Hylland Eriksen oppdager Grønland
I vår uttalte professor Thomas Hylland Eriksen følgende til Dagbladet:
- I løpet av femten år har antallet innvandrere blitt doblet nesten uten at noen har lagt merke til det. Dette tyder på at innvandringen til Norge har gått forbausende smertefritt.
Hylland Eriksen baserte formodentlig dette på sosialantropologiske observasjoner i den kjente innvandrerbydelen Ullevål Hageby, hvor han bor.
Professoren som nesten ikke hadde lagt merke til den økte innvandringen, laget også en innvandringsquiz for å diskvalifisere dumminger fra debatten.
Men nå ser det ut til at også Hylland Eriksen har lagt merke til at noe har endret seg, for eksempel via avisoppslag om trakassering av homofile på Grønland.
Nå sier han følgende til Aftenposten:
Han mener hendelsene på Grønland er et uttrykk for at Oslo er i ferd med å bli en storby der man unngår visse strøk etter mørkets frembrudd.
- Det at enkelte sier at Grønland er en muslimsk bydel, er et uttrykk for en type multikulturalitet som jeg aldri har vært svært glad i - den som går ut på at ulike kulturer i et samfunn må få bestemme selv hva de gjør. Vi trenger i stedet et offentlig rom der vi har felles regler som alle er enige i. Og vi trenger sanksjoner som gjør det klart at diskriminering på bakgrunn av hudfarge, seksuell legning eller religion ikke aksepteres. Men i praksis er ikke dette så enkelt å få til. Derfor er det et åpent spørsmål hva som skjer med homofiles rettigheter i «det nye Norge».
Via Hablog.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
En svært lønnsom innvandrer
Farouk al-Kasim. (Foto: Oljedirektoratet)
Hva kan han fortelle oss om dagens innvandringspolittikk?
Financial Times brakte i helgen en fascinerende historie om irakeren Farouk al-Kasim, som kom til Norge i 1968 og umiddelbart fikk en svært sentral rolle i den gryende norske oljealderen.
En ren tilfeldighet gjorde at oljemannen al-Kasim hadde noen ledige timer i Oslo og tok kontakt med det daværende Industridepartementet akkurat da departementet hadde desperat behov for kompetanse til å vurdere det som skjedde i Nordsjøen og utforme en norsk oljepolitikk.
- Kanskje Norges største verdiskaper
- Farouk er kanskje den største verdiskaperen Norge har hatt, sier den tidligere Statoil-toppen Willy Olsen til avisen.
Samtidig var det ikke jobben, men behovet for behandling for al-Kasims syke sønn som gjorde at han overhodet kom til Norge, og etter hvert til jobben som ressursdirektør i Oljedirektoratet.
Historien er så interessant at man må lure på hvorfor den ikke stod i en norsk avis.
Uansett har Nettavisen i ettertid grepet fatt i saken, under tittelen Norges mest lønnsomme innvandrer.
Flere bloggere har også kommentert historien om al-Kasim, blant andre Paul Chaffey, Heidi Nordby Lunde (Vampus) og Espen Andersen.
Gjennomgangstonen er at dette viser at innvandrere kan være svært verdifulle for et land.
Betimelig, men...
Jeg er enig i at dette er en betimelig påminnelse om at innvandring har positive sider. Den norske innvandringsdebatten er skummelt hatsk.
Men samtidig synes jeg ikke man skal legge skjul på at det er store forskjeller på 1968 og 2009.
Al-Kasim var høyt utdannet og sentralt plassert i oljeindustrien. Han var allerede gift med norske Solfrid, og han kom til et land med svært få innvandrere.
Det er nok ikke mange som har noe mot denne typen innvandring, selv om den konkrete grunnen til at al-Kasim kom altså var å benytte seg av norsk helsevesen for sønnen.
En annen innvandring
Dagens innvandring har et helt annet omfang. Innvandrerbefolkningen er nå mer enn ti ganger så stor som da al-Kasim kom, og tilflyttingen har vært spesielt kraftig de senere årene.
Dessuten kommer det mange som ikke har den etterspurte kompetansen som al-Kasim hadde. Mange har nok også en sosial, religiøs og kulturell bakgrunn som gjør tilpasning vanskelig, samtidig som det i dag - i motsetning til i 1968 - er mulig å bo i Norge og ha minimal kontakt med norsk kultur, språk og samfunnsliv.
