Are Slettan

De banale rådene

Når du skal spare, er det enkle som regel det beste.

Kredittilsynet er overrasket over hvor lettlurte nordmenn er når lurefirmaer melder seg med fantasifulle finansprodukter, melder Dagens Næringsliv.

Det er jeg også. Og det gjelder ikke bare rene svindelfirmaer, men også tilbud fra den ordinære finansbransjen.

Mange velger for kompliserte investeringsprodukter. Det er dumt, for det enkleste er som regel det billigste og beste. Og du trenger ikke å følge med på det siste og kreative fra bransjen. Du kan med fordel holde deg til tradisjonelle produkter som fantes for ti år siden og vil finnes om ti nye år.

For snart tre år siden skrev jeg om Scott Adams, mannen bak tegneserien Dilbert. Adams (som har bakgrunn som bankmann) hadde planer om å skrive en bok med spareråd, spesielt rettet mot unge.

Men han oppdaget at det man trengte å vite gikk inn på én side, og ingen vil kjøpe en bok med bare én side.

I stedet ble det denne listen.

I samme ånd skrev jeg for halvannet år siden en privatøkonomisk huskeliste.

Det påfallende er at både min liste og listen til Adams er svært enkle, nærmest banale. Du trenger ingen rådgiver for å gjennomføre dette, spesielt ikke en rådgiver som egentlig vil selge deg gebyrbomber.

Så, her er min liste:

1. Ikke lev over evne. Det første rådet er både banalt og samtidig det vanskeligste å følge. Men det er essensielt. Du får aldri orden på økonomien med mindre du er i stand til å legge til side litt penger til uforutsette utgifter og starte langsiktig sparing. Få pengene til å jobbe for deg i stedet for mot deg. Alternativet er evige bekymringer og mas.

2. Skaff deg uføreforsikring. Skaff deg livsforsikring hvis noen er avhengige av deg. Ja, det kan gå galt med deg også.

3. Betal ned kredittkortgjeld, forbrukslån, billån og alle andre lån med høy rente. Slike lån har ofte opp til 20 prosent rente. De er gift for privatøkonomien. Så høy avkastning er det i praksis umulig å få på sparepenger, og dermed blir alt annet du gjør ødelagt av disse lånene. Et alternativ er å konsolidere alt inn i et større boliglån hvis du har mulighet. Men da må du unngå å ta opp nye smålån. Klarer du det ikke, må du gjøre drastiske endringer.

4. Skaff deg best mulig boliglånsrente hvis du eier bolig. De siste årenes boligoppgang gjør at du gjerne har bedre pantedekning. Bytt bank hvis du ikke får den renten du kan få i en annen bank. Det er mye penger å spare over tid.

5. Sett til side en slump penger på høyrentekonto eller i pengemarkedsfond. Hvor mye avhenger av livssituasjon, men tre måneders nødvendig forbruk kan være et greit utgangspunkt. Dermed unngår du å ta opp dyr gjeld når det uforutsette inntreffer.

6. Benytt BSU full ut hvis du er under 33 år. Skattefordel og god rente er gull verdt.

7. Start langsiktig sparing. Det viktigste er ikke hvor mye du sparer, men at du gjør det jevnt og trutt, i gode og dårlige tider. Litt er mye bedre enn ingenting. Unngå gebyrfeller som garanterte spareprodukter og eiendomsfond. Er du relativt ung, bør mesteparten eller endog alt plasseres i aksjemarkedet. Det enkleste er aksjefond. Når du blir eldre, kan du gradvis prioritere obligasjonsfond, pengemarkedsfond og høyrentekonto.
 
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter

Du glemmer et annet og enkelt råd Are:)

Betal ned ekstra på boliglånet, sparer deg for renteutgifter og er ekstra penger på bok den dagen du selger!

Hugo: Det er ingen selvfølge at alle skal betale ned på lån. Lån kan være et fantastisk verktøy i økonomien din, og vår norske tradisjon om at gjeld må nedbetales fortest mulig, henger ikke på greip økonomisk sett. Skattesystemet tilsier at du bør ha gjeld (innenfor rimelighetens grenser), i tillegg til at gjeld vil bidra til å gi avkastning på penger som "ikke er dine". Penger på bok over tid taper du på. Så Hugo, mer research før du gir råd...

Hugo/Tore:

Jeg kunne forsåvidt tatt med nedbetaling av gjeld, men det kommer an litt an på hvor mye gjeld man har i forhold til eiendeler og inntekt, samt hvilken risikovilje man har.

Generelt bør man absolutt betale ned gjeld til et komfortabelt nivå, men jeg synes godt man kan plassere langsiktige penger i f.eks. aksjefond selv om man fortsatt har en del gjeld. Derimot er det ikke så mye vits i å putte penger i f.eks. obligasjonsfond hvis man fortsatt har boliglån av betydning, for da er den forventede avkastningen neppe høyere enn rentekostnaden.

Mvh
Are Slettan

Rådet var selvsagt basert på egen situasjon da jeg er nyetablert i boligmarkedet og gjelden er relativt høy. Fullt klar over skattefradrag, formueskatt og inflasjon gjør at det kan diskuteres i andre tilfeller

En stor takk til deg, Slettan!

Takket være din blogg og dine godt begrunnede advarsler for 3(?) år siden har jeg holdt meg unna garanterte spareprodukter.

Derfor har jeg plassert sparepengene i produkter hvor jeg skjønner hva risikoen er og hvorfor jeg kan tjene penger på dem; BSU og aksjefond.

I forhold til om man skal prioritere f.eks. aksjefond eller nedbetale gjeld, tenker jeg at aksjefond er mer likvide enn boliglån. Det er for mange lettere å få solgt andeler i aksjefond enn å få utvidet boliglånet om man trenger penger.

Lån på 1 mill for 30 år siden var mye penger da inntekten din var på gode 50.000,- om 30 år vil denne samme jobben ha en inntekt på 800.000,- da er synd å ha brukt sine surt tjente penger i 1979 for å betale ned på noe som kan slettes med letthet på 2 år... dersom det er skattemotiv for dette da?!

Jeg har boliglån og har ikke benyttet BSU kontoen min. Bør jeg spare månedtlig på BSU eller heller bruke de ekstra pengene til å betale ned boliglånet mitt?

Sist jeg sjekket er det 20% skattefradrag på BSU. Setter du inn 10.000 sparer du altså 2.000 i skatt. Vil du spare like mye på å betale ned ekstra på boliglånet?

Som Pelle skriver, det er vanskelig å overgå BSU som spareprodukt. Du garanteres 20% skattefradrag av innskuddet per år (dog opp til et år forsinket). I tillegg gir de aller fleste banker en ok rente i forhold til andre kontotyper.

Det lønner seg å betale inn BSU beløpet fort og gæli for å få seg skattefratrekket. Forutsatt at du har skattbar inntekt selvfølgelig, for du får ikke utbetalt penger dersom du ikke allerede betaler skatt. Betal maksbeløp hvert år til du har fylt opp kvoten. Og så når du har fylt opp og fått alle dine skattefratrekk så bruker du pengene du har spart opp til å betale ned lån på bolig.

Jeg har i over et år nå hatt omtrent 1 prosentpoeng høyere rente på innskudd på BSU-konto enn hva jeg betaler i rente på boliglånet. Når man kombinerer den gode renten med det allerede nevnte skattefradraget blir rådet ganske enkelt: BSU!

Sjekk litt på finansportalen.no (BSU ligger under "Banksparing") og flytt BSU-kontoen din til en bank som gir god rente. Renter på BSU er ikke helt oppdaterte med de siste renteendringene, så det er lurt å dobbeltsjekke med bankenes nettsider.