Kan Yara klandres for sult?
Foto: Scanpix
Ja, men må nesten jobbe i Dagsavisen for å få det til.
Journalist Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen har lest i Dagens Næringsliv at «fallende kornpriser og redusert risiko for en ny matvarekrise» er dårlig nytt for gjødselprodusenten Yaras kvartalsrapportering.
Basert på denne formuleringen konkluderer hun i en kommentar med at markedsøkonomi er forkastelig når det gjelder landbruk og tilstøtende industri, som Yara:
Det aktualiserer debatten om mat og matsikkerhet. Skal mat og såkorn være en handelsvare på linje med biler og mobiltelefoner? Eller bør det være egne regler for så livsnødvendige varer? Det som er sikkert, er at dagens system ikke holder mål. Det er nok mat i verden, men det er dårlig fordelt. Vi er over seks milliarder mennesker i verden. Omtrent én milliard av oss overvektige, mens én milliard ikke får nok mat. Mange mener mat bør holdes utenfor det internasjonale handelsregimet, så ingen kan profittere på livsfarlige høye priser på helt nødvendige varer. Matvarekrisen har vist at det er behov for nye ideer for å sikre en rettferdig og bærekraftig nasjonal og global matpolitikk.
Navnet Yara kommer fra av runetegnet jera som betyr «godt år». Men hvis et godt år for Yara betyr økt sult og fattigdom for millioner av mennesker, blir det vanskelig å ønske det delvis statseide selskapet annet enn dårlige år i tiden som kommer.
Yaras rolle
OK, så ser formuleringen i DN litt rar ut, men det fleste forstår at dette er en sak som dreier seg snevert om regnskapstallene til Yara. Det er neppe slik at journalisten går rundt og gleder seg over sult og elendighet.
Men hva med Yara? Hva er det delstatlige selskapets rolle når det gjelder å fremme sult, elendighet og skjevfordeling i verden? Og hva er det egentlig Dagsavisens kommentator foreslår?
Yara er verdens største produsent av gjødsel, som altså brukes til å øke verdens matvareproduksjon.
Selskapet konkurrerer hardt i et globalt marked, hvor prisene både på innsatsfaktorer og sluttproduktene svinger kraftig. Disse svingningene sender viktige signaler til produsentene.
De siste årene har det vært solid vekst i bruken av gjødsel, spesielt i Asia og Latin-Amerika. Det har blant annet sammenheng med at verdens forbruk av kornprodukter har overgått produksjonen siden tusenårsskiftet (vi har spist av lagrene).
Dette har ført til gode priser og overskudd for gjødselprodusenter som Yara, og disse har dermed fått et tydelig signal om å ta i bruk også den mindre effektive produksjonskapasiteten samt vurdere nye investeringer for å øke kapasiteten, noe som nå presser gjødselprisen (og Yaras overskudd) nedover igjen. Markedet virker altså.
Så opphever vi markedet
Så kunne man (i alle fall i teorien) gjort slik Dagsavisens journalist foreslår og hindret at noen skulle kunne «profittere» på høy etterspørsel etter gjødsel de siste årene. Et pristak, med andre ord.
Hvordan ville produsentene da forholdt seg? Jo, de ville selvsagt skrinlagt ekspansjonsplaner som ikke lenger var lønnsomme. Resultatet ville blitt lavere gjødselproduksjon.
Men samtidig ville jo bøndene etterspurt enda mer gjødsel på grunn av den lave, politisk bestemte prisen. Etterspørselen ville blitt større enn tilbudet.
Derfor måtte noen (hvem?) organisert kvoter og køordninger for å regulere det globale gjødselmarkedet. Det er neppe noen enkel oppgave. Det som i alle fall er sikkert er at man ville fått et uregulert luriummarked ved siden av det offisielle markedet.
Men så gjenstår selvsagt en enklere løsning: Man kunne nasjonalisert gjødselprodusentene og pålagt dem å produsere mer til politisk fastsatte priser. Og hvorfor stanse med gjødsel? Også andre innsatsfaktorer til landbruket kunne staten produsere. Traktorer, for eksempel.
Ja, alt dette går an. Det har endog vært forsøkt. Laboratoriet het Sovjetunionen. Resultatet var fiasko og avhengighet av importert mat.
Men i Dagsavisen ville man nok gledet seg over at ingen lenger «profitterte» på å produsere gjødsel.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Litt søkt av bøndenes stormtropper å beklage seg over dyr mat - all den tid bøndene i Norge kjemper en innbitt kamp mot at vi i Norge skal få lavere matpriser.
Men andre regler gjelder tydeligvis "de andre" der ute i verden?
Ønsketenking fra talerøret til Ap. Det er jo ikke første gangen en journalist viser så tydelig at hun ikke har forstått noenting av hvordan dette henger sammen. Hvordan skal man skape trygge arbeidsplasser og fremme produktutvikling (noen av Ap's målsettinger) uten å få lov å tjene penger på produktene? Det er jo nettopp her sosialistene tradisjonelt feiler. De hopper flagrant over hva som er helt grunnleggende for å kunne nå alle andre mål - økonomisk overskudd. Bra, Are.
Helt grei kommentar og sikkert på sin plass. Men å trekke fram Sovjetunioen som eksempel og for å bygge opp egen argumentasjon er da vitterlig søkt. Russland er i dag en av verdens raskest voksende økonomier i motsetning til de såkalte "frie økonomiene" i vesten.
Mestparten av de som sulter i verden sulter pga de er ofre for krig, korrupsjon og stalig vanstyre. Å si at selskap som Yara har en viktig rolle her er kort sagt absurd.
Yara har ingenting med hverken matvarekrise, overvekt eller sult å gjøre. Tvert imot, faktisk. Her er det noen i Dagsavisen som ikke har gjort hjemmeleksa si. Har sikkert hørt om de kortvarige enorme prisøkningen i Yaras hjemmemarked i 2008.
Dersom Yara skal klandres for noe bør den nevnte journalist gjøre en nærmere research på Yaras interne bedriftsfilosofi i sine første leveår som selvstendig. Den er klandreverdig, men det er en helt annen debatt, og den vil nok "koste Yara slik markedet virker". Vi får se.
http://blogsoft.no/trackback/ping/10224103