Samtidig er Norge et mye rikere land og velferdsordningene av et helt annet omfang enn på 1960-tallet. Det øker pågangen av innvandrere.
Det er ikke bare rasister og engstelige heimfødinger som ser problemer med dette.
Også de av oss som har et generelt positivt syn på innvandring, må ta disse utfordringene på alvor. Hva vil det si å være norsk? Hvilke krav om tilpasning kan man stille til innvandrere og til det norske samfunnet? I hvor stor grad skal vi sile innvandrere for å tiltrekke de med mest verdifull kompetanse? Kan dagens velferdsordninger videreføres som før i et stadig mindre ensartet samfunn, eller må det gjøres tilpasninger?
Man skal nok ikke overdrive hvor mye al-Kasims historie kan fortelle oss om disse spørsmålene, uansett hvor interessant den er.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Innvandrere på trygd
Kan velferdsstaten overleve masseinnvandring?
Aftenposten omtalte nylig det såkalte Brochmann-utvalget, som ble nedsatt av regjeringen i mai for å vurdere «hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring».
Her er mandatet til utvalget, som ledes av sosiologiprofessor Grete Brochmann og som skal legge frem sin utredning i mai 2011.
I Aftenpostens artikkel pekes det på at yrkesdeltagelsen blant ikke-vestlige innvandrere er svært lav. Det vises også til forskning som tyder på at dette skyldes en kombinasjon av dårlige jobbmuligheter og gode velferdsordninger.
- Underlige utslag
En av deltagerne i utvalget er samfunnsøkonomen Knut Røed, som har forsket på trygd og arbeid blant innvandrere. Han sier følgende til Aftenposten:
- For en velferdsstat som Norge er det problematisk å hente inn arbeidsinnvandrere til lavtlønnede og utstabile jobber. Det kan dekke et arbeidskraftbehov på kort sikt, men på lang sikt kan det resultere i at vi rekrutterer velferdsmigranter fremfor arbeidsmigranter.
- Studien vår peker på noen litt underlige utslag av systemet. Noen innvandrere kommer faktisk bedre økonomisk ut med uføretrygd enn de noen gang gjorde mens de var i arbeid. Det er vanskelig å forsvare moralsk sett.
Aftenpostens artikkel utløste en ganske forutsigbar reaksjon i VG: Rødgrønne advarer mot regjeringens kutt-utvalg
Velferdsmigranter
I Aftenposten lanseres et nytt ord: velferdsmigranter. Det kan komme til å bli sentralt i en stadig mer brennbar debatt i årene fremover.
Norge er i ferd med å bli et mini-USA når det gjelder innvandring. Som denne grafen fra Statistisk sentralbyrå viser, er innvandrerbefolkningen i Norge grovt sett tidoblet siden 1970, og det er ingen tegn til at utviklingen bremser opp.
I 1970 utgjorde denne gruppen rundt 50.000 personer. De aller fleste kom fra Vest-Europa, og en stor del av disse var fra Norden.
I dag dominerer innvandrere fra andre verdensdeler, men også østeuropeere har det kommet mange av de siste årene.
Men om Norge minner om USA når det gjelder innvandringens omfang, er velferdsordningene totalt forskjellige, og det gjelder i enda større grad hvis man sammenligner med tidligere tider, da USA opplevde en innvandring i samme relative omfang som det Norge ser nå (rundt 1 prosent av befolkningen hvert år).
Kinkige spørsmål
Dette reiser en rekke spørsmål, for eksempel:
- Kan velferdsstaten overleve møtet med storstilt innvandring og et multikulturelt samfunn?
- Bidrar de norske velferdsordningene og måten det norske arbeidsmarkedet er orientert på til at for mange innvandrere blir gående som passive stønadsmottagere?
- Blir oppslutningen om velferdsstaten like stor når mange av stønadsmottagerne ligner stadig mindre på oss selv?
- Hvor raskt skal man få rettigheter i systemet?
- Er et slikt velferdssystem avhengig av sosiale normer og sanksjoner som begrenser utnyttelse av systemet?
