Valgets vinnere og tapere
Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet er valgets største vinner. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen)
Ap og Høyre vant, Stortinget skled mot høyre, Venstre, miljø og sentrum tapte.
Valgresultatet ser nå ut til å være praktisk talt klart. Det ligger an til at de tre rødgrønne regjeringspartiene får 86 mandater, mot 83 for de fire opposisjonspartiene. Rødt ser ikke ut til å komme inn.
Dermed tyder alt på at Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister for den rødgrønne regjeringen.
Det er interessant i seg selv, for det er første gang siden pengene for alvor begynte å strømme inn i oljefondet at den sittende regjeringen er blitt gjenvalgt. Mange hadde begynt å lure på om oljepengene skapte så høye forventninger hos velgerne at enhver regjering var dømt til å skuffe og bli kastet. Slik gikk det altså ikke.
Ap og Høyre frem
Arbeiderpartiet er valgets store vinner. SV har gjort det svakt, mens Senterpartiet trår vannet.
Av de andre partiene må spesielt Høyre si seg fornøyd med en klar fremgang fra forrige valg. Fremskrittspartiet har økt litt fra forrige gang og er fortsatt klart størst på borgerlig side.
For Venstre er valget en katastrofe. Partiet havner under sperregrensen, og Lars Sponheim trekker seg. Fra Frp får han bare kjeft med på veien.
Også KrF mister oppslutning, og Dagfinn Høybråten medgir at han er skuffet.
Sklir mot høyre
Selv om den rødgrønne regjeringen blir sittende, er valgresultatet på ingen måte noe mandat for venstredreining av politikken. Som Nettavisen skriver fikk de borgerlige partiene flest stemmer. Det kan gi ny debatt om valgsystemet.
Paul Chaffey påpeker på sin blogg at det egentlig har vært en høyredreining internt i blokkene: SV har tapt, Ap har vunnet. Venstre har tapt, Høyre vunnet. KrF har tapt og Frp vunnet. Foreløpig ser det ut som tretten mandater netto er endret, alle mot høyre.
Valget er elendig for sentrum. Totalt ligger Sp, KrF og Venstre - som altså dannet regjering fra 1997 til 2000 - an til å få bare 23 av 169 mandater. Det vil nok aktualisere en debatt om hvordan sentrumspartier skal posisjonere seg mellom et moderat venstreparti, Arbeiderpartiet, og et moderat høyreparti, Høyre. Bortsett fra spesialsaker som miljø, kirke og distriktspolitikk er det ikke mye å skille seg ut på.
En relatert utvikling er at de store vinner og de små taper. Arbeiderpartiet og Høyre går klart frem. Også Fremskrittspartiet øker noe. Venstre, SV og KrF taper.
Miljø har heller ikke vært noen vinnersak denne gangen. De to tydeligste miljøpartiene, Venstre og SV, gjorde det dårlig. Kraftsosialistfløyen i Arbeiderpartiet har nok merket seg dette.
Ansvarlig budsjettpolitikk
Den økonomiske politikken vil neppe bli radikalt påvirket. Når det gjelder budsjettet, er valgets vinnere, Arbeiderpartiet og Høyre, de tydeligste forkjemperne for handlingsregelen, så det er å vente at regjeringen vil forsøke å trappe ned de ekstraordinære budsjettiltakene og komme tilbake igjen på normal pengebruk rimelig raskt.
Det interessante blir å se om skattenivået blir hevet når budsjettpolitikken skal strammes til.
Spennende blir det også å se hva som skjer med næringspolitikken. Røkke-saken gjorde nok både næringsminister Sylvia Brustad og hele regjeringen mindre lysten på å drive veldig aktivt statlig eierskap. Staten vil forbli stor eier i norsk næringsliv, men det blir interessant å se hvordan eierskapet blir håndtert.
Hvis utviklingen mot stadig flere uføre og sykemeldte fortsetter, kan regjeringen igjen havne i klinsj med LO, som motsetter seg alle innskjerpelser. Dette gikk dårlig for regjeringen forrige gang.
Ellers:
EU-saken er fortsatt død. Effektivisering av offentlig sektor vil være tabu. Landbruket vil primært leve av statlig støtte. Private aktører innen utdannelse og helse vil bli behandlet som hår i suppen. På disse områdene blir det stø kurs.
Følg meg på TwitterFå NA24s nyhetsbrev som e-post
Er blant taperne og er ikke fornøyd i dag. Stemte KrF under sterk tvil, talte på knappene helt inne i valgluka, og skjønner godt at Krfs stemmer denne gangen gikk til Høyre og FrP. Det borgelige samarbeidet raknet, takket være særlig Venstre.
Håper at de borgelige nå blir enige med en gang:
Erna er vår framtidige statsministerkandidat. Høyre og Krf tar et knapt flertall av ministerpostene. FrP et knapt mindretall. Uansett valgresultat. Det og intet annet blir det valgresultat av neste gang.
