Amcar og globalisering
Toyota Camry, den ultimate Amcar.
Hva er den mest amerikanske bilen? Svaret vil kanskje overraske.
Det siste året har amerikanske myndigheter gått inn med betydelige midler for å unngå at General Motors og Chrysler skulle kollapse. Statlige penger har bidratt til en ordnet gjeldsforhandling i stedet for en plutselig konkurs. Ford, den trede av de tre store i amerikanske bilindustri, har enn så lenge overlevd på egne hjul.
Alle var enige om at amerikanske bilindustri måtte overleve. Og alle tenkte da på General Motors, Chrysler og Ford. Men hva er egentlig den mest amerikanske bilen?
Ifølge nettstedet Cars.com er svaret, kanskje en smule overraskende, Toyota Camry.
Det fremgår av nettstedets årlige American-Made Index. Dette er en liste som tar hensyn til hvor en bil er produsert, hvor delene kommer fra og hvor mange biler som blir solgt i USA.
Og på toppen av listen ligger altså Toyota Camry. Nummer to er den uramerikanske pickup-en Ford F150. Men av de ti mest amerikanske bilene heter fire Toyota og en kommer fra Honda.
Denne listen tar hensyn til salgsvolum, noe som begrunnes med at en bil det selges mye av bidrar mer til sysselsetting i USA enn en bil det selges lite av.
Men selv om man ser isolert på andelen amerikanske deler i ulike bilmodeller, er utenlandske merker sterkt representert. På toppen av denne listen ligger Ford Taurus, men også her er fire av de ti øverste plassene besatt av Toyota og en av Honda.
Dette viser at det fort blir meningsløst å skulle beskytte egen industri. Hva er en innenlandsk produsent? Er det navnet som avgjør? Hvor hovedkontoret ligger? Hvor produksjonen foregår?
Det er påfallende at den politiske debatten rundt bilindustrien i USA nesten utelukkende dreide seg om hvorvidt man skulle støtte GM og Chrysler eller ikke. Det var ingen som foreslo at man burde støtte Toyota.
Men den mest amerikanske bilen er altså Toyota Camry.
Få denne bloggen som RSS-feedFå NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
En god artikkel, Are. Den illustrerer godt at i en åpen økonomi er nasjonalstatens rolle redusert og at "våre" og "de andres" produkter ikke lenger er en gyldig betegnelse. Multinasjonale selskaper produserer varer nær/i markedet og da blir det ofte feil å skue hunden på hårene. En rekke "japanske" og "amerikanske" bilmerker/modeller produseres også i Europa, f.eks. Honda og Nissan i England, Chrysler i Østerrike, Mitsubishi i Nederland, Toyota i Tyrkia, for ikke å snakke om bilproduksjonen i tidligere Østblokk-land (bl.a. Audi Q7 i Sarajevo). En annen ting er om GM og Chrysler er så veldig amerikanske lenger - Fiat kjøpte jo Chrysler - hvor GM tar veien vites ikke nå, men de europeiske underbrukene deres ser ut til å spre seg på hender fra Canada til Kina. Og da blir det etterhvert kunstig å si at et produkt er fra det og det landet. Det er varemerker som kommer til å stå i fokus og ikke opprinnelses- eller produksjonsland. Nokia lager så vidt jeg vet kun få telefoner i Finland i dag (design og prøveproduksjon) - de fleste telefoner er laget i Kina for tiden.
Dette er jo så vanvittig mye mer komplisert enn det utrykkes her. Uten å ta stilling til noe som helst bør man se konsekvenser i alle retninger. Velger å vinkle det slik denne gang. Dersom EU,s økonomi ble like åpen som den norske er, og den islandske var, ville EU få en ikke håndterbar arbeidsledighet på kort sikt. Eneste motvekt ville være å redusere lønningene til kinesisk nivå eller lavere.
Norge har faktisk i dag "råd" å ansette samtlige arbeidsvillige direkte eller indirekte i offentlig regi, kall det gjerne klippe håret på hverandre. Det kan ikke EU, eller USA for den del, og hva så...?
http://blogsoft.no/trackback/ping/9918334