- Skader det legitimiteten til ordningene hvis ytelser som uføretrygd og kontantstøtte går til personer som ikke oppholder seg i Norge?
Dette er vanskelige spørsmål, og alle spådommer er svært usikre. Men jeg har vanskelig for å se hvordan det norske velferdssystem skal la seg kombinere med en innvandring som den man ser i dag - uten store endringer, for eksempel ved at det tar lengre tid å få rettigheter i systemet.
Det kan bli harde diskusjoner når Brochmann-utvalget endelig kommer med sin rapport om nesten to år.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Eget parti for innvandrere
Ghufoor Butt kom i fokus da han for tre år siden sultestreiket for billigere flypriser til Pakistan. (Foto: Øyvind Henriksen, Nettavisen)
Er det eneste mulighet til å komme på Stortinget?
VG omtalte onsdag norsk-pakistanske Ghufoor Butt og hans nye parti Samtidspartiet. Selv om Butt understreker at partiet er for alle, har det en klar innvandringsprofil og går inn for saker som enklere visumregler i UDI, morsmålsundervisning, egne sykehjem for innvandrere og statslønn til imamer.
Butt peker på den dårlige innvandrerrepresentasjonen på Stortinget:
- Mange innvandrere er med i politiske partier, men de blir ikke anerkjent som nordmenn. De blir plassert på et nummer som gjør at de aldri slipper inn på Stortinget.
Et poeng
Jeg er ikke begeistret for Samtidspartiet eller andre partier som fremstår som særinteressepartier, enten det nå er Kystpartiet eller Pensjonistpartiet. Slike partier mangler gjerne en helhetlig politisk plattform og kan bidra til å polarisering mellom ulike grupper.
Men Butt har et poeng når det gjelder innvandrere på de etablerte partienes stortingslister.
I dag sitter Saera Khan for Ap. I tillegg møter SVs Akhtar Chaudhry som fast vara for Kristin Halvorsen.
Forrige periode var Afshan Rafiq Høyre-representant. Hun var den første med innvandringsbakgrunn som ble valgt inn.
Kan bli null
Men hva med neste periode? Jeg har spurt statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen (her er bloggen hans) om utsiktene.
Han peker på at ingen med innvandrerbakgrunn er nominert på sikkert plass, og han mener bare tre har reelle muligheter. Her er Marthinsens vurderinger:
1) Hadia Tajik, Oslo Ap. Sjettekandidaten vipper ut og inn på mine prognoser. Akkuratonå har jeg henne hårfint inne. Tror det er ca 50-50 om hun klarer det.2) Abid Raja, Akershus Venstre. Andrekandidaten har pr nå langt fram, men kan klare det hvis Venstre skulle få ca 9,3-9,4 i Akershus (da må de nok ha bortimot åtte nasjonalt). Vet at han og en del folk rundt ham er i gang med systematisk jobbing mot innvandrere for å få dem til å stemme på ham/partiet. Mener selv at han vil dra 2000-2500 ekstra V-stemmer på denne måten - jeg tror ikke helt på det, men blir imponert hvis det går. Gir ham pr nå ca 20 prosent sjanse.
3) Afshan Rafiq, Oslo H. Det må noe bortimot et Høyre-under til om hun skal klare å dra i land det femte mandatet for partiet. Tror hun trenger 26-27 prosent i Oslo for at det skal gå (da må nok i så fall H bikke 20 nasjonalt). Max fem prosent sjanse.
Med andre ord er det ganske sannsynlig at det blir null eller én med innvandrerbakgrunn i neste stortingsperiode.
I tillegg kommer så mulige vararepresentanter. Marthinsen peker spesielt på Akhtar Chaudhry, hvis Kristin Halvorsen fortsetter i regjering og Heikki Holmås eller Heidi Sørensen (nummer to og tre på listen) får jobb i regjeringsapparatet.
Uansett: Vi kan altså meget vel ende opp med et Storting uten én eneste representant - av 169 - med innvandrerbakgrunn.
Forståelig frustrasjon
I dag er det over en halv million personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født av innvandrerforeldre. Det er nær 11 prosent av befolkningen. I Oslo har over en fjerdedel innvandrerbakgrunn. Selv om ikke alle disse er statsborgere, vil det være påfallende hvis hovedstaden blir representert av 17 kritthvite norskinger.