@ziz:
Hvorfor får Venstre skylden for at det ikke blir borgerlig regjering? Skal de gi blanke i sin egen politikk for å tekkes ytterste høyrefløy? Sponheim sa jo på et tidspunkt at han heller ville ha Jens enn Jensen som statsminister, og det må da være et greit standpunkt i et demokrati?
I partilederdebatten i natt sa Siv Jensen at Venstre og KrF måtte bestemme seg om de ville være med eller ikke i god tid før neste valg, slik at vi slipper det samme kaoset da. Man kan lure på om hun i det hele tatt har fulgt med i timen. Hvis det er én ting som har vært tindrende klart på borgerlig side i denne valgkampen, så er det at de to sentrumspartiene ikke ønsker å sitte i regjering med FrP. De som har stemt på dem har dermed aktivt sagt at de ikke ønsker FrP i regjering.
Hva skjer nå med venstre?
Fire år på stortinget med to mandater og minimal innflytelse og nærmest null mediaeksponering er vel en sikker oppskrift på utradering.
det gikk som jeg har sagt i over ett år. Norge får sin jens, som de fortjener!
Volvat blir et hår i suppen som slett sier, untatt når brustad bua skal til legen og har det travelt, og skatt skal alle betale unntatt bua gro harlem. Osv. Dobbeltmoral i 4 nye år for røysa. Midt i blinken for norge, det er jo dette norge kaller seriøs politikk. Bompenger taes inn over allt samtidig som veiene forfaller, grensehandelen eksploderer, privatiseringsnekt i sykehus og omsorg samtidig som køene stiger og ingenting gjøres.
Like ved siden av oss ligger sverige, uten olje. Lærer vi av de? Hva norge lære? Vi er jo best i verden!
Hehe
Heia sverige!
Til Ano Nym
Enig i at kjernevelgerne i Venstre ikke ønsker å samarbeide med FrP og at det er legitime standpunkt i et demokrati. Problemet er at kjernevelgerne i Venstre har ligget under sperregrensen i minst 20 år. Tilsiget kommer fra Høyre og Krf, først og fremst fra de som fokuserer på et borgelig flertall. Den delen vendte nå tilbake til Høyre.
Venstre er helt greit i et demokrati, og det er godt at de er ute, ettersom de propper en borgelig regjering.
KrF er overhodet ikke i takt med potensielle velgere, det sier jo valgresultatet alt om. Krf lekker som ei sil til Høyre, FrP og Kristent Samlingsparti. De få velgerne som er igjen i KrF er for en god del frustrerte over manglende vilje til å inkludere FrP i en framtidig regjering, og oppgitte over at KrF er blitt utydelige i verdispørsmål. Hun snuppa som jeg stemte på under meget sterk tvil, Inger Lise Hansen, hva står hun for, utenom oppgitthet over frikirkelige samt sosialdemokratisk svada?
KrF må gjerne fortsette å stå for motstand mot en borgelig regjering som inkluderer FrP (den eneste mulige), men da taper de definitivt flere stemmer ved neste valg. Den harde kjerne som muligens blir igjen, kan komme til å tippe under sperregrensen den med.
@Ano Nym:
Venstre (dvs sponhaugen) får skylden fordi han HAR skylden!
Det Sponheim i realiteten sa var at "Hvis du vil ha endring, så kan du bare glemme det! Vi kommer uansett til å sørge for at Jens blir sittende, enten på den ene måten eller på den andre." Det manifesterer seg i den elendige fremmøteprosenten generelt og Venstres resultat spesielt.
Og nei, det er ikke OK å oppføre seg som en liten unge og si "vil ikke, vil ikke" uansett. Fornuftige mennesker ser an resultatet, og forsøker deretter å få til en best mulig løsning. Akkurat det ble alt for vanskelig for Sponheim.
Vel, det var da godt å se at FRP ikke ble noen del av en regjering. Bra at AP og Høyre ble større, samt at SV ble mindre, KrF burde snart være ferdig. Litt synd at Venstre har driti seg litt ut, men slik er det. Men, igjen, det viktigste var at FRP ikke kom til makten. Tenke seg til surpompen Siv i regjering? Med dollartegn i øya? Ikke bra.
Ano Nym: "Hvorfor får Venstre skylden?" . Jeg må si det samme for FrP. Hvorfor skulle FrP få skylden?. Skal de, som største parti på borgerlig side, gi fra seg regjeringsposisjon ved borgerlig flertal. Skal FrP godta at partier som Venstre og KrF, som definerer seg å være helt ulike FrP, sitter i regjering mens FrP ikke gjør det. Nei, hvis Venstre og KrF ikke vil forhandle, så blir det som det ble. Når borgerlig side er så uenige som de er, er det ikke rimelig at de kal kunne danne regjering. Om Siv hadde godtatt Venstre i regjering mens FrP ble holdt utenfor, hadde hun garrantert mistet min stemme neste gang. Så får vi håpe at flere vet å stemme på de store partiene på borgerlig side neste gang. En gang, om mange år, kanskje vi får en borgerlig regjering. Inntil da skal Siv få min stemme, så lenge hun ikke godtar KrF og Venstre i regjering uten også å komme inn selv. Venstre skal ha skylden fordi Venstre ikke vil forhandle. Vi får derfor aldri vite hva disse forskjellene Sponheim ramser opp betyr i praktisk politikk.
