at det plutselig har vokst frem en liten hær av eksperter på grunnloven til Honduras, med ulike meninger om hvorvidt Zelaya hadde trådt over sine konstitusjonelle grenser. Etter min svært ringe forståelse er dette kompliserte og diskutable problemstillinger.
Men de hører uansett hjemme i politikken og eventuelt i jussen. Det ble jobbet med å stille presidenten for riksrett. Det er greit. Å sende soldater for å hente ham midt på natten og hive ham ut av landet - det er ikke greit.
Verden har endret seg
Hadde dette skjedde for 20-30 år siden, ville de fleste trukket på skuldrene. Militærkupp i Latin-Amerika var ren rutine.
Men mye har endret seg i verdensdelen. De fleste landene i Latin-Amerika er nå demokratier, selv om det varierer hvor velfungerende de politiske systemene er. Det eneste definitivt udemokratiske landet er nå Cuba.
Det har knapt forekommet vellykkede militærkupp de siste par tiårene, og forsøkene finnes primært i Venezuela, først i 1992, da Hugo Chavez forsøkte å gjennomføre et kupp, og så i 2002 da han selv ble utsatt for et mislykket kuppforsøk.
Derfor er det som nå har skjedd i Honduras like uvanlig i dag som det ville vært vanlig for 30 år siden.
Nye toner
Reaksjonene viser også at verden har endret seg. Riktignok forsøker Hugo Chavez som vanlig å spille Yankee-kortet, og hevder at USA har vært involvert i kuppet i Honduras.
Men Obama-administrasjonen fordømmer kuppet og har støttet en resolusjon i FN som oppfordrer alle land til ikke å anerkjenne den nye regjeringen i Honduras.
Det er åpenbart at dette har sammenheng med at den kalde krigen mot Sovjetunionen og landets kommunistallierte, er over. På samme måte som det ikke lenger slår helt an når Chavez ser yankee-imperialister på høylys dag, fungerer det ikke lenger like godt for høyreorienterte kuppmakere i Latin-Amerika å appellere til USA ved å vise til den røde fare.
Håpet er at dette også gjør det lettere å finne en fredelig løsning i Honduras, og at dette vil befeste den demokratiske trenden i Latin-Amerika.
Oppdateringer:
Meldes om blodige sammenstøt
Presidentens fly omdirigert til El Salvador
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
"Men Obama-administrasjonen fordømmer kuppet og har støttet en resolusjon i FN som oppfordrer alle land til ikke å anerkjenne den nye regjeringen i Honduras."
Eller så skyldes det at statsledere ser på seg selv som suverene, og at høyesterett og grunnloven må vike når denne eliteklassen av mennesker skal realisere seg selv.
Jeg ser på "kuppet" i Honduras som god "corporate governance", og et eksempel til etterfølgelse.
Jeg vil anbefale alle å lese om dette på Onar Åm sin "lillablogg".
Det er "in" i tiden å svekke rettstaten til fordel for makten.
Når rettstatens voktere, Høyesterett, brukte militæret for å stoppe presidentens planlagte kupp, så er det vanskelig å kalle kupphindringen for kupp.
Dette såkalte "kuppet" kan ha hindret en maktsosialistisk/fascistisk utvikling.
Dersom utviklingen videre bevarer demokratiet, eller øker friheten, så har dette vert vellykket. Dersom det motsatte skjer, så kan man diskutere om presidenten bare skulle ha lyktes i å gjøre seg til diktator.
Bevarer man friheten med dette, så er aliansen høyesterett/militæret veldig interessant.
Det viktigste i Latin-Amerika, er at en gryende forståelse for demokratiet kan få utvikle seg videre. Da kan vi ikke ha det slik at demokratiet som styreform kun agerer på de sterke menns nåde. Skal vi ha demokratier, må alle statslige institusjoner støtte opp om dem - inklusive militæret. Det som har skjedd i Honduras viser at demokratisering ikke er unnagjort en gang for alle, og mer er en løpende utviklingsprosess.
Chavez, som jo ikke alltid har vært noen stor demokrat, forsøker åpent å bli sittende "til evig tid" i et skinndemokrati. Det kan man kritisere, men ikke uten i samme slengen ta med i betraktning det som skjer andre steder. I Colombia har president Uribe gjort en slik jobb at han ikke bare har blitt gjenvalgt.Særlig er det innsatsen mot venstregeriljaen som har gjort han populær. Sterke krefter jobber for å endre grunnloven for at han skal kunne ta en tredje periode. Likevel bør han ikke få endret grunnloven for å ta en tredje periode, ettersom det åpner veien for at enhver anen møkkamann ville kunne gjøre det samme.
Respekterer vi de aller mest grunnleggende forutsetningene for demokratiet, vil det kunne utvikle seg fra de korrupsjonsbefengte elitestyrene det mange steder er, til en styreform med kapasitet til å slenge de udugelige på historiens søppelhaug.