Jeg levner ikke Ghufoor Butts Samtidsparti store muligheter ved høstens valg. Men hvis en stadig voksende innvandrerbefolkning opplever at de ikke blir representert gjennom de vanlige partiene, kan sjansene godt være bedre for et innvandringsparti ved neste valg.
Det er etter min mening ikke ønskelig, men det er dessverre forståelig.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Innvandrere og kriminalitet
Artikkel viser sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. Men kanskje ikke den du tror.
Det er ikke bare i Norge innvandring og kriminalitet er et brennbart spørsmål, og innvandringsskeptiske krefter ynder også i USA å vise til eksempler på kriminelle innvandrere.Det liberalistiske magasinet Reason har sett nærmere på sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet, og bruker byen El Paso, som ligger på grensen mot Mexico, som eksempel.
El Paso har svært mange innvandrere, mange av dem er ulovlig i USA, byen er fattig, våpen er utbredt, og like over Mexico-grensen ligger byen Ciudad Juarez, som har vært herjet av en ekstrem voldsbølge med bakgrunn i narkosmugling.
Ikke paradoks
Derfor kan det virke som et paradoks at El Paso, en by med mange fattige innvandrere, er blant de tryggeste storbyene i USA.
Men Reason påpeker at dette egentlig ikke er noe paradoks, og siterer konklusjonen i et åpent brev flere akademikere sendte til daværende president George W. Bush:
Numerous studies by independent researchers and government commissions over the past 100 years repeatedly and consistently have found that, in fact, immigrants are less likely to commit crimes or to be behind bars than are the native-born.
Ulike former for innvandring
Dette illustrerer at spørsmålet om innvandreres kriminalitet er komplisert.
Tall fra Norge tyder på at innvandrere er overrepresentert når det gjelder visse typer kriminalitet, for eksempel voldtekter.
Men innvandrerbegrepet skjuler selvsagt vidt forskjellige personer. I USA, og spesielt i en by som El Paso, er mange av dagens innvandrere arbeidsinnvandrere fra Mexico og Mellom-Amerika. De kommer for å jobbe, og jobbe - mye - er nettopp det de gjør, om enn ofte i dårlig betalte og uregulerte jobber. Sånn sett minner de mer om østeuropeere som jobber i Norge enn om asylsøkere fra andre verdensdeler.
Ulikt resultat
Men Reason peker også på at hvor ulikt for eksempel arabisk innvandring har fungert i USA og Europa, og siterer kriminologen Jack Levin ved Northeastern University:
«Look at Arab-Americans in the Midwest, especially in the Detroit area. The U.S. and Canada have traditionally been very willing to welcome and integrate them. They're a success story, with high average incomes and very little crime. That's not the case in Europe. Countries like France and Germany are openly hostile to Arabs. They marginalize them. And they've seen waves of crime and rioting.»
Spørsmålet er om måten man i europeiske velferdsstater har mottatt innvandrere på, har bidratt til å gjøre integrasjonen vanskeligere og problemene større enn de hadde trengt å være.
Oppdatering:
Økende antall asylsøkere til Norge
Høyre og Frp kritiserer regjeringen
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Politinøling i innvandrersaker
Det er på sin plass med et stort forbehold. Mannen er bare siktet, og menighetens pressetalsmann stiller seg uforstående til påstandene.
Flere år
Likevel er det påfallende når det fremkommer i artikkelen at politiet har fått flere tips om vold mot barna siden 2000, altså i syv år, og mistenker at det samme skjer ved flere koranskoler.
Men:
I frykt for at familier eller barn skal bli utstøtt fra sine miljøer, har politiet valgt å ikke avhøre verken barn eller foreldre.
Hva hvis det var en kristen menighet?
