- This is getting too silly

Silliness: Monty Pyton
Når Erna og Jens debatterer, savner man den myndige obersten fra Monty Python.
Som en del av en statsministerdebatt på TV 2 onsdag diskuterte Jens Stoltenberg og Erna Solberg skatt.
Denne delen av debatten er oppsummert av VG her:
Det dreier seg altså om Høyres løfter om skattelettelser på 15-20 milliarder kroner.
Erna Solberg mener lettelsene vil føre til høyere sysselsetting og dermed økte skatteinntekter for staten. Det fikk Stoltenberg til å reagere:
- Dette er en meningsløs økonomisk teori. Det er en slags voodoo-økonomi. Dersom det er riktig at lavere skatter gir høyere skatteinntekter, så hvorfor stoppe på 20 milliarder i lettelser? Da kan man jo bare kutte enda mer.Solberg kontret på sin side med:
- Stoltenberg leder en regjering som tar livet av bedriftene. Vi ønsker å legge til rette for at det kan skapes flere arbeidsplasser.
Her overforenkles kompliserte spørsmål, samtidig som de politiske forskjellene overdrives og motstandernes posisjon forvrenges til det absurde.
Promiller
La oss først sette debatten i perspektiv. 15-20 milliarder utgjør 6 til 8 promille av BNP i Norge. Skatter og avgifter har i Norge år om annet utgjort litt under 45 prosent av BNP. Skiftende regjeringer har bare endret moderat på dette.
15-20 milliarder fra eller til forandrer ikke hovedbildet: Norge er, som de andre nordiske landene, et høyskatteland, med et skattenivå en del over snittet i OECD.
Lavere eller høyere?
Er det så riktig at lavere skatter gir økte skatteinntekter, slik Solberg hevder? Mitt korte svar er: Neppe i Norge. Jeg har skrevet mer om det her.
Men det betyr ikke automatisk at skattelettelser gir mindre velferd totalt i samfunnet. Det kan neppe være noe mål i seg selv at skatteinntektene skal være høyest mulig.
Stoltenbergs lettvinthet om at hvis litt skattelette er så bra, så hvorfor ikke bare fortsette å kutte, kan like godt snus: Hvis høye skatter er så fint, hvorfor ikke bare heve dem stadig høyere og få en stadig bedre velferdsstat?
Når Stoltenberg viker tilbake for å foreslå det, er det nok fordi han - når han tar på seg sosialøkonomhatten sin - vet at økte skatter også har negative sider, som etter alt å dømme blir verre jo høyere skattenivået er fra før. Med andre ord: Det blir dyrere og dyrere å få inn en ekstra skattekrone.
Bedriftsdødaren Stoltenberg
Hva så med Solbergs påstand om at Stoltenberg leder en regjering som tar livet av bedriftene?
Det er en påstand det er svært vanskelig å finne belegg for. Samme dag som TV-debatten kom meldingen om at Verdensbanken igjen har rangert Norge som et av de beste landene å drive næringsvirksomhet i. Andre målinger har vist lignende resultater.
Det er trist å se flinke politikere som Solberg og Stoltenberg komme med plattheter de helt sikkert ikke tror på selv.
Det er så man savner oberstfiguren som ofte kom inn og avbrøt Monty Python-sketsjer som skled ut, han som med stiv overleppe gjorde det klart at nå var det slutt:
- This is getting too silly!
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Alle skal være med på "spleiselaget" sies det. Da bør vi oppheve skattefritak for fagforeningskontingent med tilhørende forsikringspremie.
Kan så være, Are, at skattelette ikke fører til direkte økt sysselsetting, men den
psykologiske effekten skattenivået har kommer ikke fram i noen oversikter jeg har lest, og som har en indirekte virkning på hva man foretar seg av verdiskapning.
Nå er det blitt en holdning i Norge at man starter ikke bedrift uten at man får STØTTE. Dette er en holdning som har utviklet seg langsomt, men som jeg hører stadig oftere. Altså har staten gjennom sin politikk fjernet entrprenørviljen. Dette skyldes ikke skattenivået allene, men at man in facto, er "snuskete"/småkriminell når man driver egen virksomhet og ikke går på jobb og stempler. Dette vises i klartekst i alle skjemaer, registreringer, rapporteringer osv., man pålegges fra dag én. Det er en "kom ikke her..." holdning som straks blir presentert. Skattesystemet har ingen "grace-periode" for gründere/entreprenører, hvilket utmerket kunne ornes dersom en ville.
konkuranse effekten har ikke noe verdi i norge. økte skatter og avgifter betyr umiddelbart økte inntekter for staten som de kan spare eller gi vekk i uhjelp til andre sosialist venner. selv om vi hadde fått en høyre regjering hadde byråkratiet satt likevel, og statsansatte er en gjeng med sosialister. norge er en tapt sak på grunn av sosialistene i norge som hater konkuranse, ikke en gang karaterer på grunnskolen skal man ha.
slettan er som jens, i enkelt saker (kommentarer) snakker han mot økte skatter og vil ha konkuranse, men i det totale bildet er han jensegutt og er obama mama.
sovjet landet norge fortsetter sin vandring mot sosialismen sitt grunn mål, en gradvis overgang fra kapitalisme til total sosialisme.
heia sverige.