Det fordrer imidlertid at de aller mest grunnleggende forutsetningene for demokratiet respekteres - hvilket ikke later til å skje i Honduras.
Kampen mot korrupsjon og vanstyre føres best i et miljø preget av åpenhet, pressefrihet og opplysning. Under slike vilkår vil de nye demokratiene sakte men sikkert utvikle seg til mer renhårige og hederlige styresett.
Zelaya burde vært stilt for riksrett. Han ble landsforvist. Han ble ikke fengslet, torturert eller henrettet. Hadde dette vært et kupp efter tradisjonelt latin-amerikansk mønster hadde han ikke kunnet opptre sammen med statsledere fra resten av verdensdelen, eller i FNs hovedforsamling.
Høyesterett forsvarte grunnloven, og gav hæren ordre om å arrestere presidenten. Zelaya hadde lenge forsøkt å manipulere hæren til å delta i grunnlovsstridige aktiviteter. Da hæren motstod presidentens press, ble forsvarssjefen avsatt. Hæren arresterte ikke Zelaya på eget initiativ, men på ordre fra høyesterett. Når presidenten ikke vil følge grunnloven, er det ikke da naturlig at høyesterett forsvarer grunnloven?
Kongressen diskuterte å stille presidenten for riksrett. Slik fungerer det i et land der statsmaktene er organisert efter maktfordelingsprinsippet.
Det fantes andre alternativer enn å landsforvise ham, men en president som manipulerer for å endre konstitusjonen på ukonstitusjonelt vis må regne med at noen reagerer. Han har gått på Chavez-skolen, og nå ser det ut til at han skal få verdenssamfunnets hjelp til å komme seg rundt grunnloven.
Den som ikke respekterte de aller mest grunnleggende forutsetningene for demokratiet, Slettan, det var Zelaya.
Hvorfor er det ingen i medstrømsmedia som ser at dette er en konstitusjonell strid. At det som er skjedd bryter verdensdelens mønster for militærkupp? Hvorfor tør ingen ta i disse helt fundamentale og grunnleggende problemstillingene?
Istedenfor å gjøre det stirrer man seg blind på at Zelaya er folkevalgt. Hvilket ikke betyr å ha blankofullmakt til å gjøre hva man vil. Det er i diktaturer at statslederne opptrer uten bindinger til annet enn egen makt og prestisje.
Jeg er ikke helt sikker på at dette er "et kupp er et kupp".
Her er det en demokratisk valgt president som forsøker noen udemokratiske triks. Da griper en av de andre tre statsmaktene inn (høyesterett) i kraft av grunnloven.
Er ikke det slik et demokrati etter maktfordelingsprinsppet skal fungere når en demokratisk valgt leder prøve å gjøre udemokratiske (grunnlovstridige) triks.
Det finnes dessverre nok eksempler demokratisk valgte udemokratiske ledere, nå og i tidligere tider, som har utviklet seg til diktatorer og avviklet demokratiet i landet fra en demokratisk valgt posisjon.
Jeg synes dette caset er meget interessant og det skal bli spennende å se utfallet.
Dette er _ikke_ et kupp av den typen det går tretten på dusinet.
God sommer.
--Pelle
Det mange her åpenbart ikke forstår, er at systemet med kun én presidentperiode (eller i høyden to) er en del, nettopp av et system der «sterke menn» styrer uten demokratisk kontroll. Kort sagt: Presidentene er regelmessig utskiftede paradefigurer; den egentlig makten ligger utenfor de folkevalgte organene. De hyppige regjeringsskiftene er en effektiv måte å hindre at større reformer gjennomføres.
Zelaya, Chavez og Ortega er neppe ideelle politikere etter nordiske mål ? men de arbeider alle for at makten skal være folkevalgt, og ikke arvet eller kjøpt. Motstanderne deres er ikke demokrater etter våre begreper, men rikfolk og militære som så langt har sittet med større makt enn de valgte presidentene, og ikke vil ha noen forandring i dette. Honduras er et ekstremt klassedelt land, med en fåtallig, men svært rik elite, og en stor andel svært fattige ? som, i den grad de ser noen vits i å engasjere seg politisk, setter store håp til de omstridte reformpresidentene. Forskjellen på et radikalt og et konservativt regime kan bety liv eller død for en familie som, tross 12 timers arbeid pr. dag for de fleste familiemedlemmene, ikke har råd til skolegang og helsestell i det privat og kommersielt system, og knapt nok til skikkelig mat.
Norges grunnlov hindrer ingen statsminister i sitte i mer enn 4 år, og lengre regjeringsperioder regnes ikke som noe trusel mot demokratiet. Det må være mulig å se at opphevelsen av slike begrensinger kan være et steg nærmere reelt demokrati, også i Latin-Amerika.
Det såkalte lillablogger Åhm med kumpaner ikke har forstått, er hvordan et demokrati fungerer.
