G20 dropper frie markeder
Selv om begge møtene endte i fagre løfte om økonomisk samarbeid og motstand mot ensidige, proteksjonistiske tiltak, påpeker Hennessey at en del ord er blitt borte i teksten etter det siste møtet, for eksempel:
- Free (markets)
- Rule of law
- Private property
- Competitive
- Efficient
Neppe tilfeldig, mener Hennessey:
What makes this so disappointing is that all G-20 nations agreed to the November text. It should have been an extremely easy lift for negotiators from capitalist countries to insist that this leaders? declaration merely repeat what the leaders agreed to last November.
In the short run, it is easy to see how a negotiator might give this up for a more concrete immediate objective. In the long run, few things are as important.
Vi kan leve av å klippe håret på hverandre
De som mener industri, og spesielt eksportindustri, er viktigere enn andre næringer, spissformulerer seg gjerne slik:
Vi kan ikke leve av å klippe håret på hverandre.
Men så viser det seg at det faktisk går an å eksportere frisørtjenester. Hamburger Abenblatt kan fortelle om den polske byen Osinow Dolny, som ligger like ved grensen mot Tyskland. Der er rundt halvparten av de 200 innbyggerne frisører, og kundegrunnlaget er i stor grad tyskere. Nå har den svake zloty-kursen gjort det ekstra lønnsomt for tyskerne å komme - og dermed fremmet den polske eksporten av hårklipp.
Via Greg Mankiw's Blog.
Kjøp amerikansk?
Får vi se Barack Obama med denne beltespennen?
Hvor mye har Barack Obama lært av 1930-tallet?
Denne uken debatterer Senatet, overhuset i Kongressen, den foreslåtte budsjettpakken på 800-900 milliarder dollar. Det kan bli et veiskille for verdenshandelen.
Det forslaget som forrige uke ble vedtatt i Representantenes hus inneholder krav om at offentlige investeringsprosjekter bare skal bruke amerikansk stål med mindre det blir 25 prosent dyrere enn import. Dessuten spesifiseres det at tekstilprodukter som kjøpes inn av det offentlige skal være produsert i USA.
I Senatet ligger det forslag om utvidelse av «Buy American»-politikken til andre bransjer. Lobbyistene har gode dager.
Dette skjer mindre enn tre måneder etter at USA var blant deltagerne på G20-toppmøtet hvor man forpliktet seg til ikke å innføre proteksjonistiske tiltak i strid med WTO-reglene.
Protester
Utviklingen i Kongressen har da også ført til forutsigbare protesthyl fra både Asia, Europa og EU. Det legges ikke skjul på at dette vil bli møtt med mottiltak.
- Det vi kan være absolutt sikre på er at hvis det blir vedtatt en lov som forbyr salg eller kjøp av europeiske varer på amerikansk territorium, så er ikke det noe vi kommer til å stå rolig og se på, sier Peter Power, som er talsmann for EUs handelskommisær Catherine Ashton.
Det er heller ikke sikkert Barack Obamas første utenlandsbesøk som president blir så hyggelig. Det går nemlig til Canada om to uker. 40 prosent av Canadas betydelige stålproduksjon eksporteres til USA, og landet jobber nå hardt for å endre Buy American-klausulene.
1930-tallet på nytt?
Det kan se ut som amerikanske politikere er fast bestemt på å gjenta en av de største feilene etter børskrakket i 1929, da man hevet tollsatser og innførte en «Buy American»-lov. Dette førte også da til mottiltak verden over, og verdenshandelen falt kraftig, noe som etter alt å dømme bidrog til å forverre depresjonen på 1930-tallet.
Det tok flere tiår å stable opp et fungerende rammeverk for internasjonal handel etter den proteksjonistiske bølgen på 1930-tallet.
Denne typen beskyttelsestiltak for utvalget næringer forverrer også et av de potensielle problemene med slike tiltakspakker, nemlig at man belønner smisking med politikere og byråkrater fremfor god forretningsdrift.
Norge bør protestere
En åpen verdenshandel basert på et anerkjent WTO-regelverk er ekstremt viktig for små land som Norge.
En bølge av proteksjonisme vil ramme hele verden, men den vil ramme Norge mye verre enn et stort land som USA eller en handelsblokk som EU. Et lite land kan ikke produsere alt selv. Den norske velferden, og velferdsstaten, er avhengig av at vi kan eksportere for å kunne importere alt som det ikke er hensiktsmessig å lage i et høykostnadsland som Norge.
Derfor burde den norske regjeringen bruke det de måtte ha av innflytelse hos USAs nye president.
Budskapet bør være tydelig: Det som nå kokes sammen i Kongressen er farlig. Barack Obama må nedlegge veto hvis dette havner på hans bord.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Obamas hvetebrødsdager
Fredag ble Ron Kirk og Hilda Solis hentet inn på Obamas toppnivå. (Foto: Obama-Biden Transition Project)
Barack Obama seiler inn i Det hvite hus på en internasjonal bølge av godvilje. Det kan bli en hard landing.
Fredag kunngjorde Barack Obama de siste utnevnelsene på det øverste nivået i den kommende administrasjonen, deriblant Hilda Solis som arbeidsminister og Ron Kirk som øverste ansvarlig for handelspolitikk.
De to illustrerer den uklare linjen Obama har lagt seg på i handelspolitikken. Solis har vært skeptisk til nye frihandelsavtaler, som hun mener innebærer en urettferdig konkurranse for amerikanske arbeidsplasser, mens Kirk har vært positiv, både i forhold til den nordamerikanske NAFTA-avtalen og i forhold til Kina.
Må spille på flere hester
Skal man bli nominert og valg som president i USA må man appellere til ulike grupper og ofte være bevisst uklar når det gjelder temaer som splitter den koalisjonen man baserer seg på.
For Obama er handelspolitikk et slikt tema. Står han for den frihandelslinjen som dominerte under Bill Clinton og George W. Bush eller gjør han det ikke?
Svaret er rett og slett at ingen andre enn Obama ser ut til å vite hvor man har ham.
I generelle vendinger stiller han seg positiv til internasjonal handel, men i valgkampen kom han definitivt med proteksjonistiske utspill. Han har foreslått en «Patriot Employers Act», som blant annet vil bruke skattesystemet til å premiere amerikanske bedrifter som ekspanderer i USA og straffe dem som ekspanderer internasjonalt.
Han tråkket på ømme tær i nabolandene Canada og Mexico da han kalte frihandelsavtalen NAFTA (som ble inngått under Clinton) ødeleggende og et stort feilsteg. Samtidig sa han at han ville reforhandle avtalen.
Men samtidig kom det frem at Austan Goolsbee, en av Obamas sentrale økonomirådgivere, hadde vært i møte med canadiske diplomater og tilsynelatende forsøkt å roe gemyttene ved å si at NAFTA-kritikken måtte forstås som kampanjeretorikk.
Og i etterkant har Obama selv sagt at retorikken under valgkampen kan bli overopphetet.
I boken «The Audacity of Hope» er han like uklar. Et godt eksempel er det han skriver om en annen handelsavtale, CAFTA, som omfatter USA og seks land i Mellom-Amerika. Her forklarer Obama at han stemte mot CAFTA, ikke på grunn av selve avtalen, men fordi han mente president Bush gjorde for lite for å hjelpe dem som ble rammet av omstillinger på grunn av internasjonal konkurranse.
I boken oppsummerer han mange av dilemmaene politikerne står overfor, og han gjengir gjerne mange og fornuftige innvendinger mot alle synspunkter. Men det blir sjelden klart hva han selv egentlig bestemmer seg for.
Vil skaffe seg fiender
Om noen uker må han bestemme seg. Uansett hva han gjør, vil han miste popularitet. Store deler av amerikansk fagbevegelse støttet Obama, og i en situasjon med kraftig økende ledighet, forventer man at han går hardt til verks for å stanse det man anser som urettferdig konkurranse fra land med dårligere lønns- og arbeidsforhold og slappe miljøkrav.
Men gjør han det, vil han oppleve at populariteten i mange andre land vil dale raskt. Der vil man se kravene om «rettferdig handel» som egoistiske forsøk på å stenge ute import fra land som er langt fattigere enn USA. De vil hevde at det er urealistisk å stille samme krav til arbeidsmiljø i Kina eller Mexico som i USA.
Historiske linjer
Etter børskrakket i 1929 fikk proteksjonistene vind i seilene både i USA og i andre land. All import ble ansett som urettferdig konkurranse, mens alle innenlandske produsenter var verneverdige.
Tollbarrierene ble hevet stadig høyere, og verdenshandelen falt radikalt.
Det blir interessant å se hvilken linje Obama legger seg på i 2009, som garantert blir et år da mange næringer kommer til å be myndighetene om beskyttelse, både i USA og i andre land.