Merkelig at ikke noen klarer å tenke nytt her i landet OG samtidig formidle det til velgerene på en slik måte at det blir forstått og bifalt.
Vi har en enorme offentlig sektor som i mange tilfelle er i direkte konkurranse med private. Ingen skal klare å overbevise meg om at ressursforvaltningen i offentlig sektor er bedre enn i den private. Så løsningen på lavere skattenivå og økt velferd ligger selvsagt i en barbering av offentlig sektor og kanalisering av oppdragene til private bedrifter.
Det vil skape mange nye arbeidsplasser, siden du har to incentiver - nye oppdrag+lavere skatt.
En tanke slo meg :) Hvorfor ikke ha et generelt tilbud: 1 mill skattefritt til hver offentlig ansatt som klarer å gjøre seg selv overflødig!
Er de kreative nok til å slutte i det offentlige har vi kanskje fått en gründer isteden - med startkapital.
Den kapitalistiske drivkraften ligger ikke bare i hvor mye skatter man betaler, men hvor mye man tjener i forhold til naboen, og at man ikke må kjempe livet av seg for å tjene penger i hele tatt.
Skattenivået diskuteres fordi det høres flott ut, men i praksis betyr det minimalt for de fleste.
Det viktigste er de små tingene som gjør at den enkelte tjener mer på å gjøre de ønskede disposisjonene enn de uønskede. (F.eks grønne skatter/støtter)
skatt er ikke bra i det hele tatt. Reis til Hong Kong og Singapore for å se hvordan ting fungerer der.
Lafferkurven beskriver det som her nenvnes:
http://en.wikipedia.org/wiki/Laffer_curve
Tenk hvis den politiske debatten heller kunne foregått på et "litt høyere" nivå. Les Kristen Sveaas sin kronikk i Aftenposten.
"Å skatte seg til velstand er som å stille seg opp i en bøtte og løfte seg etter hanken."
Her er Lafferkurven forklart på norsk også
Fy f... så lett det var å være enig med Kristen Sveaas!
Men hvorfor slapp han til i Afrenposten??
"Er det så riktig at lavere skatter gir økte skatteinntekter, slik Solberg hevder? Mitt korte svar er: Neppe i Norge."
Det hadde vært interessant hvis du kunne gi litt mer bakgrunnsinformasjon for denne påstanden.
Er det f.eks. gjort noen studier som forsøker å finne ut hvilken fasong Laffer-kurven har for Norge? Jeg tolker uttalelsen din dithen at du mener vi befinner oss på venstre side av toppen med dagens skattenivå.
Norge som beste land å drive business i: Så denne undersøkelsen. Den var basert på rapporter om hvor lang tid det tok å registrere ting og tang i det offentlige og baserte seg på revisors og advokater tilbakemeldinger. Revisorer i Norge blir jo nettopp rike på at det offentlige krever at alt skal revideres og advokater lever av vårt kompliserte og uoversiktlige samfunn. Det er bare naturlige at de er fornøyd...
Are II:
Nei, jeg er ikke kjent med studier av Laffer-kurven i Norge. Hvis andre er det, ville det vært veldig interessant å høre om. Anyone?
Jeg skriver "neppe" fordi jeg ikke er sikker, men jeg er i alle fall særdeles tvilende.
Jeg tror dessuten dette spørsmålet - altså om man er på et punkt hvor høyere skattesatser gir lavere skatteinntekter, er komplisert og i svært stor grad avhenger av hvilke skatter eller avgifter man snakker om og hvilken tidshorisont man ser på.
Uansett synes jeg man lett fokuserer for mye på Laffer-kurven. Den ender ofte opp med å bli en sovepute for høyrepolitikere med manglende budsjettdisiplin (i USA f.eks.).
Det kan være gode argumenter for å senke skatter og avgifter (eller i alle fall ikke øke dem) selv om man ikke har kommet dit at skatteskjerpelser gir minus for staten.
