Are Slettan

Fulton Fish Market. (Foto: John Davisson)

Omvendt rasisme på fiskemarkedet. Er du hviting, betaler du mer for hvitting.

Rasediskriminering har ofte rammet folk som ikke er hvite, men her er en ørliten, og litt kuriøs, diskriminering av hvite.

Kathryn Graddy og George Hall fra Brandeis University i USA har ifølge Wall Street Journal studert  handelen på Fulton Fish Market i New York. De har funnet ut av hvite kunder betaler mer enn asiatiske kunder for hvitting (for den som måtte være i tvil: en fisk, av tilhengere kalt havets kylling).

Fiskeselgerne ser på kjøperen og forsøker å vurdere hvor prissensitiv vedkommende er. I snitt regner de med at asiatiske kunder pruter mer, og disse får derfor lavere priser.

Prisdiskriminering
Dette er, i alle fall tilsynelatende, et eksempel på prisdiskriminering, et fascinerende tema som man ser svært mange eksempler på når man først er oppmerksom på det.

Hva er riktig pris? For selgeren er riktig pris den høyeste prisen kjøperen er villig til å betale. Ved å ta høyere pris fra folk med høy betalingsvillighet og lavere pris fra folk med lavere betalingsvillighet, kan selgeren oppnå størst mulig overskudd.

Problemet er at dette er vanskelig å finne ut for selgeren. Man kan spørre, men mange kjøpere (de fleste?) vil bløffe og oppgi en lavere makspris enn den egentlige grensen.

I praksis har derfor mange varer og tjenester faste priser. Men samtidig ser vi at mange selgere forsøker å gjennomføre en viss grad av prisdiskriminering. Ofte går dette ut på å skille kunder med mye penger og lite tid fra kunder med lite penger og mye tid.

En kvalitet, to priser
Den som bruker tid på å gå på salg, kan handle identiske klær billigere. Rabattkuponger appellerer også til folk som er prisfølsomme.

I andre tilfeller gjør bedre tilgjengelighet at prisen blir svært mye høyere, for eksempel flaskevann på bensinstasjoner. Noen ganger er varene litt forskjellig, men knapt i en slik grad at det forsvarer prisforskjellen. Supermarkeder plasserer ofte dyre varer i øyenhøyde og vesentlig billigere varer høyt oppe og lavt nede i hyllene. Folk med lite tid og mye penger plukker varene som er foran nesen. Folk med mye tid og lite penger gjør bøy og tøy for å hente varer.

De billige varene har ofte påfallende stygg emballasje, igjen etter alt å dømme for å skille mellom kundenes betalingsvillighet.

Og formodentlig prutende asiater får altså kjøpt billigere hvitting. Prisdiskriminering kommer i mange former.

Eier Avinor, ødelegger for konkurrenter.

Det ligger an til kraftig trafikkvekst ved Moss Lufthavn Rygge, blant annet fordi Ryanair nå etablerer seg der. Dermed kan det kanskje bli overskudd for eierne, med Orkla og Olav Thon i spissen, etter store investeringer og underskudd.

Men så er det ett problem: Staten bestemmer hvor mye trafikk Rygge kan ha, og har satt et tak som Rygge-ledelsen mener er for lavt til å drive lønnsomt. Og gjennom Avinor eier staten også Rygges hovedkonkurrent, Oslo Lufthavn Gardermoen.

Og gjett hva: Hos Avinor synes man ikke noe om vekstplanene til den mye mindre privateide konkurrenten. Avinor-sjef Sverre Quale mener Gardermoen vil bli satt ti år tilbake hvis Rygge får utvikle seg fritt.

Quales argument er at overskuddet fra Gardermoen brukes til å kryssfinansiere ulønnsomme flyplasser i distriktene.

Konstruktivt å klage?
Rygge-sjef Pål Tandberg er ikke overbevist og vurdere å klage saken inn for konkurranseovervåkningsorganet ESA. Men statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet (som altså eier Rygges hovedkonkurrent) er «usikker på hvor konstruktivt det vil være» å bli klaget inn for ESA. 

Men det er ikke bare volumet på Rygge staten og Avinor legger seg bort i. Også prisingen er det staten (konkurrenten, altså) som bestemmer, og hos Avinor synes man, ikke overraskende, at det er en dårlig idé hvis Rygge presser ned prisnivået.

Kokkelimonkekonkurranse
Å drive butikk når markedslederen kan kan diktere ditt volum og dine priser, er kokkelimonkekonkurranse.

Eventuelle subsidier til distriktsflyplassene må kunne ordnes på en annen måte enn ved å hindre konkurranse for å la Gardermoen få melke kundene.

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter

Bård Eker. (Foto: Kjetil Mæland, Nettavisen)

Er det norske Saab-eventyret realistisk?

Det er fortsatt uklart om det er  hold i mediespekulasjonene om at en gruppe knyttet til norske Bård Eker vil overta Saab.

Eker er som kjent også inne som eier i den svenske ekstrembilprodusenten Koenigsegg, sammen med gründeren Christian von Koenigsegg.

Les mer hos NA24: - Saab er bare et skur

Hvis det er riktig, må man bare ta hatten av for en modig satsning. Og tidspunktet er åpenbart godt. Det er desperasjon på selgersiden og hos kreditorene til Saab, så en kjøper vil trolig kunne få fantastiske betingelser.

Koenigsegg og Saab?
Men foreløpig er det nok grunn til å avvente litt, i alle fall hva gjelder koblingen til Koenigsegg.

Det er vanskelig å se de store synergiene mellom Koenigsegg og Saab, bortsett fra når det gjelder profilering og PR.

Koenigsegg lager kanskje 10-20 biler i året. Saab har som mål å produsere 150.000 biler i året.

Det er neppe mye ved Koenigsegg som kvalifiserer til å drive Saab, som selvsagt har helt andre krav til logistikk, produksjon, organisasjon, markedsføring og så videre.

Det blir som å si at Odd Nerdrum har spesielle kvalifikasjoner for å starte malermesterfirma fordi han er flink med penselen.

Kan Saab stå alene?
Jeg er ingen bilekspert (og det er ikke falsk beskjedenhet), men det virker for meg som Saab faller mellom to stoler - verken luksus eller billig. Produksjonen er sannsynligvis ikke stor nok til å konkurrere i billigsegmentet, og etter det jeg forstår har produktutviklingen de siste årene vært for laber til å henge med i luksussegmentet, sannsynligvis preget av den vanskelige situasjonen hos eieren, General Motors.

De siste årene har Saab tapt store penger, og i det siste har salget vært katastrofalt, på grunn av usikkerheten rundt merkets fremtid.

Å snu Saab som selvstendig selskap virker mildt sagt ambisiøst. Men for all del: Ære være den som tør!

Oppdatering:
Eker: - Vi tror det er mulig

Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter