Gir dårlig økonomi bedre helse?
Muligens på kort, men ikke på lang, sikt.
Førsteamanuensis Mari Rege ved Universitetet i Stavanger hadde fredag en interessant kronikk i Aftenposten under tittelen Krisetid gir bedre helse.
Hun skriver blant annet:
I kronikken peker hun på forskning som underbygger at befolkningens helse, totalt sett, blir bedre i perioder med økonomiske nedgang og økende arbeidsledighet. Dødeligheten går ned, i tillegg til at folk rapporterer om færre akutte helseproblemer. Dette skjer selv om de som faktisk mister jobben jevnt over får dårligere helse.
Mange mulige forklaringer
En rekke mulige forklaringer nevnes, for eksempel mer stress og overtid i oppgangstider, mer bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Undersøkelser tyder på at folk spiser sunnere og trener mer i nedgangstider. Trafikkulykker og eksponering overfor miljøgifter på arbeidsplassen kan øke i oppgangstider. Det er lettere å rekruttere folk til helsevesenet i dårlige tider.
En del funn kan virke merkelige. For eksempel viser en studie at det det først og fremst er barn og gamle som ikke er i arbeidsdyktig alder, som får lavere dødelighet i nedgangstider. Det rimer dårlig med mindre stress som forklaring, men kan selvsagt skyldes andre forhold.
Men på lang sikt....
Uansett er dette tankevekkende. Men jeg savner et forbehold, og det dreier seg om tidshorisonten. Det som stemmer på kort sikt stemmer ikke nødvendigvis på lang sikt.
Nå skriver Rege om konjunktursvingninger, men for en leser er det lett å komme på den tanke at det også på lengre sikt er gunstig for helsen med lavere økonomisk aktivitet.
Men all erfaring viser at det er motsatt: På lengre sikt gir økonomisk vekst bedre helse.
Jeg har tidligere skrevet om én av de konkrete forklaringene som nevnes, nemlig færre trafikkdøde i nedgangstider.
Statistikken over trafikkdøde i Norge de siste fire tiårene (figur 4.1) gir i beste fall støtte til denne hypotesen hvis man ser på svært korte perioder. Den langsiktige trenden viser at kraftig økonomisk vekst i Norge har gått hånd i hånd med stadig færre døde i trafikken - selv om vi kjører stadig mer.
Generelt har levealderen i verden økt og økt, ikke bare i allerede rike, vestlige land, men også for eksempel i asiatiske land med kraftig økonomisk vekst. Den gjennomsnittlige verdensborgeren kan nå vente å bli rundt 67 år, mot 30-40 år for hundre år siden.
De negative helseeffektene av økonomisk vekst blir altså fullstendig overskygget av de positive - på lengre sikt.
Jeg synes dette er viktig å ta med, for ideen om at svakere økonomi gir bedre helse kan gripes begjærlig av folk som mener alt var bedre før.
Men en positiv helseeffekt av å satse på lavere økonomisk aktivitet vil etter alt å dømme bare være kortvarige, før effekten snur og blir negativ.
Det meste var faktisk verre før, også helsen.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Spørsmålet er vel like mye om hvor stor krise eller nedgangskonjunktur som tidshorisont. En avmatning i økonomien kan gi noen og enhver av oss akkurat litt bedre tid i hverdagen, og redusere kaos og stress som mange opplever når økonomien bobler oppover.
Og en ren utflatning i veksten vil nok for mange oppleves som en roligere hverdag, gitt at man beholder jobben.
Uansett, man skal som Slettan påpeker være ytterst forsiktig med å bruke slik statistikk feil, det kan være svært mange underliggende forklaringer som forklarer dette.
Husker at vi for kort tid siden ble presentert for en undersøkelse i VG som viste at SFO barn gjorde det bedre på skolen enn andre barn. Men målte man her egentlig det man sa man målte? Eller målte man noe annet? Skal man kunne konkludere at SFO er bra for karakterer i skolen, må man kunne ta ut f.eks 10.000 unge som ikke går i SFO, sette dem inn i SFO, og så oppleve at de gjør det signifikant bedre i skolen. Om man ikke kan gjøre dette, kan det likeså godt være at man er utsatt for feil i datagrunnlaget, dvs at de foreldrene som ikke har barna i SFO gjør noe annet enn de som har barna i SFO. Typisk vil man her ha med barn av foreldre som er trygdet, innvandrere, sosialklienter etc.
Lærdommen er at man må være ytterst forsiktig med hva man har målt, og hva resultatet faktisk kan si en.
da hadde de bra helse i sovjet? da skal jo her oppe i sovjet røysa ha stabilt sideleie hele året igjennom, har ikke vi planøkonomi da? er det ikke det stoltenberg har studert? helten hans er jo gamle stormannsgale tito :)
Norge er omtrent på jumboplass i Europa, med lavest nedgang i trafikkulykker og trafikkdødlighet. ( http://videre.no/169 )
Grunnen er vel ganske enkel; i resten av Europa kjører man nyere og sikrere biler, og man satser på sikre veier.
Og, nedgangstider i Norge gir noe mindre trafikk, og dermed noe færre ulykker. Men, varer nedgangstidene lenge nok, vil vi inhentes av at vi får enda eldre og dårligere biler.
http://blogsoft.no/trackback/ping/11023293
