Stadig mer til uføre

Hos NAV er det stadig mer å gjøre.
Uføre får stadig mer. Stadig flere blir uføre. Tilfeldig? Neppe.
VG melder tirsdag at det har vært kraftig vekst i utgiftene pr. ufør i Norge:
I 2000 brukte vi 109376 kroner pr. ufør. I dag bruker vi 175405 kroner i snitt på de uføre.
Det tilsvarer en årlig vekst på litt over 6 prosent. I samme periode har den årlige prisveksten vært drøyt 2 prosent og lønnsveksten rundt 5 prosent. Trenden har grovt sett vært den samme under både denne og den forrige regjeringen.
Laila Gustavsen, statssekretær (Ap) ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, mener utgiftsveksten er naturlig.
- Vi lever i et velferdssamfunn der det ikke er urimelig at de uføretrygdede får ta del i den samme levestandardutviklingen som resten av samfunnet.
Samtidig har antallet uføretrygdede økt jevnt og trutt, også i en periode med rekordartet etterspørsel etter arbeidskraft. Nye tall tirsdag viser at 341.400 mottok uføreytelser ved utgangen av andre kvartal. Det utgjør 11 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.
Likevel er denne sammenhengen tabu å snakke om i store deler av det politiske miljøet. Da en SSB-forsker tidligere i år forsøkte å tallfeste sammenhengen mellom nivået på ytelser og antallet stønadsmottagere, ble han æreskjelt fra ytre venstre.
Dette skal det ikke forskes på og ikke snakkes om.
Men før eller siden vil det tvinge seg frem en debatt som tar utgangspunkt i at folk faktisk reagerer på insentiver, også når det gjelder trygdeytelser.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
http://www.youtube.com/watch?v=F-QA2rkpBSY
Laila Gustavsen, statssekretær (Ap) kan da umulig matte! Naturlig 7 % vekst! haha.. Det kan umulig vare.
http://www.youtube.com/watch?v=F-QA2rkpBSY
Hvor er FFO i denne debatten. Hvor er statistikken på hvor mange prosent av de som er blitt uføretrygdet fra 2000 til 2009 har innvandringsbakgrunn. Jeg kjenner meg heller ikke igjen, når jeg leser at økningen fra 2000 til 2009 er fra 110000.- til 175000.- pr. år. der vil jo si en gjennomsnittsøkning på ca. kr.7200.- pr. år. Men hvist det er størst økning blandt folk med innvandringsbakgrunn, må man jo se på hva grunnen til dette er. Det er ingen tvil om at er man syk, slik at man ikke kan jobbe så skal man ha uføretrygd, uansett hudfarge. Men er det slik at det er noen som får uføretrygd på grunn av at de har ett vanskelig navn eller annen hudfarge, og dermed ikke får jobb, må det jo være noe som er galt ett sted. Uføretrygd er et sammensatt begrep, så jeg syns man skal være forsiktig med å sparke de som allerede ligger nede. Det er jo ikke så enkelt å forstå seg på det Norske trygdesystemet, man kan jo bare spørre enkelte av våre stortingsrep, de forstår jo ikke heller hva de har vært med på å vedta.
Kan en av forklaringene ligge i at man i perioden 2000-2009 har hatt gode år med god lønnsvekst og mange i arbeid, slik at de som får beregnet uførepensjonen sin i 2009 generelt har et bedre beregningsgrunnlag? Dette slo meg som en av flere mulige forklaringer.
Kansje de skal lage en statistikk på hvor mange bedriftslegene har uføredrygdet??? De jobber jo for å få redusert antall arbeidere i bedriftene.!!!!
BOLIGBOBLA TIL JAPPE JENS
UANSVARLIGE POLITIKERE
JAPPE JENS OG GJEDDA vil bli husket som skaperne av den norske BOLIGBOBLA.
Historiebøkene vil fortelle oss om oljedopa raringer som styrte landet mot KRISE.
Om få år er olje epoken over.
Industrien er lagt ned. Lønningene i offentlig sektor er SKY HIGH.
Jeg nekter å betale regninga.
AP / SV regjeringa vil bli husket som de UANSVARLIGE POLITIKERNE som lurte oss til å bli gjeldsslaver
Økningen må jo være pga at folk med ektefelle og barn er blitt trygdet, for ellers begriper ikke jeg det store beløpet? Kanskje man skulle kutte ut ektefelletillegg (forsørgertillegg for ektefelle)? En voksen ektefelle med ufør partner må da pinadø kunne komme seg ut i jobb selv. Dessuten..mange vil fortsatt bli uføre blant de unge, for alvorligere psykiske lidelser fikser de rett og slett ikke i dette landet. Men jeg klarer ikke se at "ung, ufør" skal ha så mye mer enn andre. Man har hatt den innstillingen at de skal få mer som kompensasjon for at de ikke har fått mulighet til å opparbeide seg pensjonspoeng. Problemet er bare at folk som har jobbet i flere år og så blir uføre, avspises med minstepensjon, lavere beløp enn de unge, og det selv om vedkommende faktisk har jobbet lenge og betalt inn skatt og trygdeavgift i årevis, men minstepensjon får de uansett. Det må da oppleves som litt urettferdig, tross alt..at uførepensjonen er så mye høyere for de yngre?
Først er det slik at økningen av uføreytelse pr. mottaker pr. år skyldes kombinasjonen av økt Grunnbeløp og økt beregningsgrunnlag for de som blir tilstått uføreytelse. Denne situasjonen finner vi også i forhold til mottakere av alderspensjon.
Innføringen av tidsbegrenset uførestønad har også medført økning av ytelsene pr. bruker dersom disse er med i tallene. Bakgrunnen for dette er at tidsbegrenset uførestønad er beregnet på en annen måte en varig uførepensjon med en gunstigere beregning.
I forhold til økningen av antall mottakere er også innføringen av tidsbegrenset uførestønad en medvirkende årsak på bakgrunn av ett lavere krav til varighet av uførheten.
Videre er arbeidssituasjoen i NAV så anstrengt at det reelt foregår en libralisering av praksiss som ikke er gjenspeilet i lov, forskrift og rundskriv.
Påstand om at der er vanskelig å kombinere arbeid med uføreytelse synes dårlig begrunnet. Det eneste en treneger å gjøre er å sende inn lønnslipper så snart en har overskredet en oppgitt inntektsgrense.
Det er også slik at dersom en leser forarbeidene til folketrygdloven vil en se at det er gjort grundige vurderinger av forholdet mellom ytelsenes størrelse og tilbøyligheten til å velge å forsøke å motta trygdeytelser. Dette uten at jeg mener noe om vurderingene som er gitt er rett.
Hele debatten er er preget av liten eller ingen innsikt.
Knut B
Det er bare å spørre staten - om å få en oversikt over hvor mange av de som har "innvandret" til Norge, får i trygder.
uførstrygdet
Jeg skjønner at dere ikke har noen forståelse for noen ting bare dumme svar. Kan fortelle at jeg ble uførestrygdet etter en bilulykke i 1994 men holdt meg på jobb til 1996. Ble påkjørt bakenfra, Likte meg godt på jobben å var mer eller min egen sjef. men etter lengre tid hvor jeg spiste smertestillende for å klare å være på jobben. Kom sjefen min bort å ba meg reise til legen min. Jeg gjorde så, og etter røntgen ble det konstatert at jeg hadde hatt et brudd i nakken som hadde grodd + 3 prolapser. Og tror dere virkelig at jeg vil være hjemme? NEI... Men ingen kan satse på en som ikke vet om han klarer og komme seg opp om morgen for å reise på jobb. Og tror dere ikke jeg har grått mange ganger for at jeg ikke klarer å delta i arbeidslivet lenger? Og da spør jeg dere skal ikke vi som er satt ut av arbeidslivet få godheter som vi kan leve av? Er faktisk dyrere for oss å få hjulene til å gå rundt enn dere som er i full jobb. Og jeg bare sier at en dag kan det kanskje være dere som blir utsatt for en ulykke, eller en barna deres. En ulykkesforsikring gir bare en liten plaster på såret.
Når vi ser på antall uføretrygdede i lokalmiljøet, så ser vi at de som vil, blir det.De kan ikke delta i arbeidslivet, men de har inngen problemer med å drive en aktiv fritid. Hvordan orker de å trene når arbeidsdagen tar "puffen" ut av de.!!! Hadde vi hatt ett offentelig system som kunne sysselsatt/drevet arbeidstrening, under krav, så hadde nok mange stått i arbeid fortsatt. Det som er ett tankekors er at de som er "multihendikappet" ønskern å jobbe, men de som er " faik" uføredrygdet ikke ønsker å jobbe. Klarer ikke å sleike på ett frimerke!!!Ingen tvil at vi har det for godt.Takk AP. for det.
og være trygdemotaker er et bra og lukrativt yrke i sosialist norge. etter et par år i systemet så vet folk hva de har krav på og utnytter systemet maksimalt. jobben blir og fylle ut skjema og kreve penger. vi har et innviklet trygdesystem som tar tid for brukerne og finne ut av. når de kan det så tjener de så bra at de ikke trenger jobbe, de vil tape økonomisk på og gå i jobb. hvem vil det? barn av trygdede lærer systemet godt i oppveksten og tar kunnskapen videre til neste generasjon. mitt i blinken for sosialistene, sikre velgere liker de, og skattebetalerne betaler for de røde sine stemmer.
heia sverige!
