Are Slettan

Stortinget som voksenopplæring

Sannsynligvis byråkrater og interessegrupper? Trodde det var opplest og vedtatt at dette var den styrende elite i Norge jeg....

Og synes du bommer litt på hun her, en kan ikke forvente at de yngste på tinget vet alt, forhåpentligvis kommer de for å stille de litt dumme, men vanskelige, spørsmålene til alle de gamle gubbene og kjerringene! ;)

At ingen på tinget kan noe om skatt er vel gammelt nytt, de fleste der er vel mest opptatt av pensjonsordninger.... :P

Hanekamhaug er allerede mer kjent enn Ap-kveg som har sittet både to, tre og fire perioder. Jeg vil gi henne litt mer tid før jeg dømmer henne, men forventningene mine er lave.

Hvor mange stortingspolitikere vil slite med å forklare valgordningen? Jeg lot meg ikke imponere over Jens Stoltenberg i dag, men det mistenker jeg er sluhet fremfor kunnskapsmangel.

Husker det der utbyttespørsmålet... Begynner nesten å grine. Dette er altså folka som stemmes inn til å styre oss alle og våre felles verdier. Og fortsatt er det folk (politikere og valgforskere) som ikke innser hvorfor vi har politikerforakt?!

Husker et annet slik spørsmål, men husker ikke om det var DN eller Kapital som stilte det:

Man spurte div. folk om hvor mange nuller det er i en milliard, om jeg ikke tar mye feil. Hermod Skånland var blant dem som ikke klarte å svare...

For en fantastisk verden Ap lever i, der det er eieren som bestemmer hvor mye penger som er i kassen! Om jeg var butikkeier tror jeg at jeg ville bestemt at det skulle være 1000 millarder i kassen ...

Hva med å lage en eksamen for hver av de fagfeltene som folkevalgte kan besitte på Stortinget?

F.eks de i finanskomiteen må bestå en relativ lett eksamen i økonomi. Noe lignende det man må kunne i slutten av vgs eller første året på økonomi ved universitetet. Synes en slik test vil avdekke om de i vært fall har basis kompetanse. Noe som jeg synes de absolutt burde ha.

PS!! Alle resultater burde bli publisert til allmennheten

Det er litt lettvint å stille slike spørsmål, selv om svaret burde være åpenbart. Journalister kan være ganske slu i jakten på et lite scoop, og spørsmålet er ofte ikke stilt slik det skrives i artikkelen, og heller ikke nødvendigvis i den rekkefølgen at det gir objektet sjanse til å forstå hva man fisker etter.

Når det er sagt, er det bedrøvelig å se kompetansenivået hos en del politikere. Det er viktig å huske at mange toppolitikere er drillet på å svare på en gitt måte, for å generere en gitt reaksjon fra lesere/TV-tittere. Ofte vil viktigheten av å gi et politisk korrekt svar lede til at det ikke er et svar overhodet.

Vi får de politikerne vi fortjener. Og fordi politikerne er så vant til å bli hundset i media, svarer de ofte som de gjør. Jeg ser ikke at vi blir noe særlig klokere av det. Men det får oss til å kjøpe aviser og tidsskrifter, da.

God dag mann økseskaft

Teknisk sett er det kun ett svar på dette spørsmålet: JA aksjonæren er blitt 100 kr rikere. Hvorfor? Han kan ikke disponere over selskapets midler til private formål, dette er forbudt ved lov. Altså skal han som person bli beriket, må han få pengene UT av selskapet.

Så kan man jo åpne for (slik Slettan gjør) en debatt opm hvorvidt man faktisk har blitt beriket, da aksjene man har presumptivt er mindre verdt, men dette vet de fleste økonomer at det kommer det veldig an på. F.eks er John Fredriksen kjent for sine generøse utbytteutdelinger, men det er ikke sikkert verdien på aksjene i hans selskaper blir "straffet" for det, kanskje tvert imot at de blir attraktive da investorene vet at de med sikkerhet får gode utbytter der. I tillegg har man skattemessige vurderinger som sikkert kunne fylt noe blogger.

Men spør du noen stortingsrepresentanter om dette, og de svarer JA, aksjonæren har blitt rikere, så er svaret helt rett,!

