Skumle eksperimenter med unger

Foto: Scanpix
Kan komme til å lære gangetabellen.
Høyres Torbjørn Røe Isaksen og Ine Marie Eriksen Søreide har i Aftenposten foreslått noen nye skolegrep.
Det har vakt bestyrtelse i SV, som har mobilisert selveste partileder og finansminister Kristin Halvorsen for å vise hvor alvorlig saken er:
- Ikke la Høyre og Frp eksperimentere med ungene våre, sier Halvorsen til Aftenposten.
Og hva er det de to høyreskumlingene har foreslått? Spanskrør? Skammekrok? Salmepugging?
Forslagene
Her er de seks konkrete forslagene som ble gitt til Aftenposten, ifølge Torbjørn Røe Isaksen.
1. Flere kunnskapskonkurranser mellom klasser og skoler. Etter modell fra for eksempel KappAbel.
2. Ferdighetsknapper etter mønster fra idrettsmerkene eller svømmeknappen. Som "gangesertifikatet" i Oslo. Altså en symbolsk påskjønnelse for å oppnå læringsmål.
3. Mulighet for vgs. til å bruke "hederslister" - honor roll - for elever med gode faglige resultater. Ikke en rangering, men mulighet til å gi eks. et diplom eller annen påskjønnelse til de som har oppnådd ekstra gode resulter.
4. Tilbud om sommerskole til alle elever over hele landet. Både for de som trenger oppfølging og for de som trenger ekstra utfordringer.
5. Full åpenhet om skolens faglige resultater slik at utviklingen kan følges over tid (OBS: ikke offentliggjøring av individresultater).
6. Fritt skolevalg.
Eksperimentere med ungene?
Å kalle dette for å «eksperimentere med ungene våre» er ganske friskt fra et parti som sammen med storebror Ap har stått i spissen for det gigantiske eksperimentet som ble tredd ned over hodet på skolefolk på 1970-tallet.
På venstresiden var man skjønt enige om at eksperimentet var vellykket og at man hadde skapt verdens beste skolesystem. Da man et kvart århundre senere fant det for godt å måle effekten, falmet glansbildet raskt, og selv i SV ble det selvransakelse.
Hva er det egentlig Halvorsen tror vill skje med ungene hvis de nevnte forslagene - for eksempel et gangesertifikat som det man allerede har i osloskolen - blir utbredt?
Kanskje frykter hun skrekkvisjonen av høyreskolen som Rolf Reikvam, partifelle og daværende medlem av utdanninskomiteen, mante frem for noen år siden: - For å si det enkelt, vi kan få en skole hvor det er viktig å kunne gangetabellen.
Ja, det skulle tatt seg ut.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Tjener barnehagebarn mer?

Foto: Scanpix
Eller tuller forskerne?
Aftenposten hadde onsdag en sak om at jenter som gikk i barnehage på 1970-tallet i dag har høyere lønn enn sine medsøstre. Saken er også plukket opp av andre medier. I artikkelen, som er basert på en fersk studie, skriver Aftenposten følgende:
Generelt viser resultatene at det kan være en sammenheng mellom det å gå i barnehage og det å utdanne seg lenger. Dette har ført til at barna som gikk i barnehage i dag har bedre betalte jobber enn de som ikke gjorde det.
Særlig har dette gitt et positivt utslag for jenter, mens forskjellen på dem som gikk og ikke gikk, er mindre for gutter.
Åpenbare spørsmål
Slik saken er presentert i mediene, er det ikke rart at bloggere reagerte med skepsis. Både Iskwew og Hablog påpeker at det åpenbart kan være andre ting enn selve barnehageplassen som kjennetegnet familiene til barnehagebarn på 1970-tallet, for eksempel at mor trolig jobbet i en periode da mange kvinner var hjemmeværende.
Så jeg kontaktet Tarjei Havnes ved Univeritetet i Oslo, som har gjennomført studien sammen med Magne Mogstad hos Statistisk sentralbyrå.