Jørgen S. skriver:
"Hva skjer nå med venstre?
Fire år på stortinget med to mandater og minimal innflytelse og nærmest null mediaeksponering er vel en sikker oppskrift på utradering."
Minner om at Venstre hadde seks mandater i 1997-01, så kom de under sperregrensa og satt med to mandater i 2001-05. I 2005 fikk de 5,9 prosent og 10 mandater. Tror ikke de kan avskrives så lett.
FRP er åpenbart den store taperen i dette valget (vinneren er åpenbart AP og enkeltpersonen Erna)
FRP har ikke bare rotet det til før valget med sine utspill, men nå Hagen "godter seg" over at Sponheim må forlate Venstre og stortinget, da viser partiet seg fra en svært så umenskelig og lite empatisk side. Jeg forunner få mennesker å gjøre seg selv så små som Hagen gjorde der, men takker også for at han synliggjør hvem han innerst inne er og hva han står for.
Så kan han sitte der i Spania og snakke om innvandrere som ikke gidder å lære seg språket (på norsk, for spansk har han neppe giddet å lære seg selv)
Det er en guds lykke at slike ikke slipper til makten
Husker godt hva som skjedde i 2005. Venner stemte på Venstre og oppfordret andre til å gjøre det samme for å sikre et borgelig flertall. Dette tilsiget fra høyresiden får Venstre aldri tilbake.
Venstre er blitt en utopi. Venstre har fått en sær og innovervendt identitet som impliserer utmeldelse av det politiske landskapet for de spesielt og intellektuelt interesserte.
Venstre kan komme tilbake hvis de garanterer å stille seg bak en borgerlig regjering. Jeg kan tenke meg at mange borgerlige velger vil ønske å ha Venstres stemme med seg inn i en slik regjering. Så lenge Venstre ikke vil søke makt er de uinteressante, og vil ikke komme tilbake.
Are, et lite spørsmål: Er infrastruktur unormal pengebruk ?
Olaf: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår spørsmålet. Men det jeg mener med "normal pengebruk" er egentlig bare handlingsregelen, som altså betyr at man over tid bruker 4% av oljefondet årlig over statsbudsjettet, noe som nå utgjør ca. 100 mrd. i året.
Mvh
Are Slettan
Hallvard, den gang satt venstre i regjering etter valget. Det gjør de vel garantert ikke nå..
Are salomonsen: For din del håper jeg du IKKE bor i Norge siden du åpenbart ikke trives. Flytt til Danmark der er de 1. Glad i utlendinger, selv Nordmenn og 2. har passende lav skatt.
Og om du synes skattenivået og alt er så mye bedre i Sverige, selv etter kutt de siste år er skattenivået i Sverige høyere enn i Norge.
Det er klare og viktige forskjeller mellom Venstres fall og KrFs tilbakegang. Det positive ved Venstre er at Sponheim ikke har sviktet kjernevelgerne sine. Han vraket de perifere borgelige stemmene som egentlig ikke hørte hjemme der. Den intellektuelle kulturkretsen som utgjør Venstres indre, kunne og ville ikke plassere seg i bås med harryfolk på båttur til Sverige og lastebilsjåfører i FrP, og ville heller støttet en sosialistisk regjering. Dette er til tross for at Venstre og FrP representerer liberalismen best, som Bodd påpekte her forleden.
KrF har først og fremst vraket kjernevelgerne sine og har gjort det lenge. Allerede i EU-kampen viste det seg på målinger at kun 2% i KrF stemte for EU, mens hele 5% i SP. Ryggmargen i kristenfolket sier nei til EU hvilket ikke avspeilte seg like godt blant KrFs politikere. Ryggmargen i kristenfolket er dertil langt mer konservative enn KrF. Kontantstøtten er av minimal verdi for kjernevelgerne i KrF. Kampen mot avkristningen, private barnehager og skoler er mye viktigere. Kjernevelgerne i KrF forlanger en langt sterkere polarisering mot antisemittisme-infiserte demokratifiendtlige værstinger på den røde fløy.
En i sentralstyre i KrFU hvisket meg i en gang i øret at Høybråten var en reaksjonær fundamentalist, og jeg vet positivt at han manglet støtte fra hele det sentrale KrFU i Aalborg/ Gåsland perioden. Høybråten regnes således for å kunne stå opp for kristne verdier. Men han regnes for å tilhøre mindretallet, og han virker påvirket av flertallet og blass.
KrF regnes for kuppet av sosialdemokrater som ikke hører hjemme i KrF.
http://blogsoft.no/trackback/ping/11343185
