SV-Kristins fattig-bumerang
Kristin Halvorsen har slitt med fattigdomsspørsmålet de siste dagene. (Foto: Scanpix)
Får sin egen moralisme i retur og tuller med tall.
Kristin Halvorsen har den siste uken slitt tungt etter å ha blitt konfrontert med sitt eget sitat i valgkampen for fire år siden:
- Dette er ikke vanskelig, dette handler om politisk vilje. Det er en skam, Bondevik, og nå har du hatt sjansen til å gjøre noe med det, og det gjør ikke veldig stort inntrykk på meg at du angrer på førstesida i Aftenposten på at du ikke har klart å gjøre det.Men fattigdomsproblemet er slett ikke blitt borte under den rødgrønne regjeringen. Angivelig er det blitt verre (selv om jeg personlig er skeptisk til millimetermåling av slikt).
Skal vi da konkludere med at også den rødgrønne regjeringen mangler vilje til å bekjempe fattigdom? At Kristin Halvorsen faktisk liker at folk er fattige? Er det i så fall også en skam?
Hvordan måle?
Ett problem er å konkretisere fattigdom. En fattig person i dagens Norge er rik hvis man sammenligner med store deler av verden eller med Norge for femti år siden. Et slikt absolutt fattigdomsmål er viktig, men sier ikke alt.
Ofte måles fattigdom heller relativt til det samfunnet man faktisk lever i. Dette poenget har da også Halvorsen tatt tak i for å forklare at fattigdommen ikke er blitt borte:
- Det er umulig å avskaffe fattigdommen, for den måles i forhold til gjennomsnittet.
Roter det til
Det som ikke var vanskelig for fire år siden er nå altså umulig, ifølge Halvorsen.
Men her tuller SV-lederen.
Det er fullt mulig å avskaffe relativ fattigdom. Det aksepterte målet på fattigdom er en prosent av medianinntekten, altså av den midterste inntekten i samfunnet. EU bruker 60 prosent som standard, OECD bruker 50 prosent.
Hvis alle fattige løftes over denne grensen, er problemet løst: Ingen er lenger fattige.
La oss ta et enkelt eksempel. I et samfunn er det ti personer. Tre av disse tjener 2 kroner i året, fire tjener 5 kroner i året, og tre tjener 10 kroner. Hvis man innfører en skatt på 2 kroner for alle som tjener over 5 kroner og gir disse pengene til dem som tjener under 5 kroner, vil de som tjener minst ha 4 kroner i året , altså 80 prosent av medianen. De er ikke lenger fattige.
Ikke så lett likevel?
Så hvorfor har ikke den rødgrønne regjeringen fjernet fattigdommen? Og hvorfor roter Kristin Halvorsen seg bort med statistiske misforståelser?
Grunnen er nok at fattigdomsbekjempelse slett ikke er det enkle, moralske spørsmålet Halvorsen fremførte som opposisjonspolitiker.
Hvis man bekjemper fattigdom med markant økte overføringer, oppstår det uheldige bivirkninger.
Den viktigste er nok at man fort ender opp med et system som gjør at mange vil tape penger på å jobbe. Allerede med dagens støtteordninger ser antallet stønadsmottagere ut til å øke ubønnhørlig, uansett om det er gode eller dårlige tider på arbeidsmarkedet.
Det er slett ikke sikkert at det på sikt er til beste for dem som i dag har lave inntekter å gjøre det ulønnsomt å jobbe.
Slike avveiinger er det man må gjøre når man sitter i regjeringskontorene. Da er det ikke lenger nok å vifte med moralsk pekefinger.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Amen!
"Fattig" har mer og mer blitt et politisk begrep. At de "fattige" faller utenfor er det mest nyttede argument mot liberale løsninger. Senest i NRK i dag da en av journalistenes "gullgutter" fikk sendetid til å fortelle om sitt ideologiske syn på helsekøen og helseforsikring. At Folketrygen også er en "helseforsikring" som ikke virker var underordnet. Begrepet nyttes også som slagvåpen i debatten om utdannelse. Sosialistene fremstår som "de fattiges velgjørere", men er de det?
Tullete lek med tall. lønnskompresjonen i Norge er på vel 2, så eksempelet burde vært at når de laveste lønn var 2 var høyeste 4. Hvis man så flytter skatt skal det ingenting til før medianen også flytter seg. Og for det andre er det ikke bare å flytte skatt i norge. Partier som vil sette ned skattene til de som tjener mest utgjør no over 50% av velgerne.
Har Halvorsen gitt oss noen forklaring på den åpenbare selvmotsigelsen at det var lett å avskaffe fattigdom for fire år siden, men nå er umulig? Vi skjønner jo at uttalelsen skyldes lite innsikt i problemet da, men en beklagelse overfor Bondevik hadde kanskje vært på sin plass?
Husker en sosialsjef for noen år siden som uttalte: "det finnes ikke fattige i Norge, men det finnes en del som ikke kan styre økonomien sin". Mye sant i den uttalelsen.
Til Arne: man kan ikke forvente noen unnskyldning av den overarrogante Halvorsen. Husker hun i valgkampen i 2005 lovet hun skulle gå av hvis det ikke var full barnehagedeking i løpet av 2007. Det var jo som kjent bare enda en bløff. Vet ikke om den dama er i stand til å gå i seg selv i det hele tatt.
Vi snakker om "fattige" som reelt sett er rikere enn grever var for 200 år siden, men velger å bruke superhjernen til å "føle" seg fattig. Disse "følelsene" er i stor grad innprentet av Kristin Halvorsen og Co. Dermed setter man følelser over realiteter, og dermed kjører man av veien. Noen av disse blir også reelt fattige av å føle seg fattig over lang tid. På tide nå å snu verden rett vei.