Han påpekte at man i undersøkelsen har benyttet flere metoder for å korrigere for andre faktorer. I en e-post skriver han:
Vi er ute etter å måle troverdige kausale effekter. Derfor har det kanskje viktigste for oss vært å ta hensyn til uobserverbare kjennetegn ved barn som går i barnehage og foreldrene deres, i tillegg til at vi selvsagt tar hensyn til observerbare kjennetegn, som foreldrenes utdanning og alder, familiestørrelse, barnets kohort, kjønn, arbeidsmarkedet i kommunen i oppveksten, og liknende. Når vi studerer kommunene som bygde ut med de som ikke bygde ut direkte, er det (noe overraskende) små forskjeller, mellom dem, både hva gjelder politikk, befolkning, geografi og arbeidsmarked. Likevel, det *er* noen forskjeller, ikke minst i at de jo rent faktisk velger ulik barnehagepolitikk. For å ta hensyn til karakteristika som vi ikke kan observere, men som kan ha betydning for barnets utfall, har vi tre tilnærminger:
1. Forskjeller-i-forskjeller tar ut alle nivåene: Ved å se på forskjellene mellom utfallene til barn som begynte i skolen før utbyggingen av barnehager og barn som var i barnehagealder etter utbyggingen, og så sammenlikne denne forskjellen mellom kommuner som bygde ut barnehager og kommuner som ikke bygde ut, tar vi hensyn til alt som er felles mellom 1) barn fra kommuner som bygde ut/ikke bygde ut, og 2) barn fra samme kohort. Effekten vi måler gjenspeiler altså merøkningen i f.eks. utdanning fra eldre til yngre kohorter i kommuner som bygde ut sammenliknet med kommuner som ikke bygde ut. (Beklager at dette blir litt tungt. Se også Reges kronikk.)
2. I tillegg tar vi hensyn til alt som er felles for barn fra samme kommune.
3. Til slutt undersøker vi også om vi finner liknende effekter når vi bare sammenlikner søsken der den ene er for gammel til å ha hatt utbytte av reformen og den andre er ung nok til å ha hatt utbytte av den. (Vi kontrollerer altså for alt som er felles ved barn fra samme familie.)
Vi gjør også mange tester for å se om resultatene er robuste, blant annet ved å tillate kommunespesifikke trender i utfallene, alternative måter å dele inn kommunene på, tar ut de største byene, og kontrollerer for flytting mellom kommunene. Resultatene er konsistente i disse testene.
I sum: Det vi måler ser, så godt vi kan se, ut til å måle effekten av barnehage. Resultatene er i tråd med funn fra svært troverdige studier i USA, hvor man har fokusert på programmer for trengende barn i store byer. Vår studie viser at disse funnene ser ut til å kunne generaliseres også til mer gjennomsnittlige barn i Norge. Det viktigste vi finner, syns vi selv, er en sterk positiv effekt på utdanning: en økning på ca. 0,35 år per barnehageplass, spesielt stor for barn av lavere utdannete mødre. Vi antar at dette er den viktigste driveren på lønnseffektene, som er størst i bunn og i midten av lønnsfordelingen, og mer spesifikt for jenter. I tillegg ser vi at barna utsetter stiftelse av familie og barnefødsler.
Jeg skal på ingen måte gi meg ut på noen faglig vurderingen av studien, men dette er seriøs samfunnsforskning, og man har selvsagt forsøkt å unngå de klassiske feilkildene.
Umulig å vurdere
Dette leder til et lite hjertesukk: Stadig blir forskning presentert i mediene på en slik måte at man egentlig blir nødt til å gjøre som meg og kontakte forskerne for å vurdere om dette er seriøs forskning eller tulleforskning. Det er litt tungvint.
Ikke minst når det er oppdragsforskning som presenteres - gjerne i eksklusive oppslag - blir man som leser ofte sittende igjen med dyp skepsis, mange spørsmål og få svar.
Jeg er journalist selv, så jeg skjønner jo at forbehold og nyanser blir borte i en relativt kort avisartikkel, men når saker legges ut på nett, burde det være en smal sak å lenke til mer utdypende materiale.
Derfor: Her er studien.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Rått om mobbing
Det ganske kjedelige innlegget er skrevet av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og handler om at tall fra Elevundersøkselen 2009 viser at det er blitt litt mindre mobbing i skolen. I 2005 sa 24,7 prosent av elevene at de hadde opplevd å bli mobbet. I 2009 var tallet 23,3 prosent.