Jeg oppdager nå at Oddbjørn Evenshaug på sin høyst leseverdige blogg allerede har oppsummert saken omtrent slik jeg ville gjort. Så, for å unngå dobbeltarbeid, her er noe av det han skriver:
Jeg erkjenner at etterforskningen sikkert er vanskelig og at det ikke er enkelt å bevise overgrepene. Likevel kan det være grunn til å spørre om vi ikke igjen står overfor et eksempel på overforsiktighet overfor innvandrermiljøer. Man kan jo prøve å tenke seg hva som med rette ville skjedd hvis man i årevis hadde fått rapporter om tilsvarende atferd fra en søndagsskolelærer, en kateket eller en prest innenfor Den norske kirke i forbindelse med den kristne trosopplæringen.
Men så skal det også sies at muslimske foreldre må skjerpe seg og ta ansvar. Det er bra at de uttrykker bekymring anonymt. Men de må våge å stå åpent fram. Vi får aldri slutt på slik atferd hvis ikke noen tør å stå opp og si i fra til tross trusler om represalier fra miljøet. Det kan koste. Men noen muslimer må utfordres på sitt syn på barn. Hva er viktigst her? Hvem har mest krav på vern?
Les resten her.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Medlemsjuks i innvandrerforening?
TV 2 Nyhetene melder fredag at en sjekk av medlemslistene til Pakistan Velferds Organisasjon, Norges største innvandrerforening, viser at åtte av ti på listen hevder ikke å være medlem.
Organisasjonen har fått betydelig offentlig støtte, en støtte som påvirkes av antall medlemmer.
Det hele har tilsynelatende vært basert på tillit:
- Vi har ikke kontrollert denne organisasjonen i år eller tidligere, sier enhetslederen for Integrering og mangfold (EMI) i Oslo kommune, Rowena Teodocio.
Og ikke nok med at Oslo kommune ikke selv har kontrollert. De ville heller ikke la TV 2 Nyhetene sjekke:
Da TV 2 ville sjekke medlemslistene ble vi nektet innsyn av Oslo kommune, og vi fikk kun en sladdet versjon. Men ved hjelp av Folkeregisteret, skattelistene og andre databaser klarte vi å rekonstruere mange av navnene.
Det er ikke første gang det reises spørsmål ved medlemslistene til organisasjoner som mottar offentlig støtte, og det gjelder ikke bare i innvandrermiljøet. AUF og Målungdommen har tidligere blitt tatt for juks.
Systemet virker råttent. Hvis disse gruppene i det hele tatt skal få skattebetalernes penger for å drive sin private virksomhet, bør i det minste medlemslistene være offentlige, slik at juks lettere kan avdekkes.
Her, som så mange andre steder, er dagslys det beste rensemiddelet.
Oppdateringer:
Abid Raja krever opprydding
Mener kommunen lures
Foreningen vil kontakte medlemmene
Oslo kommune: Full gransking
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Professorens latterlige innvandringsquiz
Foto: Scanpix
Folk som Thomas Hylland Eriksen burde få betalt av Frp.
Professor Thomas Hylland Eriksen har laget innvandringsquiz. Den som ikke klarer minst syv rette, bør ifølge professoren helst ikke delta i innvandringsdebatten.
Hylland Eriksen gir dermed ansikt til den arrogante besserwisserholdningen som har vært Fremskrittspartiets viktigste drivstoff i år etter år.
Det får jeg forhåpentligvis lov til å skrive siden jeg klarte syv rette på quizen.
Nå er det kanskje ikke det noe man skal legge særlig vekt på, for statssekretær Libe Rieber-Mohn mener flere av professorens fasitsvar er enten feil eller tvilsomme. Det gjelder for eksempel antallet med innvandringsbakgrunn og hvilke land de fleste kommer fra.
Men det virkelig komiske er at professoren som skal bestemme hvem som skal diskutere innvandring er den samme som i Dagbladet for et par uker siden uttalte følgende:
- I løpet av femten år har antallet innvandrere blitt doblet nesten uten at noen har lagt merke til det.
Og hvor i verden bor Thomas Hylland Eriksen? Jo, i Ullevål Hageby, kanskje Oslos fremste bastion for kritthvite, politisk korrekte professorer, forlagsredaktører og journalister.
Der kan altså Hylland Eriksen ferdes uten å se innvandrere (med mindre han har vaskehjelp) - mens han vurderer hvem som skal få diskutere innvandring.
Oppdateringer:
Nå har Abid Raja også laget innvandringsquiz
SSB: Rekordstor innvandring i fjor
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