Jeg mener det er rom for å kutte skatte- og avgiftsnivået i Norge selv om jeg altså tror at dette vil medføre et visst fall i statens inntekter.
Endre: Det står ikke at Norge er det beste landet, men et av de beste. Det er utvilsomt ting som kan gjøres enklere og bedre i Norge, og det mener jeg man bør ha ambisjoner om å få til.
Mvh
Are Slettan
Og 100 % statseide Statkraft flagger ut sin egenkapitaldivisjon med 18 milliarder (Treasure Centre) til Belgia for å spare skatt...under det rødgrønne regimet...
Les linken som ble lagt ut her. Laffer kurven ble tegnet på en serviett for å illustrere et poeng og er en enorm forenkling. Det er ikke en fullstendig forklaring som kan brukes til å forutse at skattenivået skal være.
Are Slettan har helt rett i at denne kurven er mest brukt til å bortforklare egen mangel til å være ansvarlig.
Det er sikkert riktig at 100% skatt gjør at ingen vil arbeide. Men 99.999% skatt, ingen velferdstat, og effektivt skattepoliti gjør at alle arbeider hard. Vi må ha noe å spise og hvis skatten tar nesten alt vi tjener må vi arbeide ekstra mye.
Dette er et resonoment som er like gyldig som lafferkurven, og sikkert like feil.
Jeg etterlyser kommentarer til skattetrykkets påvirkning på konkurransekraften i et internasjonalt marked. Det er virkelig slik at det meste av skatter og avgifter må kompenseres i produktkalkyler og eksporteres mao. Men da går jo prisen opp og fører til tapt ordre. Mange tapte ordrer fører igjen til økt kø hos NAV! Er det god samfunnsøkonomi?
Et eksempel på lafferkurven i praksis er Irland, de halverte skattene sine, og fikk så mye mer skatteinntekter at de kunne bygge opp en velferdsstat. Irland gikk fra å være Europas fattighus til å bli rikere per capita enn den gamle koloniherren England.
Om Norge kommer til å tjene så mye mer ved å sette ned skattene vet jeg ikke, men denne effekten finnes og den er reell. Stoltenberg er intelektuellt uærlig når han påpeker noe annet.
Hei Are,
Jeg synes debatten går på symptomer istf den reelle utfordringen: Et ideelt skattesystem skaffer nok inntekter drift av til offentlig sektor samtidig som det gir incentiver til økt realverdiskapning. Diskusjonen i Norge går mellom de rødgrønne - som kun er opptatt av å sikre offentlig sektor (skit i Norge, leve offentlig sektor) - og de borgerlige - som ikke har noe overordnet mål men bedriver sektortenkning (KrF-kirke og eldre / Venstre-Miljø / Sp-bøndene / Høyre-næringslivet / FrP-stemmefiske til eget parti), og det er som Are påpeker, småpenger man flytter på. Vi har en dypt alvorlig strukturell problemstilling som må løses, og dette vil skje når inntekten fra Nordsjøen blir borte: Vi bruker mer enn vi tjener totalt sett i Norge (Nordsjøinntektene er uttak av formue), vi skaper ikke nok realverdier til å betale for vårt forbruk. Skattesystemet må endres til å ivareta incentivering av verdiskapning, og så må politikerne (jeg løser kryssord med kulepenn...) avstemme offentlig forbruk til hva vi reelt tjener i Norge og finansiere dette via skatten.
Kort til Petter: Hvor mye man tjener ifht naboen (misunnelsen) og at man ikke må slite seg ut for å tjene nok (latskap?) er to av mange drivkrefter i mennesket, ingen av disse kan tillegges kapitalismen spesielt, derimot er de helt sentrale fundamenter for sosialistenes argumentsjon for høye(re) skatter. Kapitalisme er kun en systembeskrivelse uten ideologisk fundament.
Kanskje det er bedre om partilederne kan svare for programmet sitt en om gangen. Tenker da ikke på typen "grilling" som er vanlig. La dem få rolig presentere sin ideologi og tilhørende program. Så kan utspørrerne konsentrere spørsmålene sine om hvordan de mener programmet støtter opp om ideologien i praksis.
Når det gjelder skattenivået så er det vel ikke noe poeng for Jens S. å øke skatten for å finansiere ubegrenset velferd. Skattenivået bør tilpasses folkets forventninger om velferd. Dessverre er forventningene i oljestaten Norge at offentlig velferd må bygges ut mens skattenivået må senkes.
Det lar seg sikkert ordne men da er det barna våre som tar regningen.
Men hvor forsvant det moralske forsvaret for lavere skatter? Grenser for politikk og eiendomsrett.
http://blogsoft.no/trackback/ping/11229709
