Are Slettan

Merkelig om landbruk

Er subsidiert kyllingproduksjon et godt eksempel på frihandel? (Foto: Colourbox)

Aviskommentator mener eksportsubsidier er frihandel.

Journalist Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen hadde fredag en kommentar om det avsluttede G8-møtet under tittelen Resirkulert bedrag.

Bedrageriet er, ifølge Løkeland-Stai, at frihandel og markedsliberalisering kan løfte verden ut av fattigdom og sult. I kommentaren hevdes at det denne politikken tvert om har ansvaret for at «en milliard mennesker i dag ser sulten i hvitøyet».

Subsidierte kyllinger = frihandel?
Som eksempel viser Løkeland-Stai til dette (min utheving):

Over lang tid har markedene i Kamerun og andre vestafrikanske land blitt overlesset av dypfryst kylling fra Europa. Denne kyllingen, som ikke blir konsumert i Europa, er solgt til en pris som ligger under produksjonskostnadene for afrikanske bønder. Dette har ført til at importen av kylling i Kamerun økte fra 978 tonn i 1996 til 22.153 tonn i 2003, mens produksjonen av kylling i Kamerun samtidig ble mer enn halvert. Forklaringen er at EU har gitt minst 90 millioner euro i eksportsubsidier for eksport av dypfryst kylling til vestafrikanske land.

Det pekes også på andre eksempler, som at meksikanske bønder blir utkonkurrert av subsidiert mais fra USA.

Motsatte av frihandel
Jeg er helt enig i at landbruksstøtten i Vesten, ikke minst eksportsubsidier, er kritikkverdig.

Men hvordan kan man påstå at subsidier er «frihandel» og «markedsliberalisering»? Det er jo snarere det motsatte.

De siste tiårene har verden utvilsomt gått i retning av frihandel. Gjennom internasjonale avtaler har man redusert statlige subsidier og tollmurer. Dette har ført til økt handel, noe som blant annet har bidratt til den eventyrlige velstandsutviklingen i Kina.

Men landbruket, som Løkeland-Stai, skriver om, er en sektor hvor denne utviklingen har kommet kort. Her er det fortsatt betydelige tollmurer og støtte til egne bønder. Markedsmekanismene får i liten grad fungere, noe Løkeland-Stais eksempler illustrerer.

Noen mener frihandel ikke egner seg innen landbruket. Jeg er uenig i det. Men uansett hva man mener om dette spørsmålet, er det temmelig drøyt å bruke nettopp landbrukssektoren som eksempel på hvor ille det angivelig har gått på grunn av frihandel og markedsliberalisering.

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter

Løkeland-Stai skjønner ikke hva WTO og frihandel dreier seg om. Gjør hjemmeleksen din! Det er jo nettopp den type subsidiert eksport en ny WTO avtale skal avskaffe. I dag er verdensmarkedet for mange matprodukter et dumpingmarket for subsidiert overproduksjon i den rike verden. Det er det som er problemet for de fattige landene idag.

Problemet med å diskutere frihandel og markedsliberalisme med folk fra venstresiden, er at svært få av dem har satt seg inn hva det er, eller har noen form for økonomisk utdannelse. Venstresiden tror for eksempel at det å være for kapitalisme og for kapitalister er det samme.

Hvordan kan kylling importert til UNDER produksjonskostnad føre til sult ? Dette er jo idioti og sløsing fra EUs side som Kamerun kunne utnyttet ved å produsere noe annet enn kyllinger selv..

Her kan man kose seg med Milton Friedman som prater om frihandel. Riktignok snakker han om stålindustrien, men argumentene er like relevant for mat. Her:

http://www.youtube.com/watch?v=j0pl_FXt0eM&hl=no

Den var god. Frihandel på levende vesener er like relevant som frihandel på stål. Friedman var nok litt klokere enn deg, Jon. Dessvere er det mange som er enig med deg, ser jeg. Du og Are må gjerne forfekte uhemmet frihandel på denne varen, men med laks som eksempel har jo dette gått over alle kosteskaft allerede. Håper ikke grisen er den neste.

Han har nok desverre litt rett fordi problemet er at Kamarun er et veldig fattig land og dermed kan frihandel virke mot sin hensikt dersom produkter blir dumpet på der og man ellers i dette landet produserer til en normalt lavere pris en det eksporterende landet og dermed normalt sett ville hatt et konkurransefortrinn i denne produksjonen. Frihandel er vel og bra, men tror ikke man skal glemme at dagens rike land(inkludert Norge) fikk bygge opp sine landbruksnæringer ved hjelp av handelshindringer, og denne muligheten fratar man faktisk de fattige landene idag ved å etabelere frihandelsavtaler... En konsekvens er at de "tvinges" til å selge sin matproduksjon ut til land som betaler relativt godt og dermed blir det mindre eller dyrer mat igjen til landets befolkning fordi en f.eks en normann har mulighet til å betale mer for en kilo ris enn det produsentlandets innbygger har. Frihandel idag ser ut til i stor grad å være bygget på premissene til de som har en overskuddsproduksjon som Brasil, USA etc...