Det er slik, at hvis høyesterett finner en lov ulovlig, kan ikke høyesterett sende militæret på presidenten, de kan kjenne loven ugyldig. Gjør de det er ikke loven gyldig uansett hva presidenten mener om den saken. Dermed kan heller ikke politiet håndheve den. Politiet står som vi vet ikke under presidenten. Jens Stoltenberg kan for eksempel ikke beordre politiet i Norge til å arrestere alle som bærer gul skjorte. Selv om han er sjef for justisministeren som er sjef for politiet.
Det er ikke forbudt å bære gul skjorte.
Hvis Manuel Zelaya bestemmer noe han ikke har anledning til å vedta, er den demokratiske løsningen kort og godt at ingen gjør noe for å iverksette besluttingen.
At slike som Onar Åm ikke forstår dette er greit nok, den mannen er så forblindet av hat til alt han kaller sosialister at han er blind. En sosialist for Åm er hvem som helst som mener noe annet enn ham, eller som irriterer ham på en eller annen måte. Det har ingenting med politiske meninger eller ståsted å gjøre.
Ikke enig i at et kupp er et kupp
Du skriver: "høyreorienterte kuppmakere i Latin-Amerika", mener du da den nye regjeringen i Honduras? Presidenten som har blitt midlertidig innsatt er fra Zelayas eget parti Partido Liberal (Roberto Micheletti).
Det er trist aa se at denne krisen i Honduras ser ut til aa bli en slags politisk krig mellom hoeyre og venstre naar folket i Honduras staar samlet over politiske og religioese linjer.
Mest trist er hvordan mediene dekker krisen der de kun viser bilder fra voldelige demonstrasjoner og unngaar aa dekke de mange fredelige demonstrasjonene som har funnet sted.
Voldelige sammenstoet med militaeret har blitt provosert av demonstranter armert med steiner, koeller, jernroer og pistoler.
Dette blir aldri nevnt i pressen, hvorfor? Utrulig urettferdig mot folket i Honduras som har en historie for aa vaere et fredelig folk.
I dag gikk Mel ZElaya i mot anbefalinger i fra oas og un mot aa returnere til Honduras og proevde lande etter aa ha faatt forbud mot det.
To personer(kanskje fler) ble drept da folkemasser samlet seg rundt flyplassen og en gruppe av demonstrantene presset seg gjennom gjerdet.
Regjeringen i Honduras fortjener mer respekt i fra verdenssamfunnet da hva som har skjedd i Honduras er ikke saa enkelt som at et kupp er et kupp.
Få ser ut til å forstå hva striden i Honduras dreier seg om: Oligarkiets siste dødskamp de er nødt til å tape, og hvor Manuel Zelaya, med den støtte han har i verdenssamfunnet er nødt til å vinne, uansett hans virkelige hensikt.
Og hva er det "Demokratisk Ulovlige" Zalaya har gjort?
Han ville arrangere en veiledende folkeavstemning for å se om det var stemning i folket om det var flertall i folket for å endre grunnloven slik at en president kunne stille for mer enn en periode. Hvis han fikk flertall, ville en bindende folkeavstemning arrangeres før nyttår.
Oligarkiet, hæren og Kirken fikk krampetrekninger over å miste sin makt til lovlig valgte organer, og kastet ut presidenten før den veiledende avstemning var arrangert.
Alt prat om venstreorienterte er bare tøys, de såkalte konservative står i sine handlinger langt til høyre for Djengis Khan, en politisk opprydning og omfordeling av
eiendomretten er nødvendig og vil komme, til beste for 90 % av det honduranske folk.
Zelaya an være mye, men ingenting tyder på han er noen form for kommunist, kanskje bare n mann som ser som sin oppgave å føre sitt land inn i de 21. århundre!!
http://www.latimes.com/news/opinion/la-oe-estrada10-2009jul10,0,1570598.story
De viktige bitene:
The Supreme Court of Honduras, as it turns out, had ordered the military to arrest Zelaya two days earlier. A second order (issued on the same day) authorized the military to enter Zelaya's home to execute the arrest. These orders were issued at the urgent request of the country's attorney general. All the relevant legal documents can be accessed (in Spanish) on the Supreme Court's website. They make for interesting reading.
What you'll learn is that the Honduran Constitution may be amended in any way except three. No amendment can ever change (1) the country's borders, (2) the rules that limit a president to a single four-year term and (3) the requirement that presidential administrations must "succeed one another" in a "republican form of government."
In addition, Article 239 specifically states that any president who so much as proposes the permissibility of reelection "shall cease forthwith" in his duties, and Article 4 provides that any "infraction" of the succession rules constitutes treason. The rules are so tight because these are terribly serious issues for Honduras, which lived under decades of military rule.
Så, ikke noe kupp, men heller en El Presidente som prøvde seg på en Chavez
http://blogsoft.no/trackback/ping/9836900