Eventuelle filosofiske utlegninger og verdiforøkning eller ei, for stå for Slettans regning

Apropos eksamen - det hevdes at vi lever i kunnskapssamfunnet og i en kunnskapsøkonomi, ja at vi endog er en kulturnasjon. Hva med å ta med 10-15 grunnleggende spørsmål på valgseddelen, som alle må besvares riktig for at stemmen skal telle? Det finnes jo fortsatt en del tenkende velgere der ute, mens folk flest elsker både tipping og quiz...

Trond: Du må skille mellom utbytteannonsering og utbytteutbetaling. Utbytteannonsering vil ha en effekt på et børshandlet selskape fordi det avdekker ledelsens private informasjon.

Selve utbetalingen har ingen effekt. Korrigert for eventuelle skatteeffekter faller aksjen like mye som utbetalingen på utbyttedato (http://en.wikipedia.org/wiki/Ex-dividend_date).
Noe annet ville jo være rart dersom aksjonærene er noen lunde rasjonelle (altså ikke politikere).

Spørsmål til de økonomikompetente:
Dersom et selskap (for enkelthets skyld med kun én aksjonær og én aksje) vedtar å betale ut 100 kr i utbytte, er det da slik at verdien i selskapet automatisk faller med 100 kr, selv om egenkapitalen nedskrives med 100 kr?

Vil det være slik at aksjonærens aksje faller med 100 kr i verdi, slik at resultatet av utbytteutbetalingen er 100 kroner pluss i neven, 100 kr minus i aksjeverdi?

Aksjonæren som tar utbytte har blitt 28 kr. fattigere, og staten har blitt 28 kr. rikere.

Definisjonen av formuesbegrepet er den samme uavhenigig av om verdiene består av aksjer eller penger på bok, og uavhengig av hvordan ligningsverdien fastsettes.

Som min 6 år gamle nevø sa til lillebroren på 3 - som også hadde lyst til å begynne på skolen:
Hør nå,
Først blir du født
Så kommer du på vuggestue.
Så kommer du i barnehagen
Så kommer du på skolen
Og når du er ferdig på skolen
Så må du arbeide - dag etter dag og år etter år.
Han var inne på noe essensielt der.
Platon mente vel at politikere, det var noe man ble når man var fyllt 50.
Hanekamhaug, skulle vel først ha hatt noen år som kriger (I Afganistan trengs det sikker fler og fler av slagsen. Kongo er ikke helt comme il faut), handelsreisene (I Kina for eksemmpel, kan du selge noe der, har du en masse egenskaper som siden kommer godt med i politikeryrket) og lærer først. Jeg tror det var omtrent sånn Platon så det for seg.

100 kr. spørsmålet er i bunn og grunn et elendig spørsmål. Greit nok at det kan avsløre manglende kunnskap hos den som blir stilt spørsmålet, men det avslører også manglende kunnskap hos spørsmålsstilleren.

For at spørsmålet skal bli helt korrekt i forhold til det svaret en mener er korrekt må spørsmålet være som følgende:

En person har to bankkontorer som hun disponerer fult ut, den ene kontoen har navnet AS, den andre kontoen har navnet privat. Det vil ikke få noen skattemessige konsekvenser om hun overfører penger fra den ene kontoen til den andre. Hvor mye rikere blir hun om flytter hundre kroner fra kontoen som heter AS over til kontoen som heter privat.

Så hva ville jeg ha svart om jeg fikk spørsmålet:
- Hvis en aksjonær tar ut 100 kroner i utbytte, hvor mye rikere er han blitt?

Det kommer an på men la oss for enkelhets skyld anta at vi ser på et øyeblikksbilde, slik at tidsrommet kun er selve tidspunktet for pengeoverføringen og at vi ikke har hatt noen gjelds og fordringsoverføringer før dette tidspunktet. La oss også for enkelhet skyld anta at det ikke skjer noen overføring av konkurskostnader mellom eieren og fordringshaverne på utbyttetidspunktet eller at eieren får noen fordeler eller kostnader ved å endre gjeldsstruktur i selskapet. Dette betyr at vi enten lever i en fullstendig M&M verden eller at selskapet ikke har gjeld. La oss videre anta at personer som tar ut utbyttet ikke har noen tidskostnad slik at disposisjonsretten og forflytningen av den latente skatten i tid ikke vil ha noen betydning for eieren.

Under disse forutsetningene vil jeg påstå at hun hverken har blitt rikere eller fattiger av å ta ut utbyttet.

I dette svaret har jeg sikkert glemt et par forutsetninger jeg også, men etter min mening er det er ikke gitt at en person som svarer rett fram at personen hverken har blitt rikere eller fattigere har forstått noe mer enn en person som svarer noe annet.