Slutt med overføringer til bøndene, med noen få unntak i distriktene. La bøndene betale tilsvarende mindre skatt. Send Ås til det departementet hvor det hører hjemme, som er utdanningssektoren, slik at det ikke ser ut som overføringer til bønder.

Gevinst 1: Bøndene er mer levedyktige.
Gevinst 2. Bøndene beviser at de klarer seg uten en krone i støtte.
Gevinst 3. Mat. Herunder beredskap i tilfelle Kina for alvor begynner å spise kjøtt.
Gevinst 4. Landskapet gror ikke igjen og tursinter med flere ser blant annet elva.
Gevinst 5. Naboer får veiene sine brøytet mm mm mm og klarer å fortsette å bo på landet.

Tap ved ensidig å fjerne overføringene og bøndene: Penger, mat, åpne landskaper og en gigantisk smell den dagen Kina for alvor begynner å spise kjøtt, eller ved krig eller annet uforutsett.

All denne praten om landbruket går på om landbruket som det er nå bør subsidieres for å sikre matsikkerheten.
Dette er etter min mening unødvendig.
Det som er logisk er å gå inn for å samle mye større, mer rasjonelle driftsenheter, og eventuelt subsidiere disse, slik at de kan bidra til åpne landskap, til glede for reiselivet i distriktene. Reiselivet bør jo om mulig i alle fall være med på å subsidiere jordbruket, i den grad finansene tillater dette, siden disse næringene vil være gjensidig avhengige av hverandre.

Jeg ville ikke kalt subsider for frihandel og markedsliberialisering akkurat..

Og selv om en vare er subsidiert, så er ikke dette umiddelbart negativt for alle. For de som kan kjøpe denne billige kyllingen (forbrukeren i Kamerun) så oppleves dette som positivt. Bonden i Europa skriker også hurra. De som taper på dette systemet er i hovedsak skattebetalerene i Europa og kyllingprodusentene i Kamerun. Således burde den gjennomsnittlige skattebetaler i Norge og resten av Europa være negativ til slike subsidier, spesielt hvis man er opptatt av u-hjelp og utvikling av næringslivet i Afrika. Dette er spesielt viktig da man i land som Kamerun har et ensidig næringsliv hvor kyllinger er en av de få tingene man trolig kan konkurrene på. Da er det rimelig ødeleggende når store næringsmiddelgiganter fra Europa dumper sine subsidierte overskudd over Afrika. Alt snakk om utvikling i Afrika blir da ganske meningsløst tomt prat.

Eneste grunn til at dette systemet finnes er pga sterk lobby fra landbruket.

Bare i en situasjon er slike subsidier positivt; og det er når mottakerlandet ikke selv produserer slike varer. Feks Norge nyter indirekte godt (ensidig) av at USA og andre subsidierer sin mais, sukker, bomull. Dette er uansett varer vi aldri ville produsert i Norge. Regningen er det skattebetalerene i USA og andre land som tar.

JB
Sterk lobby fra landbruket som har oppgitt mer enn 25000 bruk på de 20 siste årene, mens landbruksbyråkratene, som blant annet skal etterse at bøndene betaler nok skatt, har tredoblet seg.......

Sterk lobby fra landbruket, når folk går rundt og tror at bøndene ikke bringer overskudd til kassa i form av lønnskattene, arbeidsgiveravgiftene og alle de andre skattene og avgiftene.

Som sagt: Fjern bøndene og det finnes ikke en eneste gevinst bortsett kanskje fra en eller annen glede over at gårdene går nedenom??

Det er ren idioti at penger går fra bønder til statskassen somm sender deler av disse pengene tilbake til bøndene. De eneste som tjener på et slikt system er totalt unyttige, totalt uproduktive byråkrater.

Ziz skrev: Slutt med overføringer til bøndene, med noen få unntak i distriktene. La bøndene betale tilsvarende mindre skatt. Send Ås til det departementet hvor det hører hjemme, som er utdanningssektoren, slik at det ikke ser ut som overføringer til bønder.

Gevinst 1: Bøndene er mer levedyktige.
Gevinst 2. Bøndene beviser at de klarer seg uten en krone i støtte.

Min kommentar:
Dette _kunne- virket som en god ide, etter "beste" FrP-landbrukspolitikk, (bortsett fra at FrP&H ikke vil ha egne skatteregler for bønder) men problemet er det at overføringene til bøndene i de fleste tilfeller langt overstiger det de betaler i skatt, (konkret eksempel: en jeg vet om som får 360.000 i produksjonsstøtte betaler 60.000 i skatt og arb.g.avgift) så det er fysisk umulig å la de "betale tilsvarende mindre i skatt" -da må du i tilfelle fjerne mye mer enn bare arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, inntektsskatt og formuesskatt, noe jeg har spurt en FrP-tilhenger om i en annen debatt uten å få noe vettig svar på _hvilke_ andre avgifter det er som skal fjernes og som vil gi så stort utslag...