- Aldri i historien har vi vært friskere
- Aldri i historien har vi hatt ett snillere arbeidliv
Likevel....
Dessuten:
Pensjonsalderen må økes fordi vi har for få hender. Kanskje vi som er ung idag kunne fått lov å gå av ved 62, likevel:
- Hvis vi turte å sette subsidierte bønder ut i arbeid
- Ved å bygge ned noe av byråkratiet og på den måten frigjøre hender
Hva er det politikerne tenker på?
Jeg savner at folk som deltar i debatten heller prøver å sette seg inn i faktiske forhold f.eks. hvordan prosessen med å bli uføretrygdet egentlig er. Det dreier seg om litt mer enn tall.
Det kan heller ikke være tabubelagt å påpeke fakta i det offentlige rom, slik journalisten skriver at en forsker fra statistisk sentralbyrå har opplevd. Det er vel ingen som benekter faktisk forskning, men en del som synser i sammenhenger, litt lettvint kanskje? Skal man kun legge til grunn økonomisk tenkning og framstille trygdesystemet som for attraktivt, med for gode intenciver osv., og redusere ytelsene, så vil livskvaliteten for mange reduseres mye, men noen ville antagelig velge jobb framfor trygd om man levde på et minimun av stønad over lengre tid. Nye sykemeldinger og verre sykdomsforløp kan jo bli en konsekvens av en slik løsning, med forverret helse for noen.Pytt, pytt. Om uføretrygden ikke fantes slik at man ikke kunne forvente denne hjelpen, eller kun var forbeholdt de alvorligst syke som realistisk sett ikke kan benytte seg av arbeidslivet som arena uansett, måtte jo en del av de "friskeste uføretrygdede presse seg til å arbeide for å overleve, om helsen blir bedre eller verre ville ikke vært et tema i et slikt arbeidsregime. Omfordeling trenger vi heller ikke da, iallefall ikke fra de som har mye til de mindre heldig stilte. Man må klare seg selv. Kanskje ville vi fått et friskere samfunn om vi overlot syke til seg selv? En ting er iallefall sikkert, dårlig økonomi forbedrer ikke helsen - jeg tror det er forsket på det. Vil vi virkelig ha det slik at syke og trengende skal overlates til seg selv eller ha en så lav inntekt som mulig for at "storsamfunnet" skal spare noen kroner? Jeg tror ikke at det lønner seg å ta kjøpekraften fra folk, samme hvor inntekten kommer fra. Det vil skape andre samfunnsproblemer på sikt og større fattigdom. Jobber er det heller ikke nok av, og ikke alle kan være grundere. Trygdesystemet er under endring, alle midlertidige ytelser samles i en og ny uførestønad skal vedtas neste år. Det betyr vel at etterlyste diskusjoner faktsik foregår og har pågått en stund. At norge har en uførestønad for å sikre langvarig syke enkel og god nok levestandard kan ingen argumentere mot, det er en del av "dealen" mellom staten og folket, på linje med gratis helsehjelp, subsidiering av næringslivet, sykepenger og alderspensjon mv, skatter og avgifter skal jo brukes til noe og sikre innbyggerne relativt god levestandarder en god ting i vårt sosialdemokrati. At det er enkelt å få uførestønd stemmer kanskje for eldre marginaliserte mennesker og svært alvorlige syke, men man skal gjennom en relativt lang og kronglete vei for å få varig uførestønad. Mye skal være prøvd før man får innvilget "varig hjelp" i form av uføretrygd. Kan man ikke plage noen andre snart? At folk blir syke er et faktum på linje med at folk blir eldre - men jeg ser ikke at alderspensjonistene angripes noe sted.
Er jo enig i det du skriver, men.....
Den årlige veksten iløpet av 9 år skulle vel bli ca 5,3% (110'*1,053^9 =175').
Hvordan blir man ufør? Hvordan går man fram?
Det er for lett å få uførepensjon i Norge. Inngangsvilkårene må skjerpes inn. Det store flertallet som innvilges uførepesnjon lider av muskel/skjelett og lettere nevroser. Disse må ikke få uførepensjon, men en ytelse som stadig forutsetter arbeidssøking, behandling og kvalifisering. Norge er et humant land, det vsier også praksisen med å tilstå varige pensjoner fra staten.
Jeg konstaterer at høyresidens valgkampsekretariater og callsentre arbeider 24/7 med deinformasjon om uføretrygd.
De som ønsker pålitelig informasjon bør sjekke NAVs nettssider.
Båttolf:
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette. Jeg ser nå at jeg blingset på antall år. Men strengt tatt blir ikke regnestykket ditt riktig heller, for når du bruker ni år, forutsetter du at tallet fra 2000 er fra 1/1 og tallet fra 2008 fra 31/12.