Dette blir bare tull, her må jeg tydeligvis rydde opp.

Ved å motta 100 kr i utbytte har aksjonæren ikke blitt rikere, men hun har blitt mer likvid. Dette betyr at sannsynligheten nå er stor for at hun vil øse ut denne 100-lappen på privat luksusforbruk. Hadde 100-lappen i stedet blitt i bedriften, ville den sannsynligvis bli brukt til svært samfunnsnyttige investeringer og skapt mange nye arbeidsplasser i bedriften. Derfor må privat utbytte beskattes hardt ;-)

Hva så? Vi har i Norge en lang tradisjon med inkompetente stortingspolitikere og ministere. Synes ikke det er så skummelt med en inkompetent stortingspolitiker, hun vil alltid fungere gjennom en komité. Og hun er uansett bare en av 169. Det som er mer skummelt er alle disse rød-grønne ministerene som ikke kan jobben sin. Næringsministere som ikke kan næringspolitikk, samferdselsministere som ikke kan noe om samfunnets behov for veier og jernbane.

A3: Enkeltutbytte har normalt svært liten betydning for konkurskostnad, men i tilfelle er dette en kostnad. Utbytteskatt vil også redusere aksjonærens formue. Om selve utbytteutbetalingen har en effekt, så er den derfor i negativ. Hadde politikerne svart at utbytte medfører tap så hadde det vært greit. Å mene at det gir gevinst vitner imidlertid om pinlig mangel på kunskap.

vel, når jeg leser en bok, så leser jeg en bok. Jeg sier ikke at jeg har hatt en kulturell opplevelse. Her synes jeg at man er passe ufin mot en fersk representant.

Trond: Du blander sammen å være "rikere" med å være med likvid.

Phonebox: Regnskapsmessig blir egenkapitalen i selskapet redusert med 100 kroner. Aksjen faller dermed også med 100 kroner i verdi. Det siste fremkommer i praksis bare hvis det er omsetning av aksjene i selskapet. For børsnoterte selskaper ser man dette. I snitt (i enkelttilfeller er det selvsagt mye annet som påvirker fra dag til dag) faller en aksje tilsvarende utbyttet pr. aksje den dagen aksjen ikke lenger gir rett til utbytte (ex-dato).

A3: Det du nevner er sære og små effekter. Det blir som å stille spørsmålet: "Hvis du har en krone i en hånd og flytter den til den andre hånden, blir du rikere eller fattigere?" Og så si at svaret er: "Du blir fattigere, for det kan komme en fugl å ta krona i det du flytter den."

Poenget er at svarene til poltikerne viser at de overhodet ikke hadde basiskunnskap når det gjelder effekten av utbytte - og dette var altså ledende finanspolitikere som diskuterte frem og tilbake om det var lurt å innføre utbytteskatt (som det forøvrig ikke var da spørsmålene ble stilt).

Mvh
Are Slettan

Graham/Dodd sier at aksjens verdi = fremtidig dividende. Å fortelle en lastebileier at det ikke tjener vedkommende noen hensikt å ta utbytte blir med begrunnelse at han ikke blir rikere blir som å si at det ikke er noen forskjell på realisert og urealisert gevinst, og er et argument for formuesskatt og mot utbytteskatt.

Er bøker kultur? Bøker kan kvantifiseres, det kan ikke kultur, kanskje hadde journalisten fått et presist svar fra den unge damen ved å spørre om litteratur er kultur, det hadde i det minste vært god journalistikk.

FrP blir alltid forsøkt stemplet som ressurssvake idioter, det var for eksempel ingen fra NUPI eller norsk presse for den saks skyld som ga uttrykk for at Stoltenberg var en utenrikspolitisk novise/klovn da han forsøkte å overtale Putin til å kuppe det russiske rettsvesenet. Å gripe inn i en slik sak ville vært det samme som å si at landet ikke er noen rettsstat. "Norway's PM to reach Peak Stupidity" sto det i en engelsk eller amerikansk blogg, akk vi har mye å lære.

Tilbake til det som var Slettans utgangspunkt - Mette Hanekamhaugs syn på bøker og kultur! På spørsmål om "hva som er din største kulturopplevelse det siste året?", har jeg forståelse for at frøkenen svarte at hun "ikke kommer på noen". Jeg regner jo med at hvis hun svarte det så er det sant, og hva er problemet med det?