Solhjell skriver:
Tala er positive, men må ikkje bli ei sovepute. Difor har vi underteikna eit nytt manifest mot mobbing med ei rekke satsingar for å revitalisere arbeidet mot mobbing.
Det andre innlegget handler ikke om prosenter og manifester, men om en oppvekst preget av mobbing. Det er av bloggeren Ida Jackson (Virrvarr på nettet). Hun har skrevet et bidrag til en bok om mobbing. Noen utdrag:
Når jeg henger opp jakken min på en knagg, går alle jentene bort og flytter alle jakkene sine én knagg bort fra min, slik at det blir luft mellom mitt og deres. Hvis noen er nær meg i friminuttet, må de kaste vanten sin i søpla. Hvis noen skal være ekle mot en kamerat, tar de lua hans og gnir den i ansiktet mitt.
...
Jeg fikk mensen da jeg var ti. En av jentene i klassen fant det ut og skrev «Ida har mensen» på veggen med sprittusj.
...
Det første selvmordsforsøket fant sted i slutten av sjetteklasse. Ingen fikk vite noe. De andre fant sted med ujevne mellomrom.
Jacksons kritikk av lærerne er nådeløs. Dels mobbet de selv, dels tok de ikke grep.
Et par av lærerne mobbet meg også, gymlæreren spesielt. «Dåkker tar ikkje armhevinga med knærne i, med mindre dåkk e så tjokk og lat som ho Ida!» «Ka e det du har gjort med håret ditt? Det e jo heilt forjævlig! Æ må få lov til å si at du sjå støgg ut når du sjår støgg ut?»
...
Det var aldri noe opplegg, mobbingen fikk aldri konsekvenser, mobbernes foreldre ble aldri koblet inn, mine foreldre ble aldri koblet inn.
Hvis Solhjell vil vise handlekraft i kampen mot mobbing, kan han jo finne frem til denne gymlæreren - og gi vedkommende litt uønsket publisitet. Eller sparken.
Les resten her.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Følg meg på Twitter
Drit i kvaliteten, bare det er offentlig
SVs landsmøte vedtok i helgen (mot partiledelsens stemmer) at private skolealternativer skal avvikles.
Forslaget er blitt møtt med hard kritikk. Blant annet mener Asbjørn Eide, tidligere leder av Institutt for menneskerettigheter, at et forbud mot privatskoler er i strid med FNs menneskerettserklæring, hvor det står at foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
- Det SV har vedtatt går for langt i forhold til internasjonale menneskerettigheter. Det er på det rene at staten er forpliktet til å akseptere eksistensen av private skoler, sier Eide til VG Nett.
Dessuten kan det jo tenkes at den offentlige skolen har godt av at det finnes alternativer. De siste årene har det vært mye diskusjon om kvaliteten på norsk skole, ikke minst på grunn av resultatene av internasjonale tester.
SVs svar er altså mer av det samme. Formodentlig betyr det at man mener at den offentlige skolen ikke har noe å lære av alternativer, av mangfoldet som ligger i at noen forsøker å gjøre ting annerledes.
På 1970-tallet ble norsk skole markant lagt om, bort fra kunnskapsfokus og tradisjonell klasseromsundervisning. Og allerede i 1975 ble det konkludert: - Norge har nå verdens beste skolesystem.
Den konklusjonen er nok mer omdiskutert i dag, men i SV lever den tydeligvis i beste velgående.
Oppdatering: Venstre mener SVs krig mot friskolene viser at Senterpartiet bør vende tilbake til sentrum.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Trompeten som kjønnssymbol

Tenker du på kjønn nå, har du nok en fremtid som forsker.
Man kan forske på så mangt så lenge staten betaler.
Et forskningsprosjekt har ført til reaksjoner i Sverige. Det dreier seg om musikkvitenskapsprosjektet Trumpeten som genussymbol - om manligt och kvinnligt kring trumpeten/trumpetare i tid och rum
Matematikeren Tanja Bergkvist er ikke begeistret over at prosjektet er tildelt over en halv million i finansiering over en treårsperiode, og spør i et debattinnlegg om dette er vitenskap eller galskap.