Det riktige blir å bruke åtte år, og da blir den årlige veksten rundt 6,1 prosent. Jeg har fikset det i kommentaren nå.
Uansett: Takk for at du kontrollregnet.
Mvh
Are Slettan
Som ny ufør kjenner jeg meg ikke igjen i diskusjonen. Heller ikke i artiklene beskrevet om nav, hvor lett er å bli ufør og hvor gunstig det er. Joda, jeg klarer meg godt. Årsaken var høy utdanning og god karriære da jeg ble syk og dermed et godt beregningsgrunnlag. Samtidig endret jeg også forbruksvanene slik at de er tilpasset inntektene. Den pene bilen ble solgt ganske så raskt. Jeg fant linken til denne bloggen i en artikkel. Der stod det feilaktig at en får mer som ufør enn i arbeid og at utbetalingene er 90% av arbeidsinntektene. Dette er langt fra virkeligheten,
men så var dette også utsagn fra FRP (...)
Derimot tok det 7 år å bli ufør. Kanskje mye fordi jeg har holdt igjen med et håp om å kunne komme tilbake i arbeid og likte særdeles godt orningen med å prøve meg i arbeidslivet for å se om evnt. hvor mye jeg maktet. Å føle seg likeverdig en stund var verd å være sengeliggende 6 mnd etterpå. Tro meg, livet som ufør er ikke noe å trakte etter.
Der systemet har sviktet er på helsesiden. Kampen har IKKE vært hos nav, men i helsekøene. Det er her problemet ligger. 1,5 år for å komme til en spesialist / lege og ytterligere 1,5 år for å få medisiner. Etter 3 år er man blitt så dårlig at restitusjonstiden blir meget lang, om en noensinne blir bra igjen. I en så lang periode som syk vil en også havne utenfor samfunnet på flere måter enn kun via arbeid.
Noe å tenke på?
Men LETT å bli ufør er det ikke. Det var et spørsmål lengre oppe om HVORDAN en blir ufør. Først skal en være syk med en godkjendt diagnose (her har flere grupper som tidligere har vært utestengt fra de siste årene kommet inn, dermed også en økning).
Legeerklæring i seg selv holder ikke, NAV skal se med egne øyne om du likevel kan jobbe (evnt. med hjelpemidler eller tilpasset arbeidssituasjon / tid) og der skal lages en plan for hvordan en skal kunne arbeide igjen, deretter skal søknad sendes inn med både erklæring fra lege og de som har fulgt deg opp i arbeidstreningen. Det en får er tidsbegrenset ufør, det skal vanvittig mye til for å få varig ufør. Tanken er at i mellomtiden KAN det komme behandlinger el. som gjør at den uføre kan komme til å klare å komme i arbeid igjen. En bra tanke mener jeg, og for min del kjenner jeg at samfunnet ikke har gitt meg opp og dermed skal ikke jeg heller. Jeg har plikt til å gjøre det jeg kan for å delta i samfunnet igjen, men jeg kan ikke gjøre dette uten støtte fra helseinstitusjoner. Det er her manglene ligger.
Aller helst vil jeg være frisk, det som er mest belastende med å være ufør er stigmatisering fra samfunnet. e stammer også fra politikernes debatt. Det er sårende og argumentasjonen er oftest langt utenfor virkeligheten. En får automatisk blikk fra andre som måler en for å avgjøre om en ser syk ut og om en er een snylter på samfunnet. Vurdering om jeg er syk nok slutter aldri, hver nabo eller fremmede skal også avgjøre. Så jeg skammer meg og lyger som regel ved spørsmål vedr. yrke.
Så leter en etter snyltere, let hos de som søker (utrolig mange får avslag), i arbeidsledighetskøene og hos de som mottar sosialstønad. Ufør har økt grunnet flere grupper har blitt anerkjendt for det de er, uføre. Samtidig har systemet blitt vanskeligere for de som ikke er syke. Dette synes jeg er en bra ting, men jeg må si at jeg er veldig glad for at når jeg først ble syk, så var dette med en godt akseptert og kjendt diagnose. Men fremdeles er det mange grupper som sliter her og som desverre havner mellom to stoler og dermed må gå på sosialhjelp.
Og dagdrømmer du om å være ufør, vi kan godt bytte liv. Du får mine begrensinger og isolasjon, jeg får din vitalitet og føle meg likeverdig som samfunnsborger. Det tar ikke lang tid før du vil tilbake til din egen situasjon igjen, det kan jeg love. En slutter nok raskt å stigmatisere en gruppe som har det vanskelig fra før.
http://blogsoft.no/trackback/ping/10917834