Er hun kunnskapsløs fordi hun på direkte spørsmål i øyeblikket ikke kommer på sin største kulturopplevelse det siste året? At hun ikke oppfatter bøker som kultur er selvsagt bare vrøvel, det skjønner selvsagt også den kloke Slettan.

Jeg hørte hennes forklaring om dette i går, og det fremsto for meg klart og tydelig at dette er et resultat av journalistisk forvrengning (har det skjedd før??). Man må jo ha en sak, og tenk så politisk korrekt å kunne henge ut en ung kvinnelig Frp-er som kulturell kunnskapsløs!!

Det som er tilfelle er at hun ikke oppfattet at spørsmålsstilleren siktet til f.eks. lesing av bøker. Kanskje hun har rett? Eller er det uten videre journalisten som har monopol på hvordan spørsmålet ble oppfattet? Hvis kommunikasjon er et problem, er det da automatisk mottaker som tar feil eller kan det være avsender som er uklar?

Hadde hun svart "en fotballkamp" så hadde hun blitt hengt ut for det også. Det finnes ikke mange "riktige" svar på dette spørsmålet! Og huff, kanskje hun ikke kjenner den statlige innkjøpsordningen for bøker.. Å stille det som et krav for å komme inn på Stortinget blir jo helt idiotisk. Det finnes ikke et menneske i hele landet som kan alt vi måtte ønske at en Stortingsrepresentant skal kunne og vite - tydeligvis heller ikke blant flertallet av de som har sittet der i årevis.

Og apropos kultur - jeg har flere ganger hørt kulturminister Giske snakke om idrett, og først og fremst fotball som jeg liker, og jeg kan ikke akkurat si jeg blir nesegrus beundret over kunnskapsnivået! Og det er helt greit (men fotball og sport er kanskje ikke så viktig som bøker??)! Ingen kan forstå seg på alt, og statlig innkjøpsordninger for kjøp av bøker er ikke det første som slår meg at en ung frisk ny representant på 22 år bør kunne mye om - selv om hun ønske seg inn i kulturkomiteen!

Noe som for øvrig ikke har så mye med saken å gjøre er at jeg har stor tro på denne unge dama som politiker. Hun fremstår som både engasjert og reflektert, og hun har også i en periode fungert i Siv Jensens innerste krets. Hadde hun ikke vært et stort talent så ville hun som 22-åring ikke fått en sånn posisjon og blitt valgt. Jeg synes det blir for dumt å bruke henne som eksempel på stortingsrepresentanters manglende kompetanse. Det burde være rikelig med andre eksempler, og så burde denne unge dama få lov til gå se til før hun blir trykket ned!

JM:

En politiker som ønsker å sitte i kulturkomiteen på Stortinget uten å ha hørt om innkjøpsordningen for litteratur, er som en forballdommer som ønsker å dømme landskamper uten å ha hørt om offside.

Mvh
Are Slettan

Kristian: Ja realkapitalen i bedriften prises etter hvor mye utbytte den forventes å generere. Utbytte utbetales imidlertid fra bankkonto, og bankinnskudd er betydelig enklere å verdsette.

Slettan:

Tja, du vet nok mer om "kultur" enn meg, men så tipper jeg at jeg vet litt mer om fotball enn deg, he he..

Nå var vel kulturkomiteen "bare" den unge damens sekundære ønske, men det endrer for såvidt ikke så mye på hva hun bør kunne noe om.

Jeg synes nok du drar sammenlikningen din vel langt, men det er jo en måte å vise sitt poeng! "Alle" vet hva offside er, men jeg er rimelig sikker på at veldig få (inklusiv undertegnede) kan forklare hva denne innkjøpsordningen dreier seg om. For å si det mildt er det altså en søkt sammenlikning!

Vel nok om det! Jeg synes dine kommentarer om politikeres manglende forståelse av utbytte var mer treffende.

Ser frem til flere av dine kommentarer!

JM:

Forskjellen på deg og Hanekamhaug er at hun mener hun er kvalifisert til å sitte i kulturkomiteen. Jeg fastholder at det da er pinlig å si at man ikke har hørt om innkjøpsordningen.

Og, ja, jeg er helt sikker på at du kan mer om fotball enn meg :-)

Takk for oppfordringen om å skrive flere kommentarer. Det skal jeg nok klare å få til.

Mvh
Are Slettan

Slettan:

Jeg gir meg:-)

Du har sikkert rett i at hun burde vite om denne innkjøpsordningen hvis hun (sekundært) vil inn i denne komiteen.

Men fremdeles synes jeg denne unge damen er et kompetent ungt friskt pust som fortjenter oppmuntring og en real sjanse til å vise hva hun duger til før media "kveler" henne! Ikke ta fra meg det også;-)

Vel, det er jo en intensjon at Stortinget skal sammensettes med personer fra alle grupper i samfunnet... Nå har de hodeløse fått sin representant!

Erik Solheim kjörte Utenlandsk bil, men han er jo SV så da er alt tillatt for han viste ikke bedre.
Hadde det värt en fra FRP hadde nok Journalistenn fått fram en anden historie.

Jeg har vanligvis stor sans for Slettans kommentarer, men ikke denne gangen. Det er bare trist å lese denne typen uthenging av unge politikere, uansett hvilket parti de representerer. Sammensetningen av Stortinget bør være rimelig representativt for befolkningen. Det vi trenger er derfor mindre og ikke mer elitetenkning i rekrutteringsprosessen. Alt snakk om kunnskapstester er dessuten malplassert når det gjelder politiske organer. Når det gjelder sakkunnskap, kan politikerne i stor grad støtte seg på administrasjonen. En god politiker må derimot ha sunt folkevett og god dømmekraft.

Til Are Slettan

Er ikke enig i at de effektene jeg nevner er små og sære. Greit nok at endringene i TB (Tax benefit) og BC (bankruptcy cost) gjerne er små ved små utbytter, men jeg tok de med for fullstendighetens skyld. Det spørs likevel om det ikke var pedagogisk korrekt av meg å gjøre dette. TB og BC er likevel meget viktig i forståelsen av hvorfor skattesystemet må bære bygd opp slik som det er, men det har med kapitalstruktur og insentivmekanismer å gjøre. Viktigst er det likevel at selskapsform ikke skal være avgjørende for samlet beskatning.

De viktigste effektene jeg nevner er likevel de andre effektene jeg nevner.

En person etablerer en bedrift med å sette inn 1000 på en konto, disse har hun da muligheten til å ut igjen uten at de blir beskattet fordi hun ikke har blitt rikere. Denne er grei og den er jeg sikker på at alle er med på også politikerne.

Spørsmålet er hva som skjer om selskapet tjener nye 1000. Da skjer det flere ting: Selskapet betaler 28% (280) i skatt med en gang. Selskapet får en latent skattegjeld på 20% (200) som må betales på det tidspunktet utbyttet betales ut. Og ja eieren har utvilsomt blitt 520 rikere.

Så hva skjer på selve utbyttetidspunktet?

Eieren får 520 på sin private konto og hun betaler sin latente gjeld.

Greit nok at du ikke blir rikere av å ta ut penger av ditt eget selskap, men du blir heller ikke fattigere av å betale din egen gjeld.

Riktignok er det en tidskostnad her ettersom gjelden ikke er rentebærende, men om vi tar hensyn til tid og tidskostnad så er grunnen til dette at en har mulighet til å tjene penger i denne perioden, og det får vi ikke til uten å ta med opptjeningstidspunktet. Og da får politikerne plutselig rett.

Vel, jeg synes de som kritiserer Mette Hanekamhaug skal vurdere hva de selv holdt på med når de var 22 år, og sammenligne det med henne som nå blir stortingsrepresentant. Da tenker jeg de holder kjeften sin.

Noen burde sponse henne med et par avisabonnement.

Det er litt lavmal synes jeg a kritisere hanekamhaug her Slettan. Om du mener dette vridde sporsmalet er verdig et blogginnlegg sa synes jeg du prioriterer feil. Bedre a bruke plass pa f.eks. at AP spilte pa 90% pa frykt i valgkampen, at AP ikke stilte i en del debatter de burde vaert i, samt at de holdt stoltenberg unna situasjoner andre partiledere matte inn i.

Videre kunne du ogsa heller ha skrevet om den gigantiske avstanden mellom sentrale politikeres prat og handling. F.eks. det enkle faktum at regjeringen kaller seg rodgronn, men faktisk ikke er gronn i det hele tatt. Alt som har med miljo a gjöre som de kommer med er bare tomprat og humbug. Vi trenger ikke politikere som vet detaljer om komiteene for de har begynt der. Vi trenger politikere med integritet, handlekraft og gjennomforingsevne. Ikke sleipinger som stoltenberg og giske...