Høns i regnvær
Av Are Slettan - 16.jul.2009 @ 00:59
Jo billigere aksjer, jo flere av dem dumper norske livselskaper ut.
Livselskapene forvalter store midler for norske kunder. Forvaltningen bør være langsiktig, for kundene skal stort sett ha ut midlene langt inn i fremtiden.
Normalt pleier man å si at langsiktig sparing innebærer at man bør være villig til å tåle større kortsiktige svingninger for å oppnå bedre langsiktig avkastning.
Blir kortsiktig i stedet
Men, som E24 påpeker i en artikkel onsdag, rammebetingelsene medfører at forvaltningen i livselskapene egentlig foregår med minst halvannet øye på kortsiktige resultater.
Det skyldes at selskapene må garantere en viss minsterente til kundene hvert år og utbetale mesteparten av overskuddet. Dette er regler som er innført for å beskytte kundene. Ulempen er at dette gjør det vanskelig for livselskapene å ta risiko i forvaltningen, spesielt i vanskelige tider i finansmarkedene.
Det betyr for eksempel at flere av livselskapene nå nesten er ute av aksjemarkedet. DnB-eide Vital har nå bare 4,4 prosent av porteføljen i aksjer, mot 30 prosent høsten 2007.
Hogne Tyssøy i forvaltningsselskapet Holberg Fondene sier til E24 at man må finne regler for en langsiktig pensjonsforvaltning som tåler kortsiktige svingninger:
- Horisonten på forvaltningen til norske livselskaper er på 15-20 år. Da går det ikke an å ha en årlig garantert avkastning, årlige oppgjør og liberale flytteregler. Det er en situasjon som både kundene og selskapene lider av. Vi har en pensjonsforvaltning som på ingen måte fungerer i forhold til de oppgavene den skal fylle.
Det er åpenbart at myndighetene også må vektlegge ting som risikostyring og at det skal være lett for kundene å bytte selskap, men det er merkelig når man av historiske tall ser at selskapene samlet hadde et aksjeandel rundt 30 prosent da børsjubelen stod i taket rundt tusenårsskiftet, under 10 prosent da aksjene var på billigsalg i 2002 og 2003. Så økte man til nær 30 prosent da børsen noen år senere gikk mot nye rekorder, for så nå igjen å havne under 10 prosent.
Det beste
Det beste ville være å finne frem til et regelverk som åpner for større kortsiktige svingninger, for eksempel ved at garantien overfor kundene gjelder en lengre tidsperiode.
Det nest beste er trolig at livselskapene slutter å investere i aksjemarkedet og aksepterer en lavere forventet avkastning. Det de driver med nå kalles på godt norsk å selge høns i regnvær. Det er nok den dårligste løsningen.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Livselskapene forvalter store midler for norske kunder. Forvaltningen bør være langsiktig, for kundene skal stort sett ha ut midlene langt inn i fremtiden.
Normalt pleier man å si at langsiktig sparing innebærer at man bør være villig til å tåle større kortsiktige svingninger for å oppnå bedre langsiktig avkastning.
Blir kortsiktig i stedet
Men, som E24 påpeker i en artikkel onsdag, rammebetingelsene medfører at forvaltningen i livselskapene egentlig foregår med minst halvannet øye på kortsiktige resultater.
Det skyldes at selskapene må garantere en viss minsterente til kundene hvert år og utbetale mesteparten av overskuddet. Dette er regler som er innført for å beskytte kundene. Ulempen er at dette gjør det vanskelig for livselskapene å ta risiko i forvaltningen, spesielt i vanskelige tider i finansmarkedene.
Det betyr for eksempel at flere av livselskapene nå nesten er ute av aksjemarkedet. DnB-eide Vital har nå bare 4,4 prosent av porteføljen i aksjer, mot 30 prosent høsten 2007.
Hogne Tyssøy i forvaltningsselskapet Holberg Fondene sier til E24 at man må finne regler for en langsiktig pensjonsforvaltning som tåler kortsiktige svingninger:
- Horisonten på forvaltningen til norske livselskaper er på 15-20 år. Da går det ikke an å ha en årlig garantert avkastning, årlige oppgjør og liberale flytteregler. Det er en situasjon som både kundene og selskapene lider av. Vi har en pensjonsforvaltning som på ingen måte fungerer i forhold til de oppgavene den skal fylle.
Det er åpenbart at myndighetene også må vektlegge ting som risikostyring og at det skal være lett for kundene å bytte selskap, men det er merkelig når man av historiske tall ser at selskapene samlet hadde et aksjeandel rundt 30 prosent da børsjubelen stod i taket rundt tusenårsskiftet, under 10 prosent da aksjene var på billigsalg i 2002 og 2003. Så økte man til nær 30 prosent da børsen noen år senere gikk mot nye rekorder, for så nå igjen å havne under 10 prosent.
Det beste
Det beste ville være å finne frem til et regelverk som åpner for større kortsiktige svingninger, for eksempel ved at garantien overfor kundene gjelder en lengre tidsperiode.
Det nest beste er trolig at livselskapene slutter å investere i aksjemarkedet og aksepterer en lavere forventet avkastning. Det de driver med nå kalles på godt norsk å selge høns i regnvær. Det er nok den dårligste løsningen.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/10099364
http://blogsoft.no/trackback/ping/10099364