Noen høydepunkter fra prosjektbeskrivelsen:
Den övergripande frågeställningen är att undersöka vilka mekanismer och sociala och kulturella sammanhang i tid och rum som gestaltas, skapas och återskapas genom trumpeten som genussymbol. För att kunna utkristallisera dessa, blir det nödvändigt att problematisera begreppen manligt och kvinnligt och undersöka närmare de föreställningar, som är verksamma och skapar trumpeten som markör för manlighet.
Ikonografiska studier ska vara ett sätt att komma åt symboliska laddningar kopplade till trumpeten. Jag kommer då dels att undersöka i vilka positioner trumpeten och trumpetarna framställs, dels vilka attribut man väljer att bifoga instrumentet i olika framställningar ... .
Vilken klang i trumpetens breda klangspektrum blir till norm och vilken klang uppfattas som avvikande och kallas för kvinnlig respektive manlig?
Og det gjøres klart at det er på høy tid at trompeten som kjønnsymbol blir forsket på:
Någon liknande studie har inte tidigare gjorts. Genusperspektiv har länge inte tagits i beaktning inom trumpetforskningen.
Det beste av alt er at prosjektet åpner for nye innfallsvinkler i den videre trompetforskningen:
Genom att i tillägg till ett musikhistoriskt perspektiv, även tillämpa sociologiska metoder och ett genusperspektiv kommer projektet att bidra till nya infallsvinklar inom forskningsfältet.
Selv de av oss som mener utdannelse og forskning er viktig, kan av og til bli i tvil.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Stopp sytingen, ta fastrente

Du trenger ikke være god i matte for å se at Lånekassens fastrentetilbud er historisk lavt. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Nytt fastrentetilbud fra Lånekassen bør få slutt på klagesangen.
Jeg har tidligere skrevet om den utidige sutringen over renten fra Statens lånekasse for utdanning. Studentorganisasjoner og ungdomspolitikere er eksperter på å komme med utspill i de korte periodene da studierenten er høyere enn nivået på boliglån fordi sistnevnte justeres raskere.
Sutrerne sier aldri noe når denne tregheten gjør at studierenten er lavere enn boliglånsrentene. De sier heller ingenting om de store fordelene ved studielån som gjør at sammenligningen med boliglån er fullstendig misvisende.
Og de lot heller ikke høre fra da Lånekassen mandag offentliggjorde tidenes laveste fastrentesatser. Tilbudet er lavere enn det du får for de beste boliglånene.
Kommersielt bedre?
Under hylekorets siste opptreden for et par-tre måneder siden, slengte til og med Forbrukerrådet seg på med en nokså falsk annenstemme, og mente man burde revurdere hvordan Lånekassen skaffer seg penger.
- Hadde det vært en kommersiell bank, en bank med reell konkurranse, så hadde man hatt et mer fleksibelt system, sa da direktør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.
Det Jensen og alle hylerne selvsagt vet, men ikke sier, er at hvis Lånekassen hadde vært en kommersiell bank, ville studierenten vært mye høyere.
Derfor er det også litt misvisende når man sier at studierenten er markedsstyrt, slik også Lånekassen uttrykker det. Det er riktig at studirenten er basert på markedet for statslån, men påslaget på toppen (1 prosentpoeng) representerer ingen markedspris. Det er altfor lavt.
Et studielån gis til unge folk uten etablert kreditthistorikk, uten sikkerhet i fast eiendom eller kausjon. Det gis fritak for både renter og fradrag under studiene. Man kan få betalingsutsettelse og endog rentefritak av sosiale og økonomiske grunner. Lånet har innebygd gjeldsforsikring.
Likevel er renten over tid like lav som eller lavere enn de aller beste boliglånene. Studierenten er altså subsidiert fordi man vil stimulere folk til å ta utdannelse.
Tidenes laveste
Mandag kom det imidlertid en melding som den som uansett er misfornøyd med studierenten, bør merke seg. Lånekassen offentliggjorde nye fastrentesatser fra 1. april.
