Are Slettan

Kommunal avgiftsgalopp

Ingen tvil om at det er alt for mange ansatte i staten i dette landet. En gjennomsnittlig nordmann betaler ca 80% av lønnen i skatter og avgifter, noe som er langt fra nok...

Grunnen til at Sola har lavere kommunale avgifter enn Østre Toten er nok mange. Det at man setter graving ut på anbud hjelper nok litt, men er nok i det store bildet "et piss i havet". Spesielt siden dette er vanlig politikk i de fleste kommuner. Det er få kommuner som eier mange gravemaskiner for å si det slik. Således er artikkelen ganske lettvint og man sparker inn åpne dører: Større gravearbeider gjøres nesten alltid basert på anbud i de fleste kommuner.

Hovedgrunnen til at Sola har lavere kostnader er nok tettere befolkningskonsentrasjon enn på Østre Toten. Dette betyr jo at man trenger å ha mindre meter med vannledninger per innbygger og at søppeltømmerene kjører mindre km per innbygger. Det er dette som virkelig betyr noe.

Det som også betyr noe, og her har artikkelforfatteren faktisk et poeng, er prissettingen av kommunale avgifter som skal skje etter selvkost. Her kan man spørre seg hvorfor Oslo har høyere kommunale avgifter enn Sola. Er det en kommune med stordriftsfordeler og stor befolkningstetthet så er det nettopp Oslo. Da er det vanskelig å forstå at de kommunale avgifter i Oslo er høyere enn i Sola kommune. Dette skyldes nok at definisjonen av selvkost er forskjellig i kommunene, og at det må ligge kryss-subsidiering inne i en av kommunene. Enten ved at Sola subsidierer sine kommunale avgifter fra andre kilder eller ved at Oslo gjennom sine kommunale avgifter subsidierer andre aktiviteter som ikke har noe med vann & renovasjon å gjøre.

Til Christer: Løft hodet du unge mann! Verden er faktisk ikke så ille. Uansett hvordan du regner så er det nesten umulig å betale 80% skatt i Norge. Selv med en inntekt på ca 650-700' hvor mesteparten er lønnsinntekt så betaler jeg inkludert alle indirekte skatter ca 55% i skatt (etter egne beregninger). Selvsagt svært mye, men 80% høres ut som et fantasitall.

Det hele burde vel være en diskusjon om hvem som skal betale for at folk vil "bu der ingen trudde nokon kunne bu".

JB: les litt om skattekilen, finn fram kalkulatoren, og sett opp en oversikt over hvor mye av hver hundrings som er skatt og avgift.

http://areslettan.blogg.no/1237346509_18mar2009.html

Det har jeg selsagt gjort, og det skal selvsagt sies at prosentandelen man kommer frem til vil variere med hvordan inntekten din er satt sammen og hvordan forbruket ditt er bygget opp.

Medmindre hele forbruket ditt består av sigaretter, alkohol og dyre sportsbiler (alle kjøpt i moderlandet) er det umulig å betale 80% i skatt. Husk at mestparten av det en typisk forbruker kjøper er "kun" skattet med moms på 25%. Utover enkeltvarer som alkohol ol. er de fleste varer i Norge kun momspliktige.

Eksempelet du refererer til har jeg tidligere lest, og er i og for seg interessant for den jevne førsteårsstudent på BI, men det forklarer bare skattekilen for tjenester. Den gjenomsnittlige forbruker har selvsagt et bredt sammensatt konsum der private tjenester bare er en liten del av konsumet. For den typiske kapitalvare eller konsumvare er skattekilen et langt mindre problem. Nok sagt om dette.

En annen pekepinn på at 80% er et urimelig tall er at off.utgifter ifht BNP i Norge ligger på ca 41%. Mitt tips til deg: Det er lov å tenke selv.

Ja, JB. Det er lov å tenke selv.

Uten å ha sjekket eller gå god for tallene dine, så vil jeg si at dersom offentlige utgifter i forhold til BNP virkelig er på 41%, så tilsier det faktisk et totalt skatte- og avgiftsnivå på bortimot 80%.

Husk at BNP er "Summen av verdiskapningen i alle landets bedrifter, i et land i løpet av et år", og at de offentlige utgiftene først må finansieres ved skatter og avgifter. Oljeeksport dekker riktignok en del av statens finansiering, men allikevel kun en del (olje og gass står for i overkant av 20% av Norges totale BNP inklusive de ikke-offentlige inntekter og summen av investeringer).

Generalbudsjettlikningen sier videre at:
BNP = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksport - Import.

Og det vil igjen si at offentlige utgifter på 41% av BNP er illevarslende høyt! Uansett hvordan du velger å se det!

Hvordan du for øvrig klarer å regne deg frem til en skatte- og avgifts-prosent på bare 51% er for øvrig en gåte for meg. Jeg skal ikke påstå at det er umulig, men for de av oss som har en endelig skatteprosent på ca. 31-35% (flertallet av norges lønnsmottakere) og bor i arbeidsgiveravgiftssone 1 (flertallet av norges lønnsmottakere) med 14.1% arbeidsgiveravgift, og så betaler 25% moms på så godt som alt (unntatt 13% på mat, men så betaler vi i tillegg en skjult ekstra-skatt i form av prisskjermingen), og moms på toppen av en del offentlige avgifter, så ser jeg ikke hvordan det er mulig å komme under røft regnet 75% i rene skatter og avgifter for hvermannsen. Og så kommer alkohol/tobakk/bilavgifter osv. på toppen.

Så det er lov til å tenke selv, ja.

Beklager IvarE, R, Christer og alle dere andre. Jeg brukte faktisk endel tid for noen år siden på å regne på dette og 55% var den skatteprosenten jeg kom frem til. Men jeg er åpen for diskusjon, for å si det slik, for jeg har selvsagt tatt mange forutsetninger når jeg har kommet frem til det tallet.

Og over til regnestykket ditt: Det er få som betaler mye over 30% i inntektsskatt, men la oss nå anta skatteprosent på 31% og arbeidsgiveravgift på 14,1%. Dette gir en effektiv skatteprosent på 39,5% (anta at du tjener 100 kr, du betaler 31 kr i inntektsskatt og 14,10 kr i arb.giver avg., 45,10/114,10 blir da skatteprosenten). Dvs du står igjen med 69 kr av de 114,1. Anta at du stort sett bare forbruker varer som er momspliktige. Da forsvinner i snitt kr 13,80 i moms av de 69 kronene, eller sagt på en annen måte; du kan betale for en vare som koster kr 55,20 eks moms for din bruttolønn inkl arb.giver avg på 114,1. Dette enkle eksempelet gir en skatteprosent på ca 52% som ikke er langt unna "mitt" regnestykke på 55% (utifra min økonomiske situasjon). Hvordan dere klarer å regne dere frem til 75-80% er en ren gåte for meg...

Og for en gjennomsnittsnordmann som tjener 350', har to barn og masse gjeld så blir regnestykket enda bedre da denne personen betaler mindre enn 20% i effektiv inntektsskatt: You do the math. Situasjonen i Norge er tross alt ikke så ille som dere vil ha det til.

Men jeg skal være snill her, sånn midt i fellesferien. Det første spørsmålet er hva du ønsker å måle i denne diskusjonen. Er det feks. nettoskatt (dvs reduksjonen i din private kjøpekraft) eller er det hvor mye av dine skattekroner som kanaliseres gjennom det offentlige? Hvordan tar du med diverse bidrag ala barnetrygd, eller hvordan fremkommer en subsidiert barnehageplass eller SFO-plass i regnestykket ditt? Arbeidsgiveraviften, hvordan ser du feks på denne? Ren skatt, eller som pensjonsparing? Og hvordan skal man beregne at kommunale avgifter som denne artikkelen i utgangspunktet handlet om? Slik kan man forsette i det uendelige. Poenget mitt er at dette er ikke så entydig, men uansett så skal det mye til for å betale 80% i skatt.

Hei JB, jeg gjorde "the math", som du sier. Regnestykket ditt er feil allerede i første brøk, der du plusser arbeidsgiveravgiften på lønnen. På denne måten får du et regnestykke hvor skattetrykket er lavere jo høyere arbeidsgiveravgiften er, hvilket selvfølgelig er absurd.

Med dine egne tall er regnestykket:

1. Din arbeidsinnsats som skattematematiker er verd 100 kroner.
2. Det trekkes 25% moms av det din arbeidsgiver mottar. Det er nå 75 kr igjen.
3. Før du kan få noe som helst i lønn, må arbeidsgiver betale 14.1% arbeidsgiveravgift. Nå er det 64.43 kr igjen, som du kan få utbetalt.
4. Du betaler 31% skatt av din lønn. Du får altså utbetalt 44.46 kr.
5. Når du nå skal bruke lønnen, betaler du 25% moms. Det vil si at du kan kjøpe noe som er verd 33.34%, før staten tar sitt.

Dette gir, med dine egne tall, et regnestykke der staten tar ganske nøyaktig to tredjedeler av verdikjeden.

Merk at hvis du velger å kjøpe tjenester for pengene dine, og ikke en vare, ville statens andel vært langt høyere, hvilket også var artikkelforfatterens poeng. Det er altså langt fra umulig å betale 80% av verdiskapningen i skatter og avgifter, men dette avhenger selvsagt av hvilket arbeidsgiverforhold du er i, din egen lønn,forbruksmønster osv. Jeg tror imidlertid at artikkelforfatterens poeng - at det er tilnærmet umulig å bytte tjenester uten at "alt" blir borte underveis - er ganske ubestridelig.

Jo, regnestykket mitt ER riktig. Problemet er at du gjør etpar logiske glipper:

Punkt 2: Det er ikke arbeidsgiveren min som betaler dette, men kunden. Mao blir dette feil. Feilen du gjør er at i regnestykket på hva som er "mitt" skattetrykk så legger på på en skatt som "mine" kunder betaler.

En annen feil du gjør er moms er en omsetningsavgift. Her blir regnestykket ditt feil. Hvis du her i punkt 1 mener at min arbeidsinnsats er verdt 100 INKLUDERT moms, så er momsgrunnlaget 80 kr og ikke 75. 80*1,25 = 100. 75*1,25 blir 93,75. Nok en feil.

For punkt 3 så er din beregning av arb.giver avgift feil. Disse 80 kroner er da min lønn INKLUDERT arb.giver avgift. Dvs x*1,141 = 80 hvor x er litt over 70,11 kr.

En annen forutsetning du tar er at alt er momspliktig, noe som selvsagt ikke stemmer. Tenk nøye gjennom ditt resonnement: Ifølge "ditt" regnestykke så skulle mitt skattetrykk være avhengig om jeg hadde en jobb der hele verdiskapningen ble eksportert (dvs ingen norsk moms) eller om hele verdiskapningen ble omsatt i Norge (med moms). For å si det litt sleivete; du kan ikke legge på moms i begge ender. Her bruker du de samme 25 kronene for å beregne mitt skattetrykk som mine kunders skattetrykk.

Og med alle disse logiske glippene så blir regnestykket ditt feil. Mitt er selvsagt riktig ;-)

Beregn prosenter så mye dere vil. Det er ikke det dette handler om. Skatteprosenten varierer like mye som vi er innbyggere. Dette handler om offentlig knefall i lønns- og personalpolitikken, om etablering av kommunale foretak og AS`er i hytt og pine,uten kontroll og uten styring. Sett gjerne jobben ut på anbud, men det nytter ikke med tildeling til egne selskaper med skyhøye lønnskostnader og nytter enda mindre da vi sitter på en haug poltikere og kommunalt ansatte med div. eierinteresse og slekt blant anbydere. Selvkost, ja, som Are skriver. Det kan bli hva som helst. Ref. Romerike Vannverk.
Jeg lurer på hvem som skal rydde i dette rotet.

Antar du mener Oslo, verdens dyreste og minst produktive hovedstad, hvor en av tre vil ut.