Jaja, så er høiresiden i gang igjen med å trylle vekk virkeligheten for å begrunne nedskjæringer og skatteletter. Men de hadde vært en tanke mer troverdig hvis utsagnene hadde et minimum av basis i realiteter.
Tore uttaler ovenfor f.eks. følgende:
"Fattige som reelt sett er rikere enn grever var for 200 års iden".
Utsagnet faller på sin egen urimelighet. Å hevde at dagens fattige har det bedre enn grever med store plasser og tjenerstaber for 200 år siden er useriøst.
arild:
Hvis du undersøker på f.eks. SSBs inntektsstatistikk (http://www.ssb.no/inntekt/) vil du se at inntektsfordelingen er slik at man kunne fjerne relativ fattigdom bare ved å ta en liten del av inntekten fra den tidelen som har høyest inntekt (husk at inntekt er mer enn lønn). Det ville ikke påvirke medianen.
Dette er ikke lek med tall. Det er fullt mulig, men om det er lurt er jo en annen sak.
Så skriver du at det er politisk flertall for å kutte skatten til dem som tjener mest. Det er en tvilsom påstand, men uansett: Den rødgrønne regjeringen har nå sittet i nesten fire år med flertall på Stortinget. Den kunne tatt radikale grep og fjernet relativ fattigdom.
Når den ikke har gjort det, er det sannsynligvis fordi det faktisk ikke er så lett å gjøre dette uten at det får store, utilsiktede bivirkninger.
Mvh
Are Slettan
Selv om vi ikke liker å innrømme det så har vi mange "working poors" også i Norge. En alenemor med relativt normalinntekt og 2 tenåringsbarn blir ofte ihht. offentlig beregningsmåte definert som fattig. Det vil ikke si at noen i denne familien vil sulte eller fryse, men dette vil bety at man ikke kan forvente seg et normalforbruk. Dette er en aktuell problemstilling for mange. Hva med en sosialklient? Ofte blir denne definert som fattig, men vil ha en levestandard på høyde med alenemoren. Eller hva med mange pensjonister. Disse kommer i mange tilfeller under fattigdomsgrensen.
Problemet til Kristin&Co var at de når de sa at de skulle avskaffe fattigdommen i Norge gikk ut med noe som var tabloid og lettvint for å løse noe som egentlig er nesten uløselig per definisjon sålenge man har fri lønnsdannelse i Norge. Man har nok regnet på dette i etterkant: Trolig må man øke støtten betraktelig, og ikke minst øke støtten til "the working poors" i Norge.
Trolig hadde den mest effektive måten å øket kjøpekraften til de fattige vært en skattelette, spesielt matmomsreduksjon og den urettferdige energiskatten. Mat og varme må vi alle ha.
jone,
useriøs betyr å ikke ha noe med virkeligheten å gjøre. Grevene hadde kanskje litt større hus, men til gjengjeld hadde de ikke innlagt strøm, bil, foodprosessor, osv, osv, osv, osv som de måtte ha en hærskare med mennesker for å kompensere for. Å innse at man er rikere enn Grever var krever at du måler velstand absolutt, og ikke relativt slik som du later til å gjøre. Det er du som er useriøs. Det er useriøst å måle rikdom relativt.
Ove Kobbeltvedt: du høres ut som en republikaner fra usa. ikke noe galt med det, men føler at det ikke var der du lå politisk.
Kristin Halvorsen skylder vel både de fattige og de rike en unnskyldning, Bondevik bør også få en.
Hei Are
Jo jo, det vil alltid være noen som tjener "minst" når noen tjener "mest", selv med høy lønnskompresjon. Så jeg mener beste fattigdomsbekjempelse er gratis helse og skole, samt bolig og arbeid. Undersøkelser viser at folk gjerne vil ha høy skatt og velferd, men når de likevel stemmer blått er vel dette en selvmotsigelse? RG sin låsing av skattene på 2004 nivå var vel litt pysete.
re AM:
Du er inne på en god del faktiske sannheter.
Det finnes fattigdom i Norge - men den manifesterer seg ikke i falleferdige eneboliger og lurvekledde mennesker. Den manifesterer seg i mindre synlige konsekvenser - depresjon, angst, sosial fobi, stadige inkassokrav m.m.(syns det er betenkelig at inkassoselskaper skal kunne være store sponsorer innen idrett...)
Noe av det viktigste regjeringen kunne ha gjort for å avhjelpe fattigdommen er å innføre retningslinjer for makspriser på bolig. Å ha et sted å bo er et så elementært behov i Norge, at det burde vært prisregulert i større grad. Det er mindretallet av nyetablerere som har råd til å benytte bolig som spekulasjonsobjekt, men de er likevel prisgitt en kynisk meglerbransje som ikke eier begreper om moderasjon og selvdisiplin - med en manisk-depressiv bankbransje diltende etter. Denne grådigheten bidrar omtrent hvert 20 år med å sende en drøss med statsborgere ut i fattigdom og gjeldsslaveri.
Så fattigdommen lever i beste velgående.
Bra ressonert Slettan, og det er fint hvis du kan ta en titt på et par av mine innlegg som belyser denne problemstillingen;
Muligheten til å løfte flere mennesker ut av fattigdom, som den sittende regjering har gitt blanke blaffen i!
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/25/muligheten-til-a-l%C3%B8fte-flere-mennesker-ut-av-fattigdom-som-den-sittende-regjering-har-gitt-blanke-blaffen-i/
og
Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?
http://sommer17.wordpress.com/2009/08/19/er-arbeidss%C3%B8kere-og-trygdede-arbeidssky-eller-er-de-nektet-grunnlovsfestede-rettigheter/
http://blogsoft.no/trackback/ping/10850316