Du kan nå binde renten slik:
3 år: 3,5%
5 år: 4,0%
10 år: 4,7%
Disse historisk lave rentene er satt med utgangspunkt i markedsrentene for statsobligasjoner i februar. Du finner neppe boliglån med så lav rente uansett hvor god sikkerhet du har.
Og det blir enda litt bedre. Lånekassen lar deg nemlig vente helt til 10. april med å bestemme deg for om du vil binde renten på disse lave nivåene. Da vet du både hvordan markedsrentene har gått i mellomtiden og du vet hvordan Lånekassens flytende rente blir fra sommeren (den blir nemlig fastsatt lenger i forveien).
Men for deg som syter og klager hver gang studielånsrenten henger litt etter fallende boliglånsrenten, er jo valget lett: Bind renten på et historisk lavt nivå og, så slipper du å irritere deg over at rentene av og til henger etter boliglånsrentene. Dessuten slipper vi andre å irritere oss over klagesangen din.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Syting om studielån

La oss slippe den rituelle jamringen over at studierentene faller saktere enn boligrentene. (Fotomontasje: TV 2 Interaktiv)
Slutt med klagingen. Studielånsrenten er svært gunstig.
Dagbladet har kokt suppe på en av de mest utkokte spikrene, nemlig rentenivået i Statens lånekasse for utdanning. Mens studierenten er 6,8 prosent, kan du nå få 4,10 prosent i bankene, melder avisen. Ingvild Reymet i Norsk studentunion mener, oppskriftsmessig nok, at studierenten er for høy.
AUF-leder Martin Henriksen har også kastet seg på bølgen, med en Facebook-gruppe om saken. Henriksen synes Lånekassens rentepolitikk er uforståelig.
Også Forbrukerrådet har gått ut og krevd ekstraordinært rentekutt.
Svært gunstige lån
Dette er patetisk ungdomsfrieri, og alle vet det.
La oss ta det viktigste først: Betingelsene fra Statens lånekasse er svært gunstige for låntager. Sammenligningen med boliglån er fordreid og misvisende.
La oss så se på detaljene: Statens lånekasse tilbyr flytende og fast rente. Begge deler fastsettes basert på statslån med tilsvarende rentebinding som studielånet. Så legges det en margin på 1 prosentpoeng på toppen for å dekke administrasjon og tap.
Endringene gjøres hver tredje måned. Det siste betyr at når renten på statspapirer faller brått, som nå, blir studierentene midlertidig høyere enn de beste boliglånsrentene. Men det betyr også at det motsatte skjer når renten på statspapirer stiger. Da blir studierentene midlertidig liggende lavere enn boligrentene. Men dette er altså midlertidig effekter.
Over tid jevner det seg ut, og Dine Penger har påvist at studielånsrentene jevnt over faktisk har ligget litt lavere enn boliglånsrentene.
Epler og pærer
I tillegg sammenlignes epler og pærer. De beste boliglånsrentene er basert på bunnsolid pant i fast eiendom, eventuelt kombinert med kausjonist, og er dermed lite risikable. Til sammenligning gis studielån uten sikkerhet, gjerne til unge folk uten etablert kreditthistorikk. I tillegg, og det er viktig, gir studielånet gratis gjeldsforsikring, noe man ellers må betale for.
En markedsmessig studielånsrente ville vært mange prosentpoeng høyere enn dagens nivå. Renten er med andre ord subsidiert.
Hvor mye?
I tillegg later sutrerne som dette er et mye større problem enn det er.
Det er som sagt bare i perioder med kraftig fallende rente at det blir vesentlig og ugunstig forskjell på boliglånsrenten og studielånsrenten.
Ser vi på Dine Pengers tall for utviklingen siden 1997, skjer dette sjelden. Hvis vi sier at det hvert femte kvartal oppstår et slikt gap på 2 prosentpoeng, vil det si at en person med et relativt stort studielån på 300.000 kroner, hvert femte kvartal må betale 1.080 kroner ekstra (når skatteeffekten er medregnet). Og mellom hver slik situasjon vil man jevnt over ha fått tilbake pengene i perioder med stigende markedsrenter.
Kan binde renten
Den som absolutt vil unngå dette, kan dessuten binde studielånsrenten. Blir rentenivået liggende der det er nå ut februar, vil du fra neste kvartalsskifte kunne få fastrente i tre år på rundt 3,4 prosent, i fem år på rundt 3,9 prosent eller i ti år på rundt 4,7 prosent. Du klarer neppe å få så lav boliglånsrente nå.
Og her dukker det opp enda en bitteliten fordel med Lånekassen, for fastrentebetingelsene fastsettes også med et etterslep. For eksempel blir fastrentetilbudene for andre kvartal fastsatt basert på markedsrentene i februar, og du kan vente helt til i begynnelsen av april med å velge om du vil binde renten.
Hvis markedsrentene brått stiger, lar altså lånekassen deg gå inn på fastrentelån basert på rentenivået for et par måneder siden. Det får du ikke i bankene.
Lånekassen tilbyr svært gunstige lån uten krav til pant eller kaussjon og med gratis gjeldsforsikring, slik at du kan skaffe deg en utdannelse som øker sjansen for at du får en godt betalt og interessant jobb.
Nei, det er ikke synd på deg.
Få denne bloggen som RSS-feed
Få NA24s nyhetsbrev som e-post
Matte lyspunkter

(Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Norske elever er blitt litt mindre elendige i matematikk.
Tirsdag kom resultatene fra den internasjonale undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS).
Her måler man ferdighetene innen matematikk og naturfag i fjerde og åttende klasse.
Hos Bt.no kan du selv teste deg på ti TIMSS-oppgaver.
Svake resultater på denne og på PISA, en annen undersøkelse, har bidratt til debatt om det faglige nivået i på norsk skole.
- Snudd
Årets TIMSS-undersøkelse viser de første tegn til fremgang i Norge. - Pila har no snudd, og norske elevar lærer meir, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Det er riktig at fjerdeklassingene gjør det bedre enn før innen både matematikk og naturfag. Men for åttendeklassingene er bildet blandet. De gjør det bedre i matematikk, men dårligere i naturfag. Den siste målingen er gjort i 2007, den forrige i 2003.
Men selv om det oynes tegn til fremgang, er TIMSS først og fremst en dom over en mislykket del av norsk skole. Til tross for store ressurser scorer Norge under snittet av landene på begge klassetrinn, både når det gjelder matematikk og naturfag.
Man må ha ekstremt lave forventninger for å si seg fornøyd med situasjonen.
Ingen på høyeste nivå
Ser man på matematikk, plasseres null prosent (under 0,5 prosent) av norske åttendeklassinger på det høyeste av fem ferdighetsnivåer. I Japan er én av fire på dette nivået.
Bare 10 prosent av norske åttendeklassinger klarer en enkel ligning som denne:
I Zedland brukes likningen y = 4x + 30 til å beregne prisen for å sende en vare. x står for vekten i gram og y for prisen i zed. Hvor mange gram kan du sende hvis du har 150 zed? Svaralternativer: 630, 150, 120 og 30.
Ved tilfeldig gjetting ville altså 25 prosent svart riktig.
Hvor er fremtidens ingeniører, forskere, aktuarer eller finansanalytikere? Og hvor er fremtidens matematikklærere?
De svake er også svake
Så kunne man kanskje trøstet seg med at norsk skole i det minste var god til å løfte de svakeste elevene. Men det er også uvanlig mange norske åttendeklassinger på det laveste av de fem nivåene.
Nesten halvparten av åttendeklassingene klarer ikke å finne ut hvor mye de sparer hvis de får 30 prosent rabatt på et klesplagg til 60 kroner
Høy lønn krever høy kompetanse
Det er selvsagt mange nyanser og innvendinger mot slike målinger. Andre fag enn de målte er også viktige. Det samme er fantasi, selvstendighet og entusiasme.
Alle trenger ikke kunne matematikk og naturfag på høyt nivå, men noen må kunne det. Og i et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv må nesten alle ha basisferdigheter, for eksempel når det gjelder prosentregning.
Norge har et av verdens høyeste lønnsnivåer. Det kan over tid bare opprettholdes hvis norske arbeidstagere også er blant verdens mest kompetente.
Det er i ytterste konsekvens også et demokratisk problem hvis store grupper ikke behersker enkle verktøyer for å vurdere tall og statistikk